Nikolaj Ge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolaj Ge
1890. Nikolaj Alexandrowitsch Jaroschenko 009.jpg
Nikolaj Jarosjenko:«Portrett av Nikolaj Ge», 1890
Født15. februar 1831 (juliansk)
Voronezj
Død1. juni 1894 (juliansk) (63 år)
Q4522107
Barn Piotr Gay, Nikolaï Gay
Yrke Maler, universitetslærer
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet

Nikolaj Nikolajevitsj Ge (russisk: Николай Николаевич Ге; født 15. februarjul./ 27. februar 1831greg. i Voronezj, død 1. junijul./ 13. juni 1894greg. i Livanovsk Tsjur i Ukraina) var en russisk kunstmaler av fransk herkomst. Han var like kjent som historiemaler som portrettmaler. Verkene hans hører inn under realismen.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I 1847 startet Ge på et studium ved universitet i Kiev, og innen et år var gått flyttet han over til universitetet i St. Petersburg. I tidsrommet mellom 1850 og 1857 studerte han ved Det keiserlige kunstakademiet. Med et stipend fra akademiet reiste han i 1857 til Italia. Der holdt han til de neste tolv årene og benyttet tiden til å studere både antikk kunst og renessanse-kunst. En stund i 1863 hadde han stilling som professor på kunstakademiet i St. Petersburg.

«Peter den store forhører tsarevitsj Aleksej Petrovitsj», 1871

Historiemaling[rediger | rediger kilde]

I 1870 var Ge en av grunnleggerne av Peredvizjniki-bevegelsen. Han tok også del i gruppens utstillinger. Etter at han kom tilbake til Russland vendte han seg bort fra hovedtemaet han hadde arbeidet med inntil da, nemlig bilder med tema fra evangeliene. I stedet lot han seg engasjere av historiske, russiske emner. Et maleri av Peter den store som forhører tronfølgeren er det mest kjente av verkene med historiske motiv.

Religiøsitet[rediger | rediger kilde]

Ge var tiltrukket av den russiske forfatteren Leo Tolstojs religiøse og filosofiske ideer og forestillinger. Han ble en nær venn av Tolstoj. Ge kjøpte en mindre gård (khutor) i Tsjernigov-guvernementet (i dagens Ukraina). Fra 1876 levde Ge på eiendommen sin i Ukraina, hvor han søkte å følge Tolstojs kall om å leve et enkelt bondeliv.

I 1880-årene vendte Ge tilbake til sitt første hovedtema, fremstillinger av religiøse, kristne tema. Disse maleriene vakte hissige diskusjoner da de ble fremvist. Han mottok mest anerkjennelse frå liberale kunstkritikere, konservative kritikere anså mange av verkene for å være blasfemiske. Enkelte verk ble det forbud mot å vise fram. «Hva er sannhet? Kristus og Pilatus» var et av maleriene som det ikke var lov å vise frem.

«Hva er sannhet? Kristus og Pilatus», 1890

Portretter[rediger | rediger kilde]

Ges malerier er i den realistiske stilen. De er preget av dyp, psykologisk innsikt. Hans tidligste verk viser påvirkning fra maleren Karl Brjullov. Blant de portrettene han malte finner man avbildninger av Mykola Kostomarov (1870), Tolstoj (1882) og Mikhail Saltykov. Et selvportrett stammer fra årene 1892/1893.

Verk som har forsvunnet[rediger | rediger kilde]

Mange av Ges malerier ble etter hans død deponert hos en rik kvinne fra Sveits. Disse maleriene forsvant og det er få av dem man vet hvor er i dag. Et av de forsvunne bildene ble regnet som hans «magnum opus»; «Korsfestelsen».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]