Trollbærslekta
| Trollbærslekta | |||
|---|---|---|---|
 Trollbær, Actaea spicata
| |||
| Nomenklatur | |||
| Actaea L. | |||
| Populærnavn | |||
| trollbærslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | soleieordenen | ||
| Familie | soleiefamilien | ||
| Underfamilie | Ranunculoideae | ||
| Tribus | Actaeeae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 32 | ||
| Habitat: | kjølige, fuktige steder | ||
| Utbredelse: | tempererte områder på den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Trollbærslekta (Actaea) er ei slekt med flerårige urter i soleiefamilien. I Norge vokser trollbær (Actaea spicata) i store deler av landet.
Disse plantene har en kraftig jordstengel og store, sammensatte blad på stengelen og ved basis. De fleste artene er mer enn én meter høye. Blomsterstanden er en avlang klase eller topp med blomster som er aktinomorfe og har mange pollenbærere. Frukten kan være et saftig bær eller en tørr belgkapsel.[1][2][3][4]
Carl von Linné plasserte opprinnelig de tre artene han kjente i slekta Actaea, men i 2. utgave av Species plantarum (1763) skilte han Actaea cimicifuga ut i slekta Cimicifuga som Cimicifuga fotida. De fleste botanikere plasserte fram til 1990-åra arter med belgkapsel i Cimicifuga og arter med bær i Actaea. Molekylærgenetiske studier viser at Cimicifuga er parafyletisk med hensyn til Actaea. Den monotypiske slekta Souliea hører også til midt i kladen. For å få en naturlig gruppe blir nå som regel Actaea, Cimicifuga og Souliea samlet i ei slekt.[4][5]
Alle artene vokser i fuktig skog eller eng i den tempererte sonen på den nordlige halvkule. De krever et kjølig, fuktig klima og vokser ofte i skygge. I nord vokser de i lavlandet, men lengst sør finnes slekta bare i fjellområder. Artene med bær har en vid, sirkumboreal utbredelse. Artene med belgkapsel har derimot en mer begrenset utbredelse, selv om de finnes i mange områder. Artsrikdommen er størst i Øst-Asia.[5]
Planter i denne slekta har lenge vært brukt i folkemedisinen i Kina, Europa og Nord-Amerika. Tørkede jordstengler er blitt brukt mot hodepine, tannpine, trøske, sår hals, meslinger og plager i forbindelse med menopausen. Plantene inneholder biologisk aktive stoffer som saponiner, fenylpropanoider, nitrogenforbindelser, kromoner, flavonoider og 4α-metylsteroid. Disse stoffene er til dels sterke gifter som virker på leveren, hjerte- og karsystemet og nervesystemet, og en må derfor bare bruke godkjente preparater.[6]
Mange av artene dyrkes som prydplanter i hager. Den tradisjonelle slekta Cimicifuga kalles ormedrue på norsk.[7]
Delgrupper
[rediger | rediger kilde]Trollbærslekta i vid betydning omfatter omtrent 32 arter som fordeles på sju seksjoner. Oversikten viser de gyldige artene ifølge Plants of the World Online fra Kew Science. Rød trollbær (A. erythrocarpa) og amerikatrollbær (A. rubra) er nært beslektet, og mange amerikanske botanikere mener at de er samme art. Norske navn er i henhold til Artsdatabanken og for hageplantene Bengtson (1993).[8][5][1][2][3][9][10][7]
- seksjon Actaea
- Actaea asiatica – Kina, Korea, Japan
- rød trollbær (A. erythrocarpa) – nordlige Eurasia fra Nord-Sverige til Kamtsjatka og Japan
- Actaea × ludovicii – nordøstlige USA, østlige Canada; viltvoksende hybrid mellom Actaea pachypoda og A. rubra
- hvit trollbær (A. pachypoda) – østlige Canada, østlige og sentrale USA
- klaseormedrue (A. racemosa) – østlige Nord-Amerika
- amerikatrollbær (A. rubra) – Nord-Amerika
- trollbær (A. spicata) – Europa, Vest-Asia
- A. spicata var. acuminata – Himalaya
- seksjon Cimicifuga
- Actaea brachycarpa – Kina: Henan, Hubei, Shanxi, Sichuan, nordøstlige Yunnan
- Actaea cimicifuga – Sibir, Mongolia, Kasakhstan, Kina, Himalaya; inkludert Actaea mairei
- europeisk ormedrue (A. europaea) – østlige Sentral-Europa: Polen, Belarus, Ukraina, Romania, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia; utdødd i Moldova og Østerrike
- Actaea frigida – Himalaya til sørlige sentrale Kina og nordlige Myanmar
- Actaea kashmiriana – vestlige Himalaya
- Actaea nanchuanensis – Kina: Sichuan
- Actaea yunnanensis– Kina: nordvestlige Yunnan
- seksjon Dichanthera
- Actaea austrokoreana – Sør-Korea[11]
- Actaea bifida – Korea
- sibirormedrue (A. dahurica) – Kina, Korea, Mongolia, Russland: Primorskij, Khabarovsk, Amur, Zabajkalskij
- Actaea heracleifolia – Nord-Kina, Korea, Russland: Primorskij
- Actaea matsumurae – Japan
- oktoberormedrue (A. simplex) – Kina, Korea, Mongolia, Russland: Kamtsjatka, Sakhalin, Kurilene, Primorskij, Khabarovsk, Amur, Zabajkalskij; inkludert Actaea yezoensis
- Actaea taiwanensis – Taiwan
- seksjon Oligocarpae
- Actaea arizonica – USA: Arizona
- Actaea cordifolia – østlige USA
- Actaea elata – sørvestlige Canada, nordvestlige USA
- Actaea rubifolia – østlige USA
- seksjon Pityrosperma
- Actaea biternata – Sør-Korea, Japan: Honshu
- japanormedrue (A. japonica) – Kina, Korea, Japan
- Actaea purpurea – Kina
- seksjon Podocarpae
- Actaea laciniata – fjellskoger i nordvestlige USA
- Actaea podocarpa – Appalachene i østlige USA
- seksjon Souliea
- Actaea lancifoliolata – Kina: Sichuan[12]
- Actaea vaginata – høytliggende barskoger i østlige Himalaya og sørvestlige Kina
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Actaea». Flora of China. Besøkt 24. august 2021.
- ^ a b «Cimicifuga». Flora of China. Besøkt 24. august 2021.
- ^ a b «Souliea». Flora of China. Besøkt 24. august 2021.
- ^ a b J.A. Compton m.fl. (1998). «Phylogeny of Actaea including Cimicifuga (Ranunculaceae) inferred from nrDNA ITS sequence variation» (PDF). Biochemical Systematics and Ecology. 26 (2): 185–197. ISSN 0305-1978. doi:10.1016/S0305-1978(97)00102-6.
- ^ a b c J.A. Compton, A. Culham og S.L. Jury (1998). «Reclassification of Actaea to include Cimicifuga and Souliea (Ranunculaceae): phytogeny inferred from morphology, nrDNA ITS, and cpDNA trnL-F sequence variation». Taxon. 47 (3): 593–634. ISSN 0040-0262. JSTOR 1223580. doi:10.2307/1223580. Arkivert fra originalen 22. august 2021. Besøkt 22. august 2021.
- ^ Yaqing Guo m.fl. (2017). «Traditional uses, phytochemistry, pharmacology and toxicology of the genus Cimicifuga: a review». Journal of Ethnopharmacology. 209: 263–282. ISSN 0378-8741. doi:10.1016/j.jep.2017.07.040.
- ^ a b R. Bengtson m.fl. (1993). Staudeboka: med plantebeskrivelser. Oversatt og omarbeidet til norske forhold av M. Sandved og B. Sæbø. Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 159, 197. ISBN 82-529-1303-2.
- ^ «Actaea». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 24. august 2021.
- ^ «Actaea». Flora of North America. Besøkt 24. august 2021.
- ^ «Cimicifuga». Flora of North America. Besøkt 24. august 2021.
- ^ Hyun-Woo Lee og Chong-Wook Park (2004). «New taxa of Cimicifuga (Ranunculaceae) from Korea and the United States». Novon. 14 (2): 180–184. ISSN 1945-6174. JSTOR 3393313.
- ^ Jiang-Ping Luo m.fl. (2016). «Reinstatement of the Chinese species Cimicifuga lancifoliolata (Ranunculaceae)». Nordic Journal of Botany. 34 (5): 627–640. ISSN 1756-1051. doi:10.1111/njb.01092.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) trollbærslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) trollbærslekta hos Artsdatabanken
- (sv) trollbærslekta hos Dyntaxa
- (en) trollbærslekta hos ITIS
- (en) trollbærslekta hos NCBI
- (en) trollbærslekta hos Panarctic Flora
- (en) trollbærslekta hos The International Plant Names Index
- (en) trollbærslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Actaea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Actaea (Ranunculaceae) – detaljert informasjon på Wikispecies
