Sylling kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°53′55″N 10°16′53″Ø

Sylling kirke
Sylling kirke TRS 070526 003.jpg
Område LierRediger på Wikidata
Bispedømme Tunsberg bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1852
Endringer1877, 1947–52, 2001
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Christian Herman Malling
(tårn: Henrik Nissen)
TeknikkMur
ByggematerialeNaturstein og teglstein
TårnI vest (fra 1877)
Kirkerommet
PrekestolUtskjæringer 1952 etter tegninger av Per Vigeland
DøpefontNygotisk, sekskantet og kalkformet
Alter1952
Plasser350
DiverseIkke altertavle, men tre glassmalerier av Per Vigeland i korveggens vinduer samt alterkrusifiks (alt 1952)
Beliggenhet

Sylling kirke
59°53′55″N 10°16′53″Ø

Sylling kirke er en langkirke fra 1852Sylling i Lier kommune i Viken. Kirken har kirkegård og ved siden av ligger den gamle prestegården. Kirken tok over etter en steinkirke fra middelalderen som stod i samme område og ble revet i 1851. Den nye kirken er delvis oppført med stein fra den gamle kirken. Bygget har en kombinasjon av stein og tegl og har 350 plasser[1].

Adkomst til stedet er via Rv284 og Fv20. ca 250 meter nord for kirken er det en St. Olavs kilde.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Murene til steinkirken er pusset utvendig og innvendig. Tømmermester Chr. H. Malling står oppført som utfører av arbeidet. Den har rektangulært skip med smalt kor og vesttårn oppført i 1877 etter tegninger med høy tårnhjelm av arkitekt J. H. Nissen. Interiørene ble endret i etterkrigsårene 1947-52. Alterpartiet ble da forandret, prekestolen fornyet, og glassmalerier av Per Vigeland ble satt inn i kor og skip. Det gulmalte inventaret fikk endret farge til lysegrått. De enkle benkene har lav rygg og smale vanger. Galleriet mot vest har en enkel brystning med liggende fyllinger. Døpefontenen er sekskantat og kalkformet i nygotisk stil.

Prekestolen hadde opprinnelig dekorasjoner av Otto Valstad fra 1907. Disse maleriene er siden rammet inn og hengt i sakristiet. Den nye prekestolen fra 1952 har utskjæringer etter tegninger av Per Vigeland. Altertavlen som henger på nordveggen i skipet ble reddet fra brannen i Bragernes kirke i 1866. Den bærer motiv av nedtagelsen fra korset. Kirken har også to malerier fra 1700-tallet. Et med Getsemane som motiv og et som viser korsfestelsen med de to korsfestete røverne og med Maria og Johannes ved korsets fot.

I forbindelse med 150-årsjubileet i 2002 ble det iverksatt større oppussing. Da ble det funnet en rekke interessante gjenstander under kirkegulvet, blant annet gamle gravstener med inskripsjoner, knokler og andre gjenstander. Riksantikvaren stoppet arbeidet og restaureringen av kirken ble utsatt, men åpnet for ordinær bruk i desember 2001.

Kirkegården[rediger | rediger kilde]

Langs østre mur står kirkegårdkapellet. Ved siden av kapellet ligger krigsgravene for åtte engelske, en canadisk og en australsk flyger som ble skutt ned over Sylling 9. og 30. april 1940. Kirkegården forøvrig er preget av familiegraver over generasjoner. I korets østmur var det tidligere innmurt en runestein, Syllingsteinen, som forsvant da den gamle steinkirken ble revet i 1851. Runene er tolket som: «Salgerd hviler her. Gud vokte dig. Aslak merket mig».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sylling kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]