Fjodor Sjaljapin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fjodor Sjaljapin
Feodor Chaliapin signed.jpg
Født13. februar 1873
Kazan
Død12. april 1938 (65 år)
Paris
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården, Batignolles Cemetery
Ektefelle Iola Tornagi
Barn Boris Chaliapin, Fjodor Sjaljapin
Beskjeftigelse Sanger, operasanger, skuespiller
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen, Den russiske republikk, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjet-Russland
Utmerkelse 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, Æreslegionen, Order of noble Bukhara, Q56634793
Signatur
Fjodor Sjaljapins signatur

Fjodor Sjaljapin
Boris Kustodjev: Fjodor Sjaljapin, 1921

Fjodor Ivanovitsj Sjaljapin (russisk: Фёдор Иванович Шаляпин, født 13. desember 1873 i Kazan i Russland, død 12. april 1938 i Paris) var en russisk operasanger. Sjaljapin var den mest feirede bassangeren i verden i første halvdel av 1900-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Foreldrene til Fjodor Sjaljapin var fattige bønder. Han fikk ingen regelbunden skolegang og bare i liten grad musikals trening. Men han fikk en åpning og trening i og med at han ble kirkekorsanger.

Sanger[rediger | rediger kilde]

År 1894 debuterte han i Tbilisi som yppersteprest i Giuseppe Verdis opera Aida, og spilte senere rollen på Mariinskijteateret i St. Petersburg. I 1896 ble han invitert til eni privatdrevet operascene i Moskva, der han framstilte hovedrollene i Boris Godunov og Ivan den grusomme.

I 1901 reiste Sjaljapin til Vest-Europa. Han sang så på operascenen La Scala i Milano, og fra 1907 ved operahuset Metropolitan i New York City. Her fikk han ikke den helt store suksessen og reiste derfor i 1908 til operaen i Paris. De kommende årene var han engasjert på de store scenene i Moskva og St. Petersburg.

Sjaljapin reiste på turne rundt om i Sovjetunionen siste gang i 1921. Siden turnerte han ikke der, ettersom han mislikte det nye politiske maktapparatets fremferd. En opptreden i New York samme år fekk store følger. Han ble da værende i byen og sang der i seks sesonger. År 1926 reiste han på turne i Australia, før han forflyttet seg til Covent Garden i London.

Ved sidan av sitt russiske repertoar framstilte han Mefistofeles i Faust, Don Basilio, Leporello i Don Giovanni og kong Filip i Don Carlos av Verdi. Sjaljapin var ein kjempestor kar og sang med ein mørk, kraftfull bass. Han var en av de første sangerne som la vekt på å gi en dypere psykologisk forståelse av de figurene han framstilte i operaene. Hans fremste egenskap som sanger var den dramatiske intensitet han fremkalte, som lenge bare Maria Callas og få andre oppnådde.

I 1910 fikk Sjaljapin i Monte Carlo hovedrollen i urfremføringen av Don Quixote av Jules Massenet. I 1933 spilte han hovedrollen i tre filmer regissert av Georg Wilhelm Pabst, Don Quixote. Alle filmene var bygd over samme manuskript og samme kulisser, men skuespillerne, utenom Sjaljapin, og språkføringen var på henholdsvis engelsk, fransk og tysk.

Sjaljapin var den mest celebre bassangeren i verden i første halvdel av 1900-tallet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]