Viktor Vasnetsov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selvportrett, 1873.

Viktor Mikhajlovitsj Vasnetsov (russisk Виктор Михайлович Васнецов) {født 3. maijul./ 15. mai 1848greg. i landsbyen Lopjal i Vjatka-guvernementet, død 23. juli 1926 i Moskva) var en russisk kunstmaler som spesialiserte seg på mytologiske og historiske emner. Han ble regnet for å være en nøkkelperson i oppvekkingsbevegelsen i russisk kunst. Også hans yngre bror, Apollinarij Vasnetsov, var en fremragende kunstmaler.

Viktor Vasnetsovs far, en landsbyprest, var en godt utdannet mann med interesser i naturvitenskap, astronomi og kunstmaling. Bestefaren var ikonmaler. I et senere brev til Vladimir Stasov, uttalte Vasnetsov at han «hadde levd mellom bondebarn og likte dem, ikke som en narodnik, men som en venn».

Vjatka[rediger | rediger kilde]

Fra han var ti år gammel gikk Vasnetsov på skole i Vjatka. Mens han gikk på skolen, arbeidet han også for en ikonselger som drev butikk i hjemtraktene. Han hjalp en landflyktig polsk kunstmaler, Michał Andriolli, med å male fresker i Aleksandr Nevskij-katedralen i Vjatka.

Etter å ha bestått eksamen ved skolen og gått et kurs i maling, bestemte Vasnetsov seg for å flytte til St. Petersburg for å studere kunst. Han auksjonerte vekk to malerier han hadde laget, for å skaffe nok penger til turen til den russiske hovedstaden.

«På flyttefot», 1876

St. Petersburg[rediger | rediger kilde]

I august 1867 begynte Vasnetsov på St. Petersburgs kunstakademi. Tre år senere gjorde realismemalerne opprør mot den herskende akademistilen i russisk kunst og dannet Peredvizjniki-bevegelsen som motsvar. Vasnetsov hadde utviklet vennskap med lederen av Peredvizjniki, Ivan Kramskoj, og omtalte han som sin lærer. Han kom også i et nært forhold til medstudenten Ilja Repin, et senere, fremstående medlem av Peredvizjniki.

Vasnjetsov, som senere først og fremst skulle bli knyttet til historiske og mytologiske motiver, holdt seg langt unna slik kunst i sine læreår. For den grafiske komposisjonen «Kristus og Pontius Pilatus. Fremfor menneskene.» ble han tildelt en sølvmedalje av kunstakademiet. Tidlig i 1870-årene utførte han mange kobberstikk som skildret samtidens hverdagsliv. To av dem («Landsens bokselger» fra 1870, og «Gutt med en flaske vodka» fra 1872) ble vist ved verdensutstillingen i London i 1874. Stikket ble påskjønnet med bronsemedalje.

På samme tid begynte han å lage sjangermalerier i olje. Arbeider som «Bondesangere» (1873) og «På flyttefot» (1876) ble vel mottatt av de kretser og miljø i det russiske samfunn som næret demokratiske tanker og framtidshåp.

«Akrobater», 1877

Paris[rediger | rediger kilde]

I 1876 inviterte Repin Vasnetsov til å bli med til Paris og Peredvizjnikikolonien der. Mens han bodde i Frankrike, studerte Vasnetsov klassiske og samtidige kunstmalerier, så vel som akademistil som impresjonistisk malemåte. I denne perioden malte han «Akrobater» (1877), laget trykk, og stilte ut noen av verkene sine på Salongen.

Under oppholdet i Paris ble han fascinert av temaer i folkediktingen og startet å arbeide på «Ivan Tsarevitsj ridende på en grå ulv» og «Ildfuglen». Vasnjetsov var en modell for Sadko i Repins kjente maleri «Sadko i det underjordiske kongeriket». Etter et år returnerte han til Russland og bosatte seg i Moskva.

Moskva[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1870-tallet konsentrerte Vasnetsov seg om å illustrere russisk folkedikting og russiske heltedikt, han utførte da noen av sine mest kjente arbeider: «En ridder ved korsveiene» (1878), «Fyrst Igors slagmark» (1878), «Tre prinsesser av det underjordiske kongeriket» (1879–1881), «Det magiske teppet» (1880) og «Aljonusjka» (1881).

«Det magiske teppet», 1880

Disse verkene var lite påaktet i kunstnerens levetid. Mange radikale kritikere underkjente dem, de mente bildene brøt for mye med Peredvizjniki-gruppens prinsipper for hva som var realisme. Til og med en så fremstående kunstkjenner som Pavel Tretjakov avslo å kjøpe dem.

Interessen for Vasnjetsovs malerkunst skulle øke på utover i 1880-årene, da han vendte seg mot religiøse emner. Han utførte blant annet en serie med ikoner til Abramtsevo-godset, eid av den mektige kunstpatronen Savva Mamontov.

Kiev[rediger | rediger kilde]

I perioden 1884-1889 var Vasnjetsov hyret inn for å male fresker i Volodymyrskatedralen i Kiev. Det var en utfordrende oppgave, ettersom fremstillingen sto i kontrast til både russiske og vest-europeiske tradisjoner for hvordan religiøse motiver skulle være. Kunstkritikeren Vladimir Stasov stemplet bildene som helligbrøde og lek med de religiøse følelsene i det russiske folk. En annen kjent kritiker, Dmitrij Filosofov, refererte til disse freskene som: «den første broen over 200-årsgapet som skiller ulike klasser av det russiske samfunnet».

Mens han bodde i Kiev ble Vasnjetsov venn av Mikhail Vrubel, også han var opptatt med utsmykkingen av katedralen. Den yngre Vrubel lærte en hel del av Vasnjetsov. Her i Kiev sluttførte Vasnjetsov verket «Ivan Tsarevitsj ridende på en grå ulv» og tok til å arbeide på sitt mest berømte maleri, «Bogatyrene».

I 1885 reiste han til Italia. Der arbeidet han med kulissene og kostymene til en oppsetting av Nikolaj Rimskij-Korsakovs opera «Snøjenta».

«Bogatyrene», 1898

Senere år[rediger | rediger kilde]

De påfølgende to tiårene var produktive for Vasnetsov, men de fleste av hans senere malerier ble ansett for å være av annenrangs interesse. I stadig større grad var han opptatt med annen kunst- og kulturproduksjon.

Vasnetsov ble allerede i 1882 hyllet for arkitekttegningene til en ny kirke i Abramtsevo (1882), utført i fellesskap med Vasilij Polenov. Mot avrundingen av hundreåret forfinet Vasnetsov sitt arkitektoniske stempelmerke av russisk renessansestil. I 1894 tegnet han sitt eget herskapshus i Moskva. Den russiske paviljongen ved verdensutstillingen i Paris fulgte så i 1898. Til sist, i 1904, tegnet Vasnjetsov fasaden til det mest kjente av sine eventyrstilbygg, Tretjakovgalleriet.

Mellom 1906 og 1911 arbeidet Vasnjetsov med å forme mosaikken til Aleksandr Nevskij-katedralen i Warszawa. Han og broren Apollinarij samarbeidet i 1907 om å forme kulisser og kostymer til premieren på en annen av Rimskij-Korsakovs operaer, Sadko. Og i 1910 fikk han i oppdrag å tegne en ny uniform til det russiske militære, den såkalte bogatyrka, et hovedplagg til den russiske armeen.

Vasnetsov fikk i 1912 en adelstittel av tsaren, Nikolaj II. To år senere tegnet han et tollfrimerke som skulle samle inn midler til krigsskadde i den nylig påbegynte verdenskrigen.

Tollfrimerke til inntekt for krigsskadde i første verdenskrig, 1914

Vasnetsov kom til å fungere som bestyrer av Tretjakovgalleriet, ettersom han overlot en større del av sine inntekter til museet. Faktisk ble en større del av kunstsamlingen skaffet gjennom midler Vasnetsov ga institusjonen. Etter oktoberrevolusjonen var han en pådriver for å flytte en del religiøse malerier (særlig de av Aleksandr Ivanov) fra kirkene i Moskva til Tretjakovgalleriet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]