Stavanger Symfoniorkester

Stavanger Symfoniorkester (SSO) er et symfoniorkester i Stavanger. Orkesteret ble etablert i 1938 og har i dag 85 musikere. Fram til sommeren 2019 var Christian Vásquez orkesterets sjefdirigent. Ny sjefdirigent fra sesongen 2021/22 er latviske Andris Poga.^[1] Orkesterets faste konsertscene er Fartein Valen-salen i Stavanger konserthus men orkesteret har også jevnlig turneer både innenlands og utenlands.

Historie

Stavanger Symfoniorkester ble offisielt stiftet den 12. september 1938 under navnet Stavanger Byorkester. Initiativtager var Stavangers svært musikkinteresserte ordfører Lauritz Wilhelm Hansen, selv en habil bratsjist.^[2] Stavanger hadde tidligere samme år etablert Stavanger Radioensemble, populært kalt Stavangerensemblet, en gruppe på syv musikere hvis primære oppgave var å spille «lettere musikk» i NRK. Hansens idé var å bruke Stavangerensemblets musikere som stammen i et symfoniorkester og supplere med ytterligere noen profesjonsmusikere lønnet av det offentlige. Dette kom til å bli orkesterets organisering fram til 1970.

Stavanger by hadde imidlertid lenge før 1938 hatt et levende orkestermiljø. Cappelens musikkleksikon drar en linje tilbake til Stavanger Musikforening (1895-1897) som ble avløst av Stavanger Orkesterforening (1898-1921).^[3] Disse orkestrene var basert på Teaterorkesterets musikere supplert med dyktige amatører og etter hvert også kinomusikere. I 1918 talte Stavanger Orkesterforening 70 musikere, hvorav en stor del av disse var yrkesmusikere. Og spesielt perioden fra 1918 til 1921 markerer en foreløpig «gullalder» i Stavangers orkesterliv med den tre dager lange musikkfesten i 1920 som største høydepunkt. Blant Stavanger Orkesterforenings sjefdirigenter hører Per Reidarson (1917-1919) og Carl Maria Artz (1919-1921). Men da den kommunale støtten til orkesteret forsvant på begynnelsen av 1920-tallet kunne ikke virksomheten drives videre. Og heller ikke et nytt forsøk noen år senere, Stavanger Symfoniorkester (1933-1938), viste seg å være levedyktig.

1938 – 1961: Stavanger Teater

Da Stavangerensemblet ble stiftet i 1938 ble Gunnar Knudsen hentet fra Oslo til å lede ensemblet. Og med rollen Stavangerensemblet fikk i Stavanger Byorkester ble det naturlig at Knudsen også tok rollen som kapellmester der. Orkesterets åpningskonsert ble avholdt den 6. oktober 1938 i Stavanger Teater av et 18-manns stort orkester. Programmet var helnorsk med musikk av Johan Svendsen og Edvard Grieg. Stavanger Teater kom til å bli orkesterets primære konsertscene fram til Atlantic Hall sto ferdig i 1961, men det ble også gitt konserter flere andre steder i byen: matinekonserter i Filmteatret, folkekonserter og populærkonserter i Bethania og konserter i kirkene. Dessuten ble det gitt populære konserter i Fornøyelsesparken ved Mosvannet. I de to konsertene den 28. juni 1940 var det «full park» på begge konsertene, det vil si rundt 3000 tilhørere.^[4]

Musikkinteressen i Stavanger viste seg å være stor og Gunnar Knudsen var en inspirator i Stavangers musikkliv. Flere av Byorkesterets konserter var utsolgte. Knudsen fungerte på konsertene både som konsertmester og dirigent, en såkalt «stehgeiger». Men da han ledet Beethovens Symfoni nr. 1 i 1941 la han vekk fiolinen for første gang i Stavanger.

Da Knudsen ble arrestert og sendt til Grini i 1944 ble det en midlertidig pause i Stavanger Byorkesters konserter fram til 31. mai 1945.

Etter krigen overtok 26 år gamle Karsten Andersen som leder for Stavanger Byorkester og Stavangerensemblet. Første konsert med Byorkesteret fant sted i Stavanger Teater den 19. november 1945, og programmet bestod av sanger og arier med sangeren Morten Vatn som solist. Orkesteret var nå kommet opp i 38 musikere (1947) og fortsatte tradisjonen med Stavanger Teater som konsertscene for de «seriøse» konsertene og billigkonserter og populærkonserter i Bethania. Blant de mest populære solistene på 1940- og 50-tallet hører Camilla Wicks, som gjestet orkesteret flere ganger. Arve Tellefsen var første gang solist med orkesteret den 28. januar 1960, og fremførte da Mozarts Fiolinkonsert nr. 4 i D-dur.

1961 – 1982: Atlantic Hall

Arbeidsforholdene i Stavanger Teater var ikke gunstige og dårlig akustikk gjorde lokalet lite egnet som konsertscene for orkestermusikk. Det var derfor et framskritt for orkesteret da det flyttet til Atlantic Hall i 1961. Åpningskonsertene fant sted 4. og 5. mai 1961 med Åse Nordmo Løvberg som solist i en avdeling sanger av norske komponister i tillegg til Partita sinfonica av Ludvig Irgens Jensen samt Beethovens Symfoni nr. 5. «Den står fullt på høyde med det beste i utlandet» var Nordmo Løvbergs dom over salen.^[5] I sin periode som kunstnerisk leder bygget Karsten Andersen gradvis opp orkesteret, og da han forlot orkesteret i 1963 var antallet musikere kommet opp i 50.

Bjørn Woll dirigerte sin første konsert med Stavanger Byorkester den 9. november 1963. Woll kom fra stillingen som fiolinist i Filharmonisk Selskaps Orkester. I 1965 byttet orkesteret navn fra Stavanger Byorkester til Symfoniorkesteret i Stavanger. Orkesterets økonomi forbedret seg også på 1960-tallet og man fikk råd til flere gjestedirigenter og solister. Blant solistene på 1960-tallet hører Vladimir Asjkenazi, som i 1964 fremførte Beethovens Klaverkonsert nr. 1 og Rachmaninovs Klaverkonsert nr. 2 med orkesteret, og fiolinisten Ruggiero Ricci.

I 1967 og 1968 ble det ansatt åtte nye fagmusikere i orkesteret, fem av disse fra utlandet. Flere av disse kom til å få stor betydning for utviklingen av Stavangers musikkliv både som musikere og pedagoger. Blant disse hører den tsjekkiske fiolinisten František Veselka, som fikk en viktig rolle som pedagog på Rogaland Musikkonservatorium, og den tsjekkiske cellisten Petr Cejka som bl.a. tok initiativet til dannelsen av Symfoniorkesterets kor som han også selv dirigerte i mange år.

I 1970 ble det gjort en avtale med NRK om at Stavangerensemblets musikere skulle overtas av Symfoniorkesteret. Til gjengjeld skulle Symfoniorkesteret medvirke i NRK med til sammen 40 sendetimer i året under navnet Stavanger Radioorkester. Fram til 1987 spilte derfor Symfoniorkesteret i NRK under dette navnet.

Blant de musikalske høydepunktene på 1970-tallet hører de fire besøkene til Willi Boskovsky mellom 1970 og 1974 og besøket av den unge Mariss Jansons i 1976, som fikk publikum til å juble av begeistring og superlativene til å sitte løst i pressen. Orkesterets første utlandsturné gikk til Spania i 1977.

1982 – 2012: Konserthuset i Bjergsted (Kuppelhallen)

I 1982 fikk Stavanger sitt første konserthus, Konserthuset i Bjergsted også kalt Kuppelhallen. Kuppelhallen var i realiteten en ombygging av messehallen i Bjergstedparken fra 1961. Åpningskonserten fant sted 16. september 1982 med Griegs symfoni («Den forbudte») og Brahms’ fiolinkonsert på programmet. Dirigenten var Bjørn Woll. Med utnevnelsen av Andre kapellmester Volker Schmidt-Gertenbach i 1981 hadde Woll på denne tiden begynt å trappe ned sine opptredener med Symfoniorkesteret for å fokusere mer på Radioorkesteret. Det var også i 1982 orkesteret byttet navn til nåværende Stavanger Symfoniorkester.

I 1987 tiltrådte Gerard Oskamp som ny sjefdirigent etter Bjørn Woll.^[a] Oskamp lanserte idéen om at orkesteret skulle forsøke å tilnærme seg en mer «autentisk» spillestil i repertoaret fra det 17. og 18. århundre i tråd med tidligmusikkbevegelsen i Europa.^[6] Stavanger Symfoniorkester skulle bli spesialistene på «autentisk» spillestil i Norge. I 1988 ble derfor Frans Brüggen invitert til Stavanger for å gi orkesteret en innføring i denne spillestilen. Brüggen jobbet med orkesteret en uke med et program bestående av Bachs Orkestersuite nr. 4 i D-dur og Schuberts Symfoni nr. 9 i C-dur. «Begeistringen var meget stor» kunne Aftenbladet melde etter konserten.^[7] Og fra og med Oskamps periode ble det eldre repertoaret en viktig del av Stavanger Symfoniorkesters repertoar og et viktig satsningsområde. Fra 1990 og fram til Fabio Biondi trakk seg i 2016^[b] har sjefdirigentrollen vært fordelt på to kunstneriske ledere: den ene med ansvaret for det eldre repertoaret og den andre med ansvar for det nyere. Brüggen ble den første kunstneriske lederen for det eldre repertoaret, og han virket parallelt med Aleksandr Dmitrijev med ansvar for det nyere. I en periode virket hele tre kunstneriske ledere samtidig, da Ole Kristian Ruud var «Kunstnerisk leder for norsk repertoar» (2000-2003).

Midten av 1990-tallet markerer også starten på et langvarig samarbeid med det svenske plateselskapet BIS Records som har resultert i en lang rekke innspillinger, bl.a. Harald Sæveruds samlede orkesterverker (8 CD-er) og Geirr Tveitts orkesterverker (7 CD-er).

2012 –: Stavanger Konserthus

På tross av omfattende ombygging ble aldri Kuppelhallen et akustisk sett tilfredsstillende lokale for orkesteret. I 1997 begynte derfor en gruppe av orkesterets musikere å jobbe for byggingen av et nytt konserthus i Stavanger. Dette møtte etter hvert velvilje hos Stavangers politikere, og i 2006 vedtok bystyret i Stavanger byggingen av det nye konserthuset i Sandvigå. I 2012 sto bygget til en prislapp av 1,2 milliarder kroner ferdig med sine to konsertsaler: Fartein Valen-salen tiltenkt orkester og akustisk musikk og flerbrukssalen (Jens Zetlitz-salen) til annet bruk. De første tonene ble spilt av orkesteret i Fartein Valen-salen den 21. mai 2012 med pressefolk til stede, og akustikken viste seg å svare til alles forventninger. Den offisielle åpningen og festforestillingen fant sted den 15. september 2012 med kronprins Haakon og andre prominente gjester til stede samt TV-overføring på NRK.

Orkesteret består i dag av 85 musikere. Fra og med høsten 2021 vil Andris Poga være orkesterets sjefdirigent etter at Christian Vásquez fratrådte som sjefdirigent i juni 2019. SSO har i løpet av 2000-tallet gjennomført en rekke turneer til utlandet, både i Europa, Japan og USA. SSO var to ganger i Tyskland i 2016, og i 2017 reiste orkesteret på turné til Russland, Finland og Nederland.

Kunstneriske ledere

Den venezuelanske dirigenten Christian Vásquez var sjefdirigent fra 2013 til 2019
Foto: DAYANAVASQUEZ.U

Kapellmestre/sjefdirigenter

1938 – 1945 Gunnar Knudsen
1945 – 1963 Karsten Andersen
1963 – 1989 Bjørn Woll
1987 – 1989 Gerard Oskamp
1990 – 1998 Aleksandr Dmitrijev
2000 – 2004 Ole Kristian Ruud («Kunstnerisk leder for norsk repertoar»)^[8]
2001 – 2005 Susanna Mälkki («Kunstnerisk leder for musikk fra 1850 til i dag»)^[8]
2007 – 2013 Steven Sloane
2013 – 2019 Christian Vásquez
2021 – Andris Poga^[1]

Kunstneriske ledere med ansvar for eldre repertoar/tidligmusikk

1990 – 1997 (deretter «æresdirigent») Frans Brüggen
2000 – 2004 Philippe Herreweghe^[9]
2006 – 2016 Fabio Biondi^[10]

Andre kapellmester

1981 – 1984 Volker Schmidt-Gertenbach
1984 – 1987 Frank Shipway^[8]
1984 – 1987 Thomas Briccetti^[8]

Første gjestedirigent

1990 – 1993 Ole Kristian Ruud
1993 – 1996 Grant Llewellyn

Diskografi

Utvalgte utgivelser

1996 – 2005 Harald Sæverud Samlede orkesterverk i Vol. I - VIII - utgivelsen Peer Gynt suiter m.m. nominert til Spellemannprisen 1996 i klassen orkestermusikk (med Alexander Dmitriev)
1997 Antonio Bibalo: Portrait - nominert til Spellemannprisen 1997 i klassen samtidsmusikk (med Cikada, Bjørg Værnes, Anders Brunsvik, Anne Gjevang, Peter Herresthal)
1998 – 2004 Geirr Tveitt Samlede orkesterverk i Vol. I - VII
2001 Arne Nordheim: Complete violin music - Nordheim vant Spellemannprisen 2001 i klassen samtidsmusikk for utgivelsen
2003 Geirr Tveitt: Wedding suite/Troll tunes - nominert til Spellemannprisen 2003 i klassen klassisk musikk
2007 Eivind Groven: Symfoni nr. 1, op. 26
2008 Fartein Valen Samlede orkesterverk i Vol. I - III
2011 Georg Friedrich Händel: Oratoriet Jephta
2011 Per Nørgård: Fiolinkonsert nr 1 & 2 og 'Spaces of time' - nominert til Gramophone Award
2014 Alessandro Scarlatti: Carlo Re d'Alemagna (3 CD-er)
2015 Antonio Caldara: Morte e sepoltura di Christo (2 CD-er)
2015 Ørjan Matre: Fiolinkonsert & preSage - Matre vant Spellemannprisen 2015 i klassen TONOs komponistpris for utgivelsen
2017 Johannes Brahms: Symfoni nr. 2 i d-moll, op. 73
2017 Finn Mortensen: Symfoni, op. 5
2018 Gisle Kverndokk: Symphonic Dances - nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen klassisk^[11]

Se også

Noter og referanser

Noter

^ Bjørn Woll var ansatt som kapellmester i Stavanger Symfoniorkester fram til 1989, men de siste årene jobbet han hovedsakelig med Radioorkesteret og skolekonserter.
^ Fabio Biondi hadde kontrakt med orkesteret fram til 2018, men han valgte å trekke seg allerede i 2016 etter at orkesteret i en avstemming ikke ønsket å forlenge hans kontrakt utover 2018.

Referanser

^ ^a ^b «Andris Poga ny sjefdirigent i Stavanger Symfoniorkester». ballade.no. 13. juni 2019. Besøkt 13. juni 2019.
^ Alsvik (1988) s. 40
^ Michelsen (1980)
^ Alsvik (1988) s. 47
^ «Atlantic Hall er fantastisk». Stavanger Aftenblad. 4. mai 1961.
^ Tjomsland, Nina (17. desember 1986). «Symfoniorkesteret blir spesialist på barokk. Vi skal vise at musikk er moro, sier ny kunstnerisk leder». Stavanger Aftenblad.
^ Gilje, Torstein (6. februar 1988). «Takk, Frans Brüggen». Stavanger Aftenblad.
^ ^a ^b ^c ^d Landmark (2019) s. 181
^ Storhaug, Eldri Espedal (16. juni 2004). «Herreweghe lover å komme igjen». Stavanger Aftenblad.
^ Hult, Kine (1. juni 2016). «Ikke vår intensjon at Biondi skulle trekke seg». Stavanger Aftenblad.
^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 9. februar 2019.

Litteratur

Alsvik, Jan (1988). Stavanger Symfoniorkester 1938-1988. Stavanger: Dreyer bok. ISBN 82-7096-198-1.
Eikil, Ragnvald (1963). Stavanger Byorkester 1938-1963 : festskrift. Stavanger: Stavager Byorkester.
Michelsen, Kari (1980). «Stavanger Symfoniorkester». I Michelsen, Kari. Cappelens musikkleksikon : 6 : Schweitzer - Åvik. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-03689-5.
Landmark, Erik (2018). Taktskifte : Stavanger Symfoniorkester - en kunstnerisk reise. Stavanger: Stavanger Symfoniorkester.

Eksterne lenker

(no) Offisielt nettsted
(en) Stavanger Symfoniorkester – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stavanger Symfoniorkester på Discogs
(en) Stavanger Symfoniorkester på MusicBrainz
(en) Stavanger Symfoniorkester på Songkick

[BjørnWoll-6] Bjørn Woll var ansatt som kapellmester i Stavanger Symfoniorkester fram til 1989, men de siste årene jobbet han hovedsakelig med Radioorkesteret og skolekonserter.

[FabioBiondi-9] Fabio Biondi hadde kontrakt med orkesteret fram til 2018, men han valgte å trekke seg allerede i 2016 etter at orkesteret i en avstemming ikke ønsket å forlenge hans kontrakt utover 2018.

[Poga-1] «Andris Poga ny sjefdirigent i Stavanger Symfoniorkester». ballade.no. 13. juni 2019. Besøkt 13. juni 2019.

[Alsvik40-2] Alsvik (1988) s. 40

[Cappelen-3] Michelsen (1980)

[Alsvik47-4] Alsvik (1988) s. 47

[Aftenbladetn1961-5] «Atlantic Hall er fantastisk». Stavanger Aftenblad. 4. mai 1961.

[Aftenbladet1986-7] Tjomsland, Nina (17. desember 1986). «Symfoniorkesteret blir spesialist på barokk. Vi skal vise at musikk er moro, sier ny kunstnerisk leder». Stavanger Aftenblad.

[Aftenbladetn1988-8] Gilje, Torstein (6. februar 1988). «Takk, Frans Brüggen». Stavanger Aftenblad.

[Landmark181-10] Landmark (2019) s. 181

[Aftenbladet2004-11] Storhaug, Eldri Espedal (16. juni 2004). «Herreweghe lover å komme igjen». Stavanger Aftenblad.

[Aftenbladet2016-12] Hult, Kine (1. juni 2016). «Ikke vår intensjon at Biondi skulle trekke seg». Stavanger Aftenblad.

[13] «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 9. februar 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[a]

[6]

[7]

[b]

[8]

[9]

[10]

[11]