Hopp til innhold

Gotthold Ephraim Lessing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gotthold Ephraim Lessing
Født22. jan. 1729[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kamenz (Kurfyrstedømmet Sachsen, Det tysk-romerske rike)[5][6][7]
Død15. feb. 1781[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Braunschweig (Braunschweig-Lüneburg, Det tysk-romerske rike)[8][6][7]
BeskjeftigelseSangtekstforfatter, filosof, dramatiker, lyriker, bibliotekar, teolog, dramaturg, litteraturkritiker, journalist, skribent, kritiker, kunsthistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig (1746–) (studieretning: teologi)
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (1751–1752) (akademisk grad: mastergrad)
EktefelleEva König
FarJohann Gottfried Lessing[9]
SøskenTheophilius Lessing
NasjonalitetKurfyrstedømmet Sachsen
GravlagtBraunschweig
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Signatur
Gotthold Ephraim Lessings signatur
Gotthold Ephraim Lessing på Commons

Gotthold Ephraim Lessing (født 22. januar 1729 i Kamenz i Markgrevskapet Oberlausitz (Sachsen), død 15. februar 1781 i Braunschweig) var den viktigste tyske dikter i opplysningstiden. Med sine dramaer og teoretiske skrifter har han hatt stor betydning for den senere utvikling av tysk litteratur.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Lessing ble født i Kamenz, en liten by i Sachsen. Hans far var prest og forfatter av teologiske skrifter. Etter å ha besøkt Latinskolen i Kamenz i 1737 og Fürstenschule St. Afra i Meissen tidlig i 1740-årene, studerte han teologi og medisin i Leipzig 1746–1748. Fra 1748 til 1760 bodde han i Leipzig og Berlin, og arbeidet som anmelder og redaktør for blant annet Vossische Zeitung. I 1752 tok han sin magistergrad i Wittenberg.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Årene 1760–1765 var Lessing i Breslau som sekretær for guvernør Friedrich Bogislav von Tauentzien. I denne tiden med fordypende studier modnet de tanker som han uttrykte i sitt estetiske hovedskrift Laokoon, oder über die Grenzen der Malerei und Poesie, utgitt etter gjenkomsten til Berlin i 1766. Foranlediget av samtidens overvurdering av den beskrivende diktingens muligheter, foretok Lessing her en analyserende sammenligning mellom bildende kunst og poesi, avgrenset den sistnevntes virkningsområde og trakk retningslinjer for dets utvikling som uttrykkmiddel.

I 1767 utkom den berømte komedien Minna von Barnhelm der han innen rammen av en enkel borgerlig lystspillshandling tegnet treffsikre bilder av samtidens Tyskland.[10]

I 1767 begav Lessing seg til Hamburg for å medvirke ved grunnleggelsen av et nasjonalteater og for som dramaturg å lede teaterarbeidet, i regi av den tidligere valutaspekulanten Abel Seyler. Der møtte han Eva König som ble hans fremtidige kone. Som dramaturg var han også 1767–1769 rådgiver og forfatter for det teatertidsskrift, Hamburgische Dramaturgie, som med orienterende artikler fulgte teaterets repertoar. Planen ble mislykket, likesom også et forsøk med et større bokhandelsforetak.

I 1770 ble han kalt til en stilling som bibliotekar ved det hertuglige bibliotek i Wolfenbüttel, en stilling som han tok i mot med glede. Der ferdigstilte han den store tragedien Emilia Galotti (1772), i hvis tittelgestalt han tegnet en moderne Virginiatype.[11]

I 1775–1776 reiste han til Italia, innbudt som reiseselskap til prins Leopold av Braunschweig-Wolfenbüttel. Da han returnerte til Tyskland, giftet han seg i Jork etter lang forlovelse i 1776 med Eva König, som da var enke. Hun døde allerede 1778 i barsel, kort etter den nyfødte sønnen. Tre år senere døde også Lessing, 52 år gammel under et besøk hos en vinforhandler i Braunschweig.

Han ble begravet på Magni-Friedhof i Braunschweig.

Lessing var også kjent for sitt vennskap med den jødisk-tyske filosofen Moses Mendelssohn. Et av Mendelssohns barnebarn, Felix, beskriver deres vennskap som en av de mest «belysende metaforer for at fanfare av opplysningstiden for religiøs toleranse».

Verker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Skuespill

[rediger | rediger kilde]
  • Der junge Gelehrte, komedie, 1748
  • Die Juden, komedie, 1749.
  • Der Freygeist, komedie, 1749.
  • Die alte Jungfer, komedie, 1749
  • Der Schatz, komedie
  • Der Misogyn, komedie
  • Damon, oder die wahre Freundschaft, komedie
  • Miß Sara Sampson, tragedie, 1755
  • Philotas, tragedie, 1759
  • Minna von Barnhelm, oder das Soldatenglück, komedie, 1767
  • Emilia Galotti, tragedie, 1772 – norsk gjendiktning ved Hans Aanrud, 1891
  • Antiope, 1772
  • Die Physiognomistinn, ohne es zu wissen
  • Der stumme Plauderer
  • Nathan der Weise, 1779 – norsk gjendiktning 1984: Nathan den vise ISBN 82-03-11326-5
  • Doctor Faust, dramafragment, 1780
  • Samuel Henzi, dramafragmet

Prosa

[rediger | rediger kilde]
  • Fabeln, 1759

Sakprosa

[rediger | rediger kilde]
  • Beyträge zur Historie und Aufnahme des Theaters, 1750
  • Critische Nachrichten aus dem Reiche der Gelehrsamkeit, 1750–1752
  • Kleinigkeiten, 1751
  • Theatralische Bibliothek, 1754–1758
  • Laokoon, oder über die Grenzen der Mahlerey und Poesie, 1766
  • Hamburgische Dramaturgie, 1767–1769
  • Briefe, antiquarischen Inhalts, 1768–1779
  • Ueber die Ahnenbilder der Römer, 1769
  • Briefe über die Tanzkunst und über die Ballette, 1769
  • Zur Geschichte und Litteratur, 1773
  • Anti-Goeze, 1778
  • Die Erziehung des Menschengeschlechts, 1780

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Mehring, Franz: Die Lessing Legende (1893) ISBN 3-320-00468-9
  • Rilla, P.: Lessing und sein Zeitalter (1968)
  • Hildebrandt, D.: Lessing. Biographie einer Emanzipation (1982) ISBN 3-423-34049-5
  • Fick, M.: Lessing-Handbuch (2000)
  • Börne, Ludwig: Theaterkritik: Emilia Galotti (1820). Sämtliche Schriften. Band I, Düsseldorf 1964.
  • Cercignani, Fausto: Gotthold Ephraim Lessing, Milano (1994).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gotthold-Ephraim-Lessing, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15766, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3446, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лессинг Готхольд Эфраим, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Lessing, Gotthold Ephraim[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Biographisches Lexikon der Münzmeister und Wardeine, Stempelschneider und Medailleure, MMLO-ID 19996, besøkt 2. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 28-29. 
  11. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 29. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gotthold_Ephraim_Lessing&oldid=24739711»