The Snow Goose
| The Snow Goose | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | LP (stereo) | |||||
| Artist, band | Camel | |||||
| Utgitt | April 1975 | |||||
| Innspilt | 1975 | |||||
| Sjanger | Progressiv rock | |||||
| Lengde | 43:05 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Deram Records | |||||
| Produsent(er) | David Hitchcock | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
| Listeplasseringer |
|---|
 UK Albums Chart: # 22 / 100 Billboard 200: # 118 / 200
|
The Snow Goose er et instrumentalt progrockalbum fra 1975 og den tredje utgivelsen fra bandet Camel. Albumet ble til etter at suksessen med stykket «White Rider» (som var basert på J.R.R. Tolkiens romanverk Ringenes herre) ble utgitt på deres forrige album Mirage. Denne låten inspirerte bandet til å skrive romaninspirerte og konseptbaserte verk. The Snow Goose er senere regnet som viktig bidrag til sjangeren symfonisk rock og progressiv rock i sin helhet.
The Snow Goose blir til[rediger | rediger kilde]
Bandmedlemmene gikk sammen på grunnlag av en felles inspirasjon for å skrive romaninspirerte og konseptbaserte verk, og samtlige medlemmer ble enige om å foreslå flere romaner som deres neste album skulle basere seg på. Keyboardisten Peter Bardens foreslo Siddhartha av Hermann Hesse, og noen låter inspirert fra denne ble laget før medlemmene bestemte seg for å avbryte denne idéen. En annen bok av samme forfatter (Der Steppenwolf) ble også foreslått, men dette konseptet viste seg å være vanskelig å arbeide med. Til slutt foreslo bassisten Doug Ferguson ovenfor gruppen at det neste albumet burde basere seg på Paul Gallicos roman The Snow Goose.
Camels klassiske periode begynte med The Snow Goose, som er et instrumentalt konseptalbum basert på novellen med samme navn. Selv om det ikke er noe sangtekst i denne utgivelsen hadde to av sangene såkalt ordløs vokal, det vil si at musikken følger den emosjonelle sirkelen til historien i novellen. Den komplekse fabelen tvang Camel til å ty til improvisasjon, for deretter å konsentrere seg om intrikate lydbilder som formidlet følelsene fra verket, uten å si et eneste ord. Selv om The Snow Goose er et instrumentalt album er det mer tilgjengelig enn senere verk fra Camel siden det støtter seg til hørbare lydtekster istedenfor musikalsk eksperimentering. Nytt fra tidligere utgivelser var også valget med å tilføre orkestrering til albumet, og dette ble arrangert av David Bedford.[1]
The Snow Goose overrasket fansen og helt instrumentalt gjorde verket at bandet fikk Brightest Hope–prisen fra musikkmagasinet Melody Maker og etablerte en solid og lojal fanskare. Suksessen overrasket også forfatteren bak boka, Paul Gallico, som var en ivrig motstander av røyking. Siden bandet Camel ble knyttet til nettopp dette, truet han med å saksøke bandet hvis tittelen ikke ble endret. For å hindre søksmål ble det lagt til «Music Inspired by..» i tittelen. Dette dramaet som utspilte seg i bakgrunnen hadde for øvrig ikke noen effekt på salget av albumet, som nådde sølvstatus i 1981. Albumet endte som nummer 22 på de britiske listene[2] og som nummer 118 på den amerikanske Billboard 200.[3]
Den 17. oktober 1975, i noe som markerte høydepunktet i bandets historie, fremførte Camel hele The Snow Goose i et fullsatt Royal Albert Hall akkompagnert av London Symphony Orchestra ledet av David Bedford. Denne konserten finnes i sin helhet på utgivelsen «A Live Record» fra 1978.
Handling[rediger | rediger kilde]
The Snow Goose er en enkel og kort skrevet liknelse om den fornyende kraft av vennskap og kjærlighet, satt i motsetninger mot krigens fryktelige konsekvenser. Selve historien handler om en enslig forkrøplet mann kalt Phillip Rhayader som bodde i et tomt fyrtårn på kysten av Essex, England. Han hjelper en skadd snøgås til å bli frisk igjen ved hjelp av ei ung jente som het Fritha, og som han etterhvert fikk et godt vennskap med. Med en gang gåsen blir frisk for sine lidelser blir den satt fri, men gåsen kom tilbake hvert år sammen med Fritha. Men, så slutter plutselig gåsen å komme tilbake til Rhayader og Fritha sluttet å besøkte han siden gåsen har blitt borte. Senere blir Rhayader drept i kampene under evakueringen av Dunkerque. Gåsen kommer da overraskende tilbake og flyr over Rhayaders dødssted under kampen. Den blir da døpt om til La Princesse Perdue, som symboliserer at håp også kan overleve under forferdelige forhold en krig medfører.
Sporliste[rediger | rediger kilde]
| # | Tittel | Lengde | Skrevet av | Bakgrunnshandling |
|---|---|---|---|---|
| 1 | «The Great Marsh» | 2.02 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Rett før soloppgang. |
| 2 | «Rhayader» | 3.01 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Rhayader bor ved et gammelt fyrtårn ved strendene i Essex, hvor han tar seg av ville fugler. |
| 3 | «Rhayader Goes to Town» | 5.20 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Landsbyfolket reagerer kjølig mot Rhayader på grunn av hans merkelige væremåte, men deres frykt er blandet med nysgjerrighet på grunn av hans gode holdninger. |
| 4 | «Sanctuary» | 1.05 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Snøgåsa (The Snow Goose) blir skadet etter en storm og blir funnet av Fritha, som tar hånd om den fordi hun har hørt det finnes en mann med god omsorg for fugler i nærheten. |
| 5 | «Fritha» | 1.19 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Fritha er redd når hun først møter Rhayader, men hennes bekymringer forsvinner når hun tenker på skadene til snøgåsa. |
| 6 | «The Snow Goose» | 3.12 | Peter Bardens, Andrew Latimer | |
| 7 | «Friendship» | 1.43 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Når snøgåsa får tilbake styrken sin etter omsorg fra Rhayader og besøk fra Fritha, dannes et sterkt hengivent bånd mellom de. |
| 8 | «Migration» | 2.01 | Peter Bardens, Andrew Latimer | |
| 9 | «Rhayader Alone» | 1.50 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Etter at snøgåsa forsvant besøker ikke lenger Fritha fyrhuset og Rhayader, som på sin side blir alene med den melankolske lyden av stranden. |
| 10 | «Flight of the Snow Goose» | 2.40 | Peter Bardens, Andrew Latimer | En dag over horisonten kommer en kjent skikkelse av en stor hvit fugl til syne, og Rhayader sender i glede bud etter Fritha. |
| 11 | «Preparation» | 3.53 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Rhayader gjør seg klar til å seile med flere andre båter for å hjelpe til med evakueringen av Dunkerque. |
| 12 | «Dunkirk» | 5.25 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Når Rhayader drar, og forlater Fritha bak seg, kan han ikke forhindre at snøgåsa følger han over kanalen og inn i hjertet av kampene. |
| 13 | «Epitaph» | 2.07 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Rhayader redder ut mange innestengte soldater inntil han selv blir truffet og dør, mens snøgåsa blir sett sirklende over stedet båten gikk ned. |
| 14 | «Fritha Alone» | 1.39 | Peter Bardens, Andrew Latimer | |
| 15 | «La Princesse Perdue» | 4.45 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Fritha skjønner på en eller annen måte at Rhayader ikke vil komme tilbake da hun får øye på snøgåsa. Hun fylles med sorg i det hun ser hennes prinsesse fly avsted for aldri mer å bli sett. |
| 16 | «The Great Marsh» | 1.19 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Tilbake til utgangspunktet. |
Bonusspor på remasterutgaven fra 2002:
| # | Tittel | Lengde | Skrevet av | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| 1 | «Flight of The Snow Goose» | 2.05 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Singel |
| 2 | «Rhayader» | 3.09 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Singel |
| 3 | «Flight of the Snow Goose» | 2.49 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Alternativ versjon |
| 4 | «Rhayader Goes to Town» | 5.07 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Innspilt live fra The Marquee Club den 30. oktober 1974 |
| 5 | «The Snow Goose» / «Freefall» | 11.01 | Peter Bardens, Andrew Latimer | Innspilt live fra The Marquee Club den 30. oktober 1974 |
Personell[rediger | rediger kilde]
- Andrew Latimer – Elektrisk–, slide– og akustisk gitar samt fløyte og vokal
- Peter Bardens – Keyboards, orgel, pipeorgel, mini moog, ARP Odyssey, elektrisk og akustisk piano
- Doug Ferguson – Bass og Duffle coat
- Andy Ward – Trommer, vibrafon og varispeed perkusjon
Annet personell[rediger | rediger kilde]
- David Hitchcock – Produsent
- David Bedford – Orkesterarrangement
Utgivelsesdetaljer[rediger | rediger kilde]
- 1975, Storbritannia, Decca Records 291 034, Utgivelsesdato 1975, LP
- 2002, Storbritannia, London 8829292, Utgivelsesdato 3. juni 2002, CD (remikset edition)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (engelsk) Rajaz.co.uk – Intervju med David Bedford Arkivert 18. desember 2009 hos Wayback Machine. (Lest 12. november 2007)
- ^ (engelsk) Progdome.com – Prog on British Charts (1967–1991) Arkivert 19. desember 2007 hos Wayback Machine. (Lest 8. november 2007)
- ^ (engelsk) Connollyco.com – Camel discography, The Snow Goose (Lest 8. november 2007)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) The Snow Goose på Discogs
- (en) The Snow Goose på MusicBrainz
