Etikett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For å lese om skikk og bruk i selskapslivet (regler for omgangsformer), se etikette
Etikett for Bjellands «Nansen Brand» sardinhermetikk 1896 med tegning av Fridtjof Nansen. Gamle etiketter fra norske hermetikkbokser, på norsk ofte kalt iddiser, er samleobjekter.

Etikett eller merkelapp er i sin opprinnelig betydning, en papir- eller pergamentlapp festet til varer eller varepakninger, med opplysninger om varens navn og innhold. De engelske ordene label, tag og sticker er tilsvarende begreper.

Vanlig betydning[rediger | rediger kilde]

Etiketten inneholder opplysninger til kunden om blant annet varebetegnelse, innhold, mengde, kvalitet, produsent (fabrikat) og pris.[1] I selvbetjeningsbutikker er etiketter ofte plassert på hyllekantene eller diskene der varene er utstilt.[2] Etiketten på varepakninger er ofte gitt et fagmessig utført design.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen kan også brukes om merkelapper i overført betydning, for eksempel kjente varemerker, ofte plateselskap, eller generaliserende kallenavn og stigmatiserende gruppebetegnelser.

Etiketter kan være enkle, håndskrevne lapper, men også små, kunstferdig utførte reklameplakater trykt på egne etikett-trykkerier, for eksempel til bruk på flasker, tobakksesker og hermetikk.

Iddis[rediger | rediger kilde]

Iddis er et dialektord for etikett, oppstått i Stavanger da hermetikkindustrien hadde sin høykonjunktur der, fra 1860 til 1960.[3][4] Etikett ble uttalt iddikett, og så forkortet iddis.[3]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Norske øletiketter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reinstein, Univ. Trier, UB, Constanze Decker and Hagen. «Etiquette». www.kruenitz1.uni-trier.de. Besøkt 26. desember 2016. 
  2. ^ Artikkel i Store norske leksikon
  3. ^ a b «Korleis etikett blir iddis». Stavanger museum. «Stavanger har lang historie som hermetikkbyen. Sild og sardiner blei lagt på boks her, og etikettane var forseggjorte. Den dag i dag er det mange som samlar på iddisar - eit ord som kjem frå etikett, eller iddikett på stavangersk, forkorta iddis.» 
  4. ^ «Om museet». Norsk hermetikkmuseum. Arkivert fra originalen 2016-12-26. «Norsk hermetikkmuseum ble etablert i 1982 som et minne over hermetikknæringen som fra 1860 til 1960 var en stor og betydningsfull industri i Stavanger.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]