Bondevennernes Selskab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Reservesoldater fra 1848 på marsj, da almen verneplikt ikke ble innført før på høsten samme år, så er nok dette bondesoldater. Almen verneplikt var et av de sentrale krav fra «Bondevennernes Selskab». Oljemaleri av N.F. Habbe, fra portrettsamlingen på Frederiksborg slott

Bondevennernes Selskab ble stiftet den 5. mai 1846 av de to stænderdeputerte Johan Christian Drewsen og Balthasar Christensen, på oppfordring av skolelærer Asmund Christian Gleerup som var formann for Holbæk Amts Landkommunalforening. Foreningens formål skulle være å «erhverve omfattende og nøjagtige Oplysninger» om forholdene på landet og å «virke for Bondestandens Emancipation og ligeborgerlige Ret med de andre Samfundsklasser». Foruten de tre nevnte ble også Orla Lehmann og Anton Frederik Tscherning medlemmer av foreningens ledelse, og Tscherning var inntil 1848 dens formann.

I selskapets program nevnes en bedre folkeopplysning, alminnelig verneplikt (på denne tiden var det kun bøndene som var vernepliktige i Danmark), næringsfrihet, forbedring av husmenns kår og festernes overgang til selveie som de viktigste punkter. Foreningen var delt i distriktsavdelinger med særlige formenn, under hvilke det igjen var sogneformenn. Ledelsen var for de første tre år valgt av foreningens stiftere.

Bondevennernes Selskab ble opprettet som et uttrykk for den bevegelse som «Bondecirkulæret» av 8. november 1845 hadde vakt blant bøndene, og det vant snart betydelig utbredelse og innflytelse. Allerede midt i 1847 hadde det over 5 500 medlemmer, og senere steg dette tall til over 10 000. For valgene til den grunnlovgivende riksforsamling ble foreningen av stor betydning, og den gjorde sitt til, at Junigrunnloven fikk en så demokratisk karakter.

Også for de landbruksreformer, som ble vedtatt av den første ordinære Riksdag, var foreningen virksom, og den ga ved valgene 1849 og på 1850-tallet det bondevennlige parti den faste organisasjon, som sikret det stor innflytelse på riksdagen. Blant dets ledende menn på 1850-tallet må foruten Balthasar Christensen og Tscherning især nevnes J.A. Hansen og C.C. Alberti. Under forfatningskampene ble foreningens innflytelse svekket, og fra midten av 1850-tallet var den i sterk tilbakegang. Den fortsatte imidlertid å virke inntil langt ut på 1860-tallet og ble aldri formelt nedlagt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]