Ivan Krylov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ivan Krylov
Eggink-Portrait of Ivan Krylov.jpg
Født2. februar 1769 (juliansk)
Moskva
Død9. november 1844 (juliansk) (75 år)
St. Petersburg
Gravlagt Tikhvin gravlund
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Språkforsker, lyriker, skribent, journalist, fabulist, dramaturg, forlegger, oversetter, barnebokforfatter
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelse 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen

Karl Brjullov: Portrett av Ivan Krylov, 1839
Maleri fra 1857 av Andrej Popov inspirert avKrylovs fabel Demjans fiskesuppe, Det russiske museum i St. Petersburg.

Ivan Andrejevitsj Krylov (russisk: Иван Андреевич Крылов; født 13. februar 1769 i Moskva i Russland, død 21. november 1844 i St. Petersburg) var en russisk fabeloversetter og -dikter som ble svært populær i Russland. Han skrev over 200 fabler, mens han hadde virke som lavere embedsmann, huslærer og bibliotekar i St. Petersburg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Krylov ble født i Moskva, men tilbragte sine tidlige år i Orenburg og Tver. Han var sønn av en lavættet, men distingvert arméoffiser og mistet faren sin tidlig.[trenger referanse] Han fikk en begrenset oppdragelse og opparbeidet seg med tiden betydelige språkkunnskaper.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I en alder av 16 år fikk han ansettelse i St. Petersburg og innledet sin litterære bane samme år ved å forfatte teksten til en komisk opera. Senere viet han seg til satirisk publisistisk virksomhet i Jonathan Swifts stil og utgav to tidsskrifter 1792-93, som imidlertid begge snart ble inndratt av sensuren. Krylov publiserte her fortellinger som Pokhvalnaja retj v pamjat moemu dedusjke (1792). Deretter forsvant Krylov for 12 års tid fra litteraturen.[1]

I årene 1805-1810 oversatte han fabler av Jean de La Fontaine fra fransk til russisk. I napoleonstiden skrev Krylov to komedier som hadde fremgang, men hans egentlige område ble fra 1805 fabeldiktningen. I 1806 debuterte han med sine egne fabler.

Det finnes ingen moral i Krylovs fabler, men han gjorde ofte narr av byråkrati, korrupsjon og slektshovmod.[trenger referanse] En av hans fabler handler om gjess som setter nebbene i været og ikke ville ble slaktet, ettersom forfedrene hadde kaklet på Capitol og reddet Roma fra gallerne. En i russiske sammenhenger velkjent og ofte anført fabel er den om svanen, gjedden og krepsen (Лебедь, Щука и Рак, 1814) som ikke klarte å samarbeide.

Krylovs språk er folkelig, rikt og treffsikkert.[trenger referanse]

Verk på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Fabler, 1978

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 190-91.