Dirk Bogarde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dirk Bogarde
FødtDerek Jules Gaspard Ulric Niven van den Bogaerde
28. mars 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
West Hampstead (London)
Død8. mai 1999[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Chelsea (London)[5]
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes (1984–1984) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChelsea College of Art and Design[5]
Allan Glen's School[6]
St Catherine's School
University College School[6]
Partner(e)Anthony Forwood[5]
FarUlric Gontran Jules van den Bogaerde[7]
MorMargaret Niven[7]
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Knight Bachelor (1992)[6]
Aktive år19391990
Nettstedhttp://www.dirkbogarde.co.uk/
IMDbIMDb

Dirk Bogarde (født 28. mars 1921 i Hampstead i London, død 8. mai 1999 i London) var en britisk skuespiller som arbeidet med europeiske filmskaperne i 1960- og 1970-årene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han het egentlig Derek Jules Gaspard Ulric Niven van den Bogaerde, og var sønn av Ulric van den Bogaerde (1892–1972), som var kunstredaktør i The Times, og Margaret Niven (1898–1980), en skotsk skuespiller. Han bodde hos morens slekt i Glasgow fra 1934 til 1937, og tok under andre verdenskrig del i den britiske armés etterretningstjeneste.[trenger referanse]

I 1945 landet sin første filmrolle. Bogarde ble kjent som gangster i Den blå lykten fra 1950.[8] Stjerne ble han etter Doktor underveis fra 1954, og etter Dobbeltgjengeren fra 1960.[trenger referanse]

Fra 1960-tallet alternerte han mellom kommersielle og seriøse lavbudsjettfilmer av økonomiske henholdsvis kunstneriske beveggrunner.[trenger referanse] På denne tiden ble han ansett som karaktersskuespiller[trenger referanse] og Bogarde vant British Academy Film Awards (beste hovedrolle) for Tjeneren (1963) og Darling (1965), og huskes også for King & Country (1964) samt som von Aschenbach Døden i Venedig (1971).

Selv var han mest fornøyd med rollen som von Aschenbach, med hvit dress og hvit panamahatt.[trenger referanse]

Bogdarde hadde hovedrollen i Rainer Werner Fassbinders film Dobbeltgjengeren i 1978. Filmen gikk i Norge i 1983 og ble vist på NRK i 1992.

I sin første selvbiografi gjorde han den feil å skrive sin adresse, noe som førte til et stort antall autografjegere på dørmatten.[trenger referanse] Det ble sju deler av selvbiografien, alle skrevne som om de var romaner.[trenger referanse]

Han avsluttet sin filmkarriere 1991 som en døende fader i Daddy Nostalgie.

Bogarde ble utnevnt til Knight Bachelor i 1992.[trenger referanse]

Han var ikke gift, men hadde ifølge Norsk Telegrambyrå, siden 1948 samboerskap med sin manager, skuespilleren Anthony Forwood (1915–88), foruten kortvarige forhold med skuespillerne Judy Garland (1922–69) og Kay Kendall (1926–59).[9]

Han døde av hjerteinfarkt i 1999.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Dirk Bogarde, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dirk-Bogarde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Dirk Bogarde, Munzinger IBA 00000011903, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 72249[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Who's Who, Who's Who UK-ID U182491[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ C. K., Feilfri engelsk kriminalfilm, anmeldelse i VG den 25. august 1950.
  9. ^ Baard O. Aakvaag, Dirk Bogarde - britisk films trofaste tjener fra NTB tekst den 9. mai 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]