Heinrich Mann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Heinrich Mann
Bundesarchiv Bild 183-R98911, Heinrich Mann.jpg
Født27. mars 1871
Lübeck
Død12. mars 1950 (78 år)
Santa Monica
GravlagtFriedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden
Ektefelle Maria Kanová, Nelly Kröger
Far Thomas Johann Heinrich Mann
Mor Júlia da Silva Bruhns
Søsken Carla Mann, Julia Löhr, Thomas Mann, Viktor Mann
Barn Leonie Mann
Utdannet ved Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
Yrke
6 oppføringer
Skribent, poet, romanforfatter, essayist, manusforfatter, biograf
NasjonalitetTyskland
Medlem avAkademie der Künste der DDR, Akademie der Künste Berlin
Utmerkelser DDRs nasjonalpris

Heinrich Mann (til venstre) med broren Thomas

Luiz Heinrich Mann (født 27. mars 1871, død 11. mars 1950) var en tysk forfatter, som ulikt broren Thomas Mann skrev sterkt samfunnskritiske verk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Heinrich Mann var sønn av den velstående kjøpmannen Thomas Johann Heinrich Mann og hans tysk-brasilianske hustru Julia da Silva-Bruhns, og var eldstemann i en søskenflokk som også talte Thomas (1875–1955), Julia (1877–1927), Carla (1881–1910) og Viktor (1890–1949).

På grunn av sine mange utfall mot den framvoksende nazismen i mellomkrigstida, ble Heinrich Mann tvunget til å forlate Tyskland etter Hitlers maktovertakelse. Han slo seg først ned i Frankrike og flyktet videre til USA etter den tyske okkupasjonen av Frankrike.

Manns verk var påvirket av de franske 1800-talls-romanene.[1] Mange tidlige verk er bitende satirer der borgerskapets hykleri og skinnhellighet stilles opp mot en verden av kunst og skjønnhet, inspirert av Friedrich Nietzsche og Gabriele D'Annunzio.[1] I senere verk analyserte Mann autoritære strukturer i Det tyske keiserrikeVilhelm IIs tid. Resultatet var tre romaner som i dag går under navnet Kaiserreich-Trilogie, hvorav den første delen, Der Untertan, regnes som den mest vellykkede. Heinrich Manns hovedverk i eksil er romanene Die Jugend des Königs Henri Quatre og Die Vollendung des Königs Henri Quatre.

Mann var også aktiv som essayist og publisist. Han var fra ung alder av en demokratiforkjemper i det autoritære keiserriket, og allerede fra starten av første verdenskrig en markant krigsmotstander, og han advarte tidlig mot nasjonalsosialismen.

Både Professor Unrat og Der Untertan er filmatisert, henholdsvis som Den blå engel og som Keiserens undersått.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Professor Unrat (1905) (på norsk i 1994 under tittelen Den blå engel)
  • Geist und Tat (1911)
  • Der Untertan (1914)
  • Zola (1915)
  • Die Jugend des Königs Henri IV
  • Die Vollendung des Königs Henri IV
  • Lidice (1942)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Manfred Flügge: Heinrich Mann. Eine Biographie. Rowohlt, Reinbek 2006, ISBN 3-498-02089-7.
  • Manfred Flügge: Traumland und Zuflucht – Heinrich Mann in Frankreich. Insel Verlag, Frankfurt am Main 2013, ISBN 978-3-458-35954-8 (insel taschenbuch 4254).

Kilder[rediger | rediger kilde]

. Lest 28. januar 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Heinrich Mann – Sitater

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Der Brockhaus. Universal Lexikon in 20 Bänden, Band 11. F.A. Brockhaus, Leipzig, 2007, s. 4730