Sankt Olav domkirke (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «St. Olav domkirke, Oslo»)
For informasjon om den katolske domkirken i Trondheim, se St. Olav domkirke, Trondheim.
St. Olav domkirke
OmrådeOslo kommune
BispedømmeOslo katolske bispedømme
Byggeår18521856
Viet tilOlav den hellige
Kirkegårdnei
Arkitektur
PeriodeNygotikk
ArkitektHeinrich Ernst Schirmer og
Wilhelm von Hanno
TeknikkMur
ByggematerialeTeglstein
TårnVesttårn med spir
SkipMidtskip og to sideskip, adskilt med granittsøyler
Kirkerommet
PrekestolTo stk, hvit og rosa marmor
DøpefontGranitt
AlterHovedalter, Ingen altertavle; glassmaleri i korveggen, motiv av korsfestelsen, laget rundt 1856 Sidealtre, Maria-alter med kopi av Den sixtinske Madonna, St. Olavsalter med Den gode hyrde, malt av ukjent norsk kunstner på slutten av 1800-tallet.
DiverseKatedral for Oslo katolske bispedømme
Helligdomsarmen, angivelig relikvie av Olav den hellige
Beliggenhet
Kart
Sankt Olav domkirke
59°55′05″N 10°44′39″Ø
Sankt Olav domkirke (Oslo) på Commons

Sankt Olav domkirke er katedralen til Oslo katolske bispedømme, og sognekirke for St. Olav menighet i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da man bygde den katolske kirken på Hammersborg, rett ved Vår Frelsers gravlund, lå den i landlige omgivelser utenfor selve byen. Arbeidet ble finansiert med private gaver og innsamlinger i utlandet. Den mest generøse enkeltgiveren var dronning Josefine, som selv var katolikk.

Interiør

Kirken ble innviet 24. august 1856. Ettersom det ikke var noen biskop i landet, kunne den ikke vigsles, så dette ble ikke gjort før i 1896 (8. august).

Den ble oppgradert til domkirke da Oslo katolske bispedømme ble gjenopprettet i 1953. Den er den andre katolske domkirken i Oslo.

Den første var St. Hallvards domkirke, som ble oppført under kong Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet i romansk stil og utvidet flere ganger i gotisk stil. Den opphørte som katolsk domkirke ved reformasjonen i 1537. Etter bybrannen i 1624 forfalt den, men ble opprettholdt som menighetskirke for Christiania til den nye Hellig Trefoldigheds kirke ble ferdig i 1639. Den ble til slutt revet i 1667, og steinene i murverket ble brukt til arbeider på Akershus festning.

Ivar Aasen hadde Vår Frelsers kirke som sin faste kirke, men gikk også ganske ofte i «Katholsken», som han kalte Sankt Olavs kirke. Hans elev og venn Ludvig Daae omtalte sistnevnte som «uden Sammenligning den smukkeste Kirkebygning i Christiania».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjell Venås: «Noko om Ivar Aasen», P2-akademiet, bind c (s. 68-9), ISBN 82-7118-227-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]