Dansk Folkeparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dansk Folkeparti
Partibokstav ved valg: O
Land Danmark
Erklært ideologi Nasjonalkonservatisme,[1] sosialkonservatisme, høyrepopulisme[1][2][3][4]
Grunnlagt 6. oktober 1995
Leder Kristian Thulesen Dahl (2012)
Gruppeleder Peter Skaarup (2012)
Partisekretær Poul Lindholm Nielsen
Ungdomsorg. Dansk Folkepartis Ungdom
Hovedkontor Christiansborg
1240 København K
Tilknytning AECR, tidligere EFD[5]
Nettsted Nettsted
Medlemstall 17 122 (2015)[6]
Representanter:
Folketinget
37 / 179
(2015)
Europaparlamentet
4 / 13
(2014)
Borgermestre
0 / 98
(2013)
Byråd
255 / 2 444
(2013)
Regionsråd
23 / 205
(2013)
Dansk Folkepartis tidligere leder Pia Kjærsgaard (1995-2012).

Dansk Folkeparti (DF) er et politisk parti i Danmark. Det beskrives ofte som høyrepopulistisk[1][2][3][4] av statsvitere og politiske kommentatorer. Partiet er også kjennetegnet av nasjonalkonservatisme, sosialkonservatisme og EU-skepsis.

På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «O». Dansk Folkeparti har 37 mandater i Folketinget og 4 mandater i Europaparlamentet. Det er største borgerlige parti i Danmark. Partiet var en del av det parlamentariske grunnlaget til Venstre og Det Konservative Folkepartis regjeringer i årene 2001–2011, men har aldri selv sittet i regjering. Partileder siden 2012 er Kristian Thulesen Dahl, som overtok etter Pia Kjærsgaard, mens nestleder er Søren Espersen. Kristian Thulesen Dahl og Peter Skaarup er henholdsvis politisk ordfører og gruppeformann i Folketinget.

Partiets ungdomsparti heter Dansk Folkepartis Ungdom.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Partiets prinsipprogram stadfester at partiets formål er å «hevde Danmarks selvstendighet, å sikre det danske folks frihet i eget land, samt å bevare og utbygge folkestyre og monarki.» Dansk Folkeparti fremhever innvandringspolitikk, helse- og sosialpolitikk, dyrevelferd, justispolitikk, grensekontroll og forholdet til EU som politiske merkesaker.

Partiet ønsker å beskytte det danske folks frihet og kulturarv, herunder familien, monarkiet og kirken, å føre en stram justispolitikk, å motarbeide at Danmark blir et multikulturelt samfunn ved å begrense innvandringen og fremme assimilering, å opprettholde en omfattende velferdsstat, å fremme økonomisk vekst ved å styrke skolevesenet og gjøre det attraktivt å jobbe, samt beskytte miljøet og naturressursene.[7] Dansk Folkeparti fremhever kristendommen som en kulturell grunnpilar, men bortsett fra Enhedslistens velgere er det ingen som besøker kirken så sjeldent som Dansk Folkepartis velgere.[8]

Dansk Folkeparti er et utradisjonelt parti som ikke umiddelbart lar seg plasere på den tradisjonelle høyre-venstre-skalaen, men betegnes som et nasjonalistisk parti. På velferdsområdet har partiet likheter med Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti, mens det er langt mer konservativt i verdispørsmål som utlendingspolitikken. Partiet har samarbeidet tett med Venstre og de Konservative siden 2001, men har også antydet ønske om å kunne samarbeide med Socialdemokraterne i fremtiden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Partiet ble grunnlagt den 6. oktober 1995 da Pia Kjærsgaard forlot Fremskridtspartiet sammen med Kristian Thulesen Dahl, Poul Nødgaard og Ole Donner. Dansk Folkeparti stilte til valg første gang ved folketingsvalget 11. mars 1998 og oppnådde hele 252 228 stemmer (7,4 prosent), noe som førte til 13 mandater i Folketinget.

Ved folketingsvalget i november 2001 fikk DF 22 mandater, tilsvarende 12 prosent av de avgitte stemmene ved valget. Dermed ble DF det tredje største partiet i Folketinget etter valget i 2001. Partiet støttet den liberal-konservative koalisjonsregjeringen, ledet av statsminister Anders Fogh Rasmussen. I utbytte skulle regjeringen iverksette noen av Dansk Folkepartis kjernesaker, blant annet en mer restriktiv innvandringspolitikk.

Ved folketingsvalget 8. februar 2005 fikk Dansk Folkeparti ytterligere to mandater i Folketinget, og en fremgang på ytterligere 1,2% av stemmene. Ved folketingsvalget 2007 gikk partiet ytterligere fram til 13,8 prosent og 25 mandater.

Dansk Folkeparti ble dannet for å påvirke rikspolitikken i Danmark, ikke først og fremst lokalvalgene. Partiet har derfor hatt lavere oppslutning ved lokalvalgene enn på riksnivå. I løpet av 2000-tallet begynte partiet å arbeide med lokalpolitikk og siden 2007 er dette partiets viktigste interne hovedsak.

Kjærsgaard varslet 7. august 2012 at hun ikke stilte til gjenvalg som leder ved partiets årsmøte i september 2012.[9] Kristian Thulesen Dahl overtok som leder den 15. september 2012.[10]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Partiledere

 

Gruppeformenn

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Folketingsvalg
Valg Stemmer Mandater
#  %
1998 252 429 7,4
13 / 179
2001 413 987 12,0
22 / 179
2005 444 205 13,2
24 / 179
2007 479 532 13,8
25 / 179
2011 436 726 12,3
23 / 179
2015 741 539 21,1
37 / 179
 
Europaparlamentsvalg
Valg Stemmer Mandater
#  %
1999 114 865 5,8
1 / 16
2004 128 789 6,8
1 / 14
2009 357 942 15,3
2 / 13
2014 605 766 26,6
4 / 13

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nordsieck, Wolfram. «Denmark» (engelsk). Parties and Elections in Europe. 
  2. ^ a b Rosenberger, Sieglinde (6. mai 2006). «The Other Side of the Coin». Harvard International Review (engelsk). 
  3. ^ a b Fryklund, Björn. «Nordic populism – changes over time and space. A comparative and retrospective analysis of populist parties in the Nordic countries from 1965–2012» (PDF) (engelsk). Göteborgs universitet. 
  4. ^ a b Widfeldt, Anders (2000). «Scandinavia: mixed success for the populist right». Parliamentary Affairs (engelsk) (3): 486–500. 
  5. ^ Ritzau (4. juni 2014). «Messerschmidt: Ny gruppe giver os mere magt» (dansk). DR. Besøkt 22. august 2014. 
  6. ^ «Partiernes medlemstal» (dansk). Folketinget. 23. november 2016. Besøkt 28. november 2016. 
  7. ^ «Principprogram» (engelsk). Dansk Folkeparti. Arkivert fra originalen 2013-05-30. 
  8. ^ Olesen, Ole Birk (29. oktober 2007). «DF-vælgere går næsten aldrig i kirke». Netavisen 180Grader (dansk). [død lenke]
  9. ^ «Pia Kjærsgaard går av». NRK. 8. august 2012. Besøkt 8. august 2012. 
  10. ^ Velkommen, Kristian: Nu er han formand, Ekstra Bladet, 15. september 2012

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rydgren, Jens (2004). «Explaining the Emergence of Radical Right-Wing Populist Parties: The Case of Denmark». West European Politics (engelsk) (3): 474–502. 
  • Meret, Susi (2010). The Danish People’s Party, the Italian Northern League and the Austrian Freedom Party in a Comparative Perspective: Party Ideology and Electoral Support (Doktorgradsavhandling) (engelsk). Aalborg Universitet. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]