Jocelyn Bell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jocelyn Bell
Launch of IYA 2009, Paris - Grygar, Bell Burnell cropped.jpg
FødtSusan Jocelyn Bell
15. juli 1943 (75 år)
Belfast, Ulster
Utdannet ved University of Glasgow, Lurgan College, University of Cambridge (19651969)
Doktorgradsveileder Antony Hewish
Beskjeftigelse Astronom, astrofysiker, fysiker
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av
7 oppføringer
National Academy of Sciences (2005–), Royal Astronomical Society, Den internasjonale astronomiske union (2003–), American Astronomical Society (2015–), American Philosophical Society, American Academy of Arts and Sciences (2018–), Royal Society (2003)
Utmerkelse
18 oppføringer
Beatrice M. Tinsley Prize (1986), Fellow of the Royal Society (2003), Herschelmedaljen (1989), kommandørdame av Order of the British Empire (2007), Albert A. Michelson-medaljen (1973), 100 Women (2014), Fellow of the Royal Society of Edinburgh (2004), J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1978), Grande médaille de l’Académie des sciences (2018), Michael Faraday Prize (2010), Magellanic Premium (2000), Special Breakthrough Prize in Fundamental Physics (2018), Karl G. Jansky Lectureship (1995), Royal Medal (2015), Det spanske forskningsrådets gullmedalje (2015), Fellow of the Institute of Physics, honorary doctorate of the University of Valencia (2017), æresdoktor ved Harvard University (2007)


Susan Jocelyn Bell Burnell (født Susan Jocelyn Bell, 15. juli 1943 i Lurgan, Armagh, Nord-Irland) er en britisk astrofysiker som bidro til oppdagelsen av pulsarer. Hennes doktoravhandling omhandlet oppdagelsen av den første kjente pulsarstjernen PSR B1919+21. Veilederen hennes, Antony Hewish, fikk Nobelprisen i 1974 for denne oppdagelsen, noe som ble sterkt kritisert av blant andre Sir Fred Hoyle.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Judson, Horace Freeland (20. oktober 2003). «No Nobel Prize for whining». The New York Times.