Aleksej Savrasov
| Aleksej Savrasov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1830 Moskva[1] | ||
| Død | 26. sep. 1897 (67 år) Moskva[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Kunstakademiet for billedkunst, skulptur og arkitektur i Moskva | ||
| Barn | Evgenija Pavlova | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Vagankovskoje kladbisjtsje | ||
Aleksej Kondratjevitsj Savrasov (russisk: Алексе́й Кондра́тьевич Савра́сов, født 12. maijul./ 24. mai 1830greg. i Moskva i Russland, død 26. septemberjul./ 8. oktober 1897greg. samme sted) var en russisk kunstmaler, foregangsmann i bruken av den såkalte lyriske landskapsstilen.
Savrasov var av kjøpmannsslekt. Han begynte tidlig å tegne. I 1838 skrev han seg inn som elev ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Her begynte han omgående å spesialisere seg i landskapsmaling.
I 1852, to år etter han avla eksamen ved malerskolen i Moskva, reiste han til Ukraina. Savrasov ble i 1854 invitert av lederen i Det keiserlige kunstakademiet, storhertuginne Maria Nikolajevna, til St. Petersburg. Tre år senere, i 1857, flyttet han til Moskva, ettersom han fikk en lærerstilling på kunstskolen der han selv hadde studert. Hans fremste elever, Isaak Levitan og Konstantin Korovin, husket læreren sin med både beundring og takknemlighet.
Savrasov giftet seg i 1857 med Sofija Hertz. Hjemmet deres ble et samlingspunkt for kunstnere og kunstsamlere, blant annet Pavel Tretjakov. Savrasov og særlig Vasilij Perov utviklet et nært vennskap. Perov hjalp Sarasov med å tegne figurer på hans bilde «Volga nær Jurjevets», og Savrasov malte landskapene på Perovs malerier «Fuglefangeren» og «Jegere i bivuakk».
I 1862 reiste Savrasov til England for å se verdensutstillingen i London. I et brev hjem skrev han at ikke noe kunstakademi i verden kunne utvikle en kunstner slik som verdensutstillingen. På reisen besøkte Sarasov også Sveits. Malerne som kom til å påvirke han mest var den britiske maleren John Constable og hans sveitsiske kollega Alexandre Calame.
I 1870 brøt Savrasov med den regjeringsstøttede akademikunsten og ble medlem av Peredvizjniki-gruppen som arbeidet for en realistisk malestil.
Hovedverk[rediger | rediger kilde]
«Kornkråkene er kommet» (1871) er av mange regnet for å være høydepunktet i Savrasovs kunst. I fremstillingen av en vanlig, nesten triviell, hendelse med fuglenes tilbakekomst og i et særdeles ensformig landskap, viser Savrasov på en følsom måte overgangen i naturen fra vinter til vår. «Kornkråkene er kommet» ble malt i nærheten av Ipatjev-klosteret i Kostroma og maleriet gjorde Savrasov berømt.
«Kornkråkene er kommet» er uttrykk for en ny type lyrisk landskapsmaling, av senere kunstkritikere kalt stemningslandskap. Savrasov fortsatte å male i denne stilen. Maleriene hans var representert både ved verdensutstillingene i Wien i 1873, og Paris i 1878, og ved den storrussiske utstillingen i Moskva i 1882.
Endelikt[rediger | rediger kilde]
Etter at datteren hans døde i 1871 kom Savrasov i dyp personlig krise, og han utviklet seg etter hvert til alkoholiker. Muligens var han også misfornøyd med sin kunstneriske utvikling. Alle forsøk fra slektninger og venner på å hjelpe han var nytteløse.
De siste årene av sitt levde Savrasov i stor fattigdom, han vandret rundt i Moskva og sov i krypinn. Bare dørvakten ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur og Pavel Tretjakov, grunnleggeren av Tretjakovgalleriet, skal ha vært tilstede ved Savrasovs gravferd i 1897.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- F. S. Maltseva, Alexei Kondratyevich Savrasov, Leningrad, 1989, ISBN 5-7370-0175-X
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Savrasovs verk hos Olgas Galleri (Engelsk)