Assistentkirkegården
| Assistentkirkegården | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 1837 | ||
| Opphørt | 1919 | ||
 Assistentkirkegården 60°23′23″N 5°20′15″Ø | |||
.jpg)
Assistentkirkegården eller Korskirkens assistentkirkegård i Bergen grenser mot Stadsporten i øst, Lungegårdsbakken[1] i nord, Pleiestiftelsens parkanlegg i sør og Bergensbanen i vest. Korskirkens assistentkirkegård ble åpnet i 1837, utvidet under kolerautbruddet i 1848/49 og strekker seg over 12,7 dekar, delvis på fredet middelaldergrunn, og hadde opprinnelig strandlinje langs Store Lungegårdsvann. I dag grenser den mot Bane NORs eiendom. Den hadde vært en møteplass der ble spilt «slåball» på mandager. I anleggsperioden ble det funnet et hvalskjelett fra den gang dette var sjøbunn i Alrekstadvågen. Hvalskjelettet er nå del av de naturhistoriske samlinger på Nygårdshøyden.[2]
Kirkegården har blitt omtalt som en lokal æreskirkegård. På gravplassen finner man kjente familienavn som Ameln, Blydt, Dietrichson, Fleischer, Geelmuyden, Gran, Hagelsteen, Ibsen, Irgens, Kahrs, Konow, Kroepelien, Krog, Meyer, Mowinckel, de Lange, Stender, Svanøe, Troye, Vedeler og Wallendahl.
Av kjente bergensere finner man blant andre disse:
- Fiolinist Ole Bull (1810–1880)
- Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer (1779–1855)
- Fabrikkeier Peter Jebsen (1824–1892)
- Politimester og senere borgermester Albert Lassen (1783–1860)
- Bakermester Christian Martens (1799–1861)
I mars 1917 ble det vedtatt å avstå grunn av gravplassen til NSB.[3] Assistentkirkegården har som parkområde en unik samling av gamle trær. I 1919 ble den nedlagt som kirkegård, men det settes fortsatt ned urner i festede graver.[4]
I november 1962 ble det nok en gang avstått grunn til NSB, denne gang 1 015 m² for kr 120 pr m². Vilkår var at kjøperen påtok seg alle kostnader ved overdragelsen. Matjorden skulle tas av og overlates Bergen begravelsesvesen; arealene gjennomgraves til ca 1,70 meters dybde. Eventuelle likrester fra Wallendahls gravsted skulle graves ned i det nye Wallendahls gravsted kirkegården; øvrige likrester skulle legges i fellesgraven på Møllendal gravplass. NSB skulle også sørge for oppføring av en mur i samme høyde og utførelse som den som hittil avgrenset gravplassen. Arbeidet skulle utføres i samarbeid med, men uten utgifter for begravelsesvesenet.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Lungegårdsbakken», bergenbyarkiv.no
- ↑ «Assistentkirkegården», gravplass.no
- ↑ «Assistentkirkegården 1837-1919», historiskekirkegaarder.com
- ↑ «Assistentkirkegården», gravplass.no
- ↑ Mappe 1936/1962, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bergen byleksikon på nett, om Assistentkirkegården
- Gravplassmyndigheten i Bergen om Assistentkirkegården