Konvolutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette er et bilde av baksiden av konvolutten som ble sendt til Andrine Aschjem i 17. desember 1862. Konvolutten er blant de tidligste kjente brukt i Norge.
Madame de Pompadour, malt av François Boucher. Bildet tilhører Bayerische Staatsgemäldesammlungen
Konvolutt fra 1841. Antagelig et tidlig eksempel på en maskinskåret konvolutt.

En konvolutt, eller kuvert, er et omslag, vanligvis laget av flatt materiale som papir eller papp, som benyttes til å sende brev i. Papiret er brettet og limt i sidene.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Det mulig første kjente bildet av en konvolutt ble malt av Francois Boucher i 1756. Bildet er et oljemaleri og motivet er av Madame de Pompadour. Madame de Pompadour var kjent for å være en aktiv brevskriver og på bildet ser vi noe som ser ut som en konvolutt og en fjærpenn.[1] Det er også mulig dette er et brevark der det bare er skrevet på en side og siden brettet slik at selve brevarket danner sin egen konvolutt. Konvolutten minner om den som brukes i dag. Ikonet for e-post har ofte den samme grunnleggende formen.

Den første som tok patent på en konvoluttskjæremaskin var briten George Wilson fra London.[2][3][4] Det finnes et bilde av en konvolutt stemplet 1841 (gul konvolutt) på denne siden. Dette kan være et tidlig eksempel på en maskinskåret konvolutt.

Konvolutter var en kostbar spesialvare som måtte håndlages frem til 1840. Britene Edwin Hill og Warren de la Rue tok ut patent på den første konvoluttbrettemaskinen i 1845.[5][6][7][8] Maskinen kunne produsere 25.200 konvolutter på et 10 timers skift. Tidligere ble dette arbeidet i stor grad gjort av unge kvinner. Etter en opplæringsperiode på 6-8 måneder kunne de beste brette opp til 3500 konvolutter daglig.

Behovet for konvolutter endret seg dramatisk etter at frimerket ble innført i 1840 i Storbritannia. Fra 6. mai 1840 kostet det kun 1 penny å sende et brev innenlands. Portoen kunne forhåndsbetales enten ved en ferdigfrankert konvolutt («Mulready Envelope») eller ved å bruke et frimerke (Penny Black). Allerede i 1850 ble det i årets løp sendt 300 millioner konvolutter via det britiske postvesenet. Det vil si at 5 av 6 brev ble lagt i en konvolutt. Amerikaneren William Irwin Martin var den første som standardiserte konvolutter etter form og størrelse.[9] Så sent som i 1890 hadde det årlige forbruket av konvolutter i USA ennå ikke passert 25 millioner.

Norge[rediger | rediger kilde]

Det er få kjente tilfeller av konvolutter brukt i Norge før 1862. Bildene her på siden av konvolutten som ble sendt til Andrine Aschjem 17. desember 1862 er et eksempel på tidlig bruk av konvolutter i Norge. Konvolutten ble sendt av stortingsmannen Hans Jakob Aschjem. Frimerker ble tatt i bruk i Norge først i 1855.

Dette er et eksempel på tidlig bruk av konvolutter i Norge. Denne konvolutten ble sendt fra stortingsmannen Hans Jakob Aschjem til sin kone Andrine Aschjem 17. desember 1862. Konvolutten ble sendt via Drammen.

Internasjonale standardiserte størrelser[rediger | rediger kilde]

ISO 269 definerer ulike standard konvoluttstørrelser for bruk med ISO 216 standard papirformater.

Format Størrelse (mm) Beregnet for papirformat
DL 110 × 220 1/3 A4
C7/C6 81 x 162 1/3 A5
C6 114 × 162 A6 (eller A4 brettet i halvt to ganger)
C6/C5 114 × 229 1/3 A4
C5 162 × 229 A5 (eller A4 brettet i halvt en gang)
C4 229 × 324 A4
C3 324 × 458 A3
B6 125 × 176 C6
B5 176 × 250 C5
B4 250 × 353 C4
E3 280 × 400 B4
Poststemplet konvolutt fra 1945

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Notes and Queries: A Medium of Inter-Communication for Literary Men, General Readers etc. Fourth Series - Volume Second. July-December 1868. London: (engelsk). Published at the Office, 43 Wellington Street, Strand, W.C. 1868. s. 56–57. 
  2. ^ The Repertory of Patent Inventions, and other Discoveries & Improvements in Arts, Manufactures and Agriculture; being a continuation, on an enlarged plan of the Repertory of Arts & Manufactures. New Series. - VOL. XIII, January-June, 1840. London: Published by the Proprietor, J. S. Hodson. 112, Flett Street. (p. 107) Patent of January 21, 1840 (This is page 107 under the heading "List of New Patents"
  3. ^ The Royal Commission (1851). Great Exhibition of the Works of Industry of all Nations, 1851. Official Descriptive and Illustrated Catalogue. Volum 2. London: William Clowes and Sons (s.542-543)
  4. ^ The Metropolitan Magazine (1840) - Vol XXVII January to April 1840 London: Saunders and Otley. New Patents (s.93)
  5. ^ Anders Kristiansen (25. april 2021). «Søndagssplitten - Postmester Simon de Briennes sparegris». Fyllepenna. Besøkt 8. november 2021. 
  6. ^ Practical Mechanic's Journal and Patent Office (1850). The Practical Mechanics Journal, Volume II - April 1849 - March 1850. Glasgow, London and New York (s.169-170)
  7. ^ Maynard H. Benjamin (2003). The History of Envelopes - 1840-1900. Envelope Manufacturers Association and EMA Foundation for Paper-Based Communications 2002
  8. ^ Alexander Machintosh (1846). A General Index to the Repertory of Patent Inventions, and other Discoveries and Improvements in Arts, Manufactures, and Agriculture from 1815 to 1845, Inclusive. London: Machintosh Printer
  9. ^ The Ema Guide to Envelopes and Envelopes and Guiding - EMA - Envelope Manufacturers Association (2020) Alexandria: Virginia (s.4-8)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata