Olavskilder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olavskilden ved Nidarosdomen, Trondheim
Olavskilden på Hammerberget i Lørenskog
Olavskilden ved Dovre

Olavskilder eller Olavsbrønner er et begrep som nyttes for en rekke vannkilder i Norge og Sverige. De er oftest navngitt i bestemt form, Olavskilden, men man finner også formen St. Olavskilden. Kildene fikk navn etter Olav den hellige i årene etter kristendommen kom til Norge, og ligger gjerne i tilknytning til pilegrimsleden, gamle pilegrimsveier. Vannet fra kildene skal være hellig og gi velsignelse og styrke til den om drikker, eller berører det.[1] Før dette antas det at flere av kildene hadde tilknytning til hedenskap, og ritualer mot blant annet åsatru. Til kildene knytter det seg derfor gjerne flere sagn.

St. Olavs kilder synes i hovedsak å være oppkommer. Disse oppkommene har også et fellestrekk i det at de sjelden tørrer ut når andre kilder går tomme i tørkeperioder.

Noen Olavskilder i Norge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dovrenett.no: St. Olavs-kilden - Dovre Arkivert 25. september 2009 hos Wayback Machine. Besøkt 26. april 2010
  2. ^ Riksantikvaren: St. Olavskilden ved Breidablikk sanatorium
  3. ^ Olavskilden på Lørenskog sine kulturnettsider, sist oppdatert 18.07.2012
  4. ^ Akershusmuseet.no: Olavskilden på Hammerberget Besøkt 26. april 2010
  5. ^ olavskilden.no Olavskilden Spor fra fortida Besøkt 26. april 2010
  6. ^ (no) Korskjølen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase Besøkt 31. juli 2012