Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018
KNM «Helge Ingstad» i august 2018
KNM «Helge Ingstad» i august 2018
Dato8. november 2018
Tidspunkt04.02 UTC+01.00[1]
UlykkesstedØygarden
Tall
Omkomne0
Hardt skadde0
Lettere skadde8
Overlevende160
Kart
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018 ligger i Hordaland
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018
 
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018 (Hordaland)
60°37′51″N 4°50′49″ØKoordinater: 60°37′51″N 4°50′49″Ø

Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018 mellom den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» og det maltesiske tankskipet MT «Sola TS» skjedde om natten 8. november 2018 i Hjeltefjorden nord for Stureterminalen i Øygarden.

Fregatten var avgitt til NATOs stående maritime styrke 1 og var sammen med gruppen på vei til Dundee i Skottland etter øvelsen Trident Juncture.[2] Fregatten brøt ut av formasjonen på kvelden 7. november for å hente reservedeler[3] da den kolliderte med «Sola TS», som var på vei til Storbritannia med råolje.

Fregatten gikk på grunn og ligger på grunt vann i påvente av heving. Tankskipet fikk ikke større skader enn at det kunne fortsette til bestemmelsesstedet. Åtte personer om bord på fregatten ble skadet i ulykken, ingen av dem alvorlig.

Skipene[rediger | rediger kilde]

«Helge Ingstad»[rediger | rediger kilde]

«Helge Ingstad» i 2017

KNM «Helge Ingstad» (F 313) er en fregatt i Fridtjof Nansen-klassen, levert til den norske marinen i 2009. Fartøyet er 134 meter langt og har en toppfart på over 26 knop. Det hadde 137 personer ombord, hvorav åtte ble lettere skadet. Skipet hadde deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture, og Forsvaret opplyste først at det var på vei tilbake til hjemhavnen ved Haakonsvern orlogsstasjon. Senere ble dette korrigert til at den var på vei til Dundee.[4] Ifølge NATO drev skipet navigasjonstrening da det kolliderte.[5] Fregatten hadde ikke los ombord.[6] Den seilte uten å sende sin posisjon via automatisk identifikasjonssystem (AIS), dermed var skipet synbart på radar, men ikke identifiserbart for annen trafikk og Fedje sjøtrafikksentral.[7] AIS ble aktivert først etter kollisjonen.[8] Fregatten varslet trafikksentralen på vanlig måte da den anløp farvannet, og denne klarerte «Helge Ingstad» inn i området.[9]

Fregatten kostet om lag 3,5 milliarder kroner som ny. I 2018 var den regnskapsført til 1,8 milliarder kroner.[10] KNM «Helge Ingstad» var på kollisjonstidspunktet en del av NATOs stående maritime styrke 1 (SNMG1).[11]

«Sola TS»[rediger | rediger kilde]

MT «Sola TS» er et tankskip bygget i 2017 og registrert på Malta. Det er 250 meter langt, og hadde under ulykken 23 personer ombord. Ingen om bord ble skadet. Skipet var på veg nordover, og hadde lagt ut fra Stureterminalen 20 minutter før det kolliderte med fregatten. Det var lastet med 625 000 fat råolje.[12]

Taubåten «Tenax» eskorterte tankskipet ved akteren.[13] Tankskipet hadde los ombord.

Kollisjonen[rediger | rediger kilde]

Forut for ulykken navigerte fregatten uten automatisk identifikasjonssystem (AIS) aktivert, noe som ikke er uvanlig for marinefartøy.[14] AIS ble aktivert først etter sammenstøtet.[8] Ifølge opptak fra maritim VHF som VG offentliggjorde 10. november 2018 var det radiokommunikasjon mellom «Sola TS», KNM «Helge Ingstad» og Fedje sjøtrafikksentral forut for ulykken. Tre minutter før kollisjonen spurte «Sola TS» sjøtrafikksentralen om hvilket skip som kom imot. Fedje sjøtrafikksentral svarte at den ikke visste, mens KNM Helge Ingstad forholdt seg taus. Sjøtrafikksentralen kom tilbake og sa at det kunne være «Helge Ingstad». Da ble det opprettet radiokontakt mellom «Sola TS» og KNM «Helge Ingstad», og «Helge Ingstad» ble bedt om å dreie mot styrbord. Det skjedde ikke, og kollisjonen var et faktum.[15] Fraktebåten MS «Vestbris» passerte fregatten umiddelbart etter kollisjonen. Styrmannen på «Vestbris» så ingen lys på fregatten.[16] Det er ikke uvanlig at marinens fartøyer kun viser reglementert navigasjonslys og ellers nattlys på bro. Med lukket fartøy er det kun bro og lanterner som avgir lys.

Tankskipet fikk skader i baugen. Det fikk et hull på 90 × 60 centimeter i platene på styrbord side, på høyde med ankerklysset. Skansekledningen på styrbord side av baugen ble bøyd flere steder, ankerklysset ble skjøvet inn og fikk hull på den øvre delen. Ankervinsjen kom ut av drift, og sannsynligvis ble den hydrauliske motoren skadet.[17] Kjettinglåsen ble delvis bøyd, ankeret revet ut og dro ut ca. 20 meter med kjetting.

Fregatten ble skadet i skroget, fra noe akter om midskips, over vann, til akterover under vannlinjen. Fregatten fikk en 45 meter lang flenge etter at den traff tankskipets ankerklyss.[18] Først ble 127 av de 137 ombord evakuert. Senere besluttet fartøysjefen at også de ti siste skulle evakuere skipet.[19] Klokka 06.40 var alle ombord bragt på land. Seks av de skadde ble sendt til lokal legevakt, mens to ble sendt til Haukeland universitetssykehus.[12]

Ifølge lydloggen som senere ble offentliggjort av VG, meldte «Helge Ingstad» tap av fremdrift og noe senere at skipet hadde gått på grunn. Da «Ajax» og andre hjelpefartøyer utsendt fra Stureterminalen fant «Helge Ingstad», hadde fartøyet grunnstøtt.[20] Fregatter i Nansenklassen er utstyrt med en 1MW styrbar elektrisk baugthruster fra Brunvoll AS. Denne kan i nødsfall benyttes som fremdriftsmaskin.[21] Det lekket omtrent 10 000 liter helikopterdrivstoff i sjøen fra fregatten.[12] Sjøforsvaret holdt en pressekonferanse 8. november og fortalte blant annet at fregatten var satt på grunn – dette ble senere korrigert til at fregatten gikk på grunn. Videre ble det sagt at fregatten ble holdt mot land for å unngå at den skulle synke.[22]

Konsekvenser på land og offshore[rediger | rediger kilde]

Etter kollisjonen valgte Equinor å stenge produksjonen på Stureterminalen. Det medførte stans på oljefeltene Osebergfeltet, Granefeltet, Svalinfeltet, Edvard Grieg-feltet og Ivar Aasen-feltet og på gassfeltet Troll A. Produksjonen på Kollsnes ble også stanset. Gassco fryktet en eksplosjon med konsekvenser for en gassrørledning 200 meter unna ulykkesstedet.[23] Produksjonen ble gjenopptatt om kvelden samme dag.[24][25]

Heving og transport[rediger | rediger kilde]

Skipet ble satt på grunn omtrent 20 nautiske mil nordvest for Bergen.

Hevingsoperasjonen ledes av Sjøforsvaret med støtte av Forsvarsmateriell i samarbeid med de eksterne aktørene BOA Management og DNV GL.[26] Kystverket er ansvarlig for miljøtiltak. Politiet er ansvarlig for å håndheve forbudssonen rundt fartøyet, som er 500 meter på land og 1 000 meter på sjøen.

Fregatten ble liggende med kraftig slagside mot styrbord og delvis under vann. For å unngå at den skulle synke eller bli mer ustabil ble den sikret med vaiere til land i dagene etter ulykken.[27] Dagen etter ulykken var personell fra Sjøforsvaret ombord for å sikre vaierne ombord ytterligere og hente ut datainformasjon fra logger.[28]

Sjøforsvaret påtok seg ansvaret for heving av fregatten, noe de ble kritisert for.[29] Norges Miljøvernforbund hevdet at Sjøforsvaret ikke har den nødvendige kompetansen, og ønsket at Kystverket skulle overta. Det ble også hevdet at vaierne som sikret fregatten til land var feilmonterte og underdimensjonerte.[30][31] Tidlig om morgenen 13. november røk flere av vaierne, noe som førte til at fregatten sank ytterligere.[32] I en pressekonferanse senere samme dag avviste Sjøforsvaret kritikken mot bergingsoperasjonen og hevdet at vaierne var montert riktig.[30] BOA Management AS er engasjert til heving og transport av fartøyet.[33]

De to kranskipene «Gulliver» og «Rambiz» fra det belgiske selskapet Scaldis er hyret inn for å løfte fragatten opp på den halvt nedsenkbare lekteren «BOAbarge 33».[34][35] Dykkerfartøyet MS «Risøy» fra SubseaPartners skal forberede tømming av fregattens drivstofftanker.[36] De inneholdt 460 000 liter marin diesel.[37] I første omgang er fartøyet tenkt fraktet til Haakonsvern orlogsstasjon hvor det vil bli desarmert og besiktiget. Skroget må gjøres flytedyktig før fartøyet kan dokksettes eller fatøyet må overføres til dokk med bredde på 37m og en løftekran på ca 5.500 tonn.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Statens havarikommisjon for transport (SHT) og Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF) besluttet å undersøke ulykken sammen,[38] i samarbeid med den maltesiske havarimyndigheten Marine Safety Investigation Unit.[39] SHT leder undersøkelsen.[40] Havarikommisjonen for transport avhørte alle som var tilstede på broen på begge skipene, samt på taubåten «Tenax» som eskorterte tankskipet.[41] Havarikommisjonenes undersøkelser tar ikke stilling til sivil- eller strafferettslig skyld og/eller ansvar. Sjøforsvaret opprettet en internundersøkelse, hvorfra resultatene vil deles med havarikommisjonene.[42] Vest politidistrikt etterforsker ulykken.[43]

I ettertid er det spekulert i om «Sola TS» lå for langt mot vest. Dette tilbakeviser losvesenet og omtaler plasseringen som innenfor normalen.[44]. Videre har forsvarsdepartementet bekreftet at amerikansk forsvarspersonell var ombord i Helge Ingstad da kollisjonen skjedde.[45]

SHT la fram noen konklusjoner i en foreløpig rapport 29. november 2018. Personellet på broen på «Helge Ingstad» både før og etter vaktskiftet 20 minutter før ulykken var av den oppfatning at lysene de så fra «Sola TS» var fra et stasjonært objekt i tilknytning tll Stureterminalen, og ikke fra et motgående skip. I strid med sjøveisreglene[46] hadde «Sola TS» de samme dekkslysene på etter at skipet la fra kai som skipet hadde mens det lå ved kai. Personellet på broen på «Helge Ingstad» var av den oppfatning at radiooppkallet like før ulykken var fra et av de tre øvrige motgående skip. SHT hadde også avdekket at de vanntette skottene på «Helge Ingstad» likevel ikke var vanntette og fremmet to sikkerhetskritiske varsler vedrørende dette.[47] Statsminister Erna Solberg uttalte at det kan bli aktuelt med et erstatningskrav mot det spanske verftet.[48]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kystverket etablerer statlig aksjon». Kollisjon mellom tankbåt og fregatt (norsk). Besøkt 11. november 2018. 
  2. ^ [1]
  3. ^ [2]
  4. ^ (NTB) (7. desember 2018). «Ulykkesfregatten var på vei til Skottland». www.t-a.no. Besøkt 10. desember 2018. 
  5. ^ NATO. «Allied Maritime Command - SNMG1 ship accident at sea». mc.nato.int. Besøkt 11. november 2018. 
  6. ^ Fondenes, Eivind. «Tankskipet hadde los og eskortebåt». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  7. ^ Fondenes, Eivind. «Usikkert om KNM «Helge Ingstad» var synlig på radaren». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  8. ^ a b «Navigasjonsekspert: Bakgrunnslys kan ha skapt problemer for KNM «Helge Ingstad»» (norsk). Besøkt 10. november 2018. 
  9. ^ «Trafikksentralen ble varslet av fregatten». Bergens Tidende. Besøkt 11. november 2018. 
  10. ^ Sættem, Johan B. «Fregatten er regnskapsført til 1,8 milliarder». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  11. ^ Fregatt i sammenstøt – forsvaret.no
  12. ^ a b c Aarekol, Ingrid. «Fregatt og tankskip kollidert – stor redningsaksjon». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  13. ^ Arnesen, Mats. «Slik skjedde fregattulykken – minutt for minutt». NRK. Besøkt 8. november 2018. 
  14. ^ «Ikke overrasket over store skader på KNM «Helge Ingstad»» (norsk). Besøkt 8. november 2018. 
  15. ^ «Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» krasjet i «Sola TS»» (norsk). Besøkt 12. november 2018. 
  16. ^ «– Den eneste tanken jeg hadde i hodet, var å redde skipet». Bergens Tidende. Besøkt 9. november 2018. 
  17. ^ [3]
  18. ^ ««Helge Ingstad» påført 45 meter flenge i tankskipskollisjonen». www.vg.no (norsk). 24. november 2018. Besøkt 6. desember 2018. 
  19. ^ «KNM Helge Ingstad får stadig større slagside: Holdes mot land av slepebåter». Tu.no (norsk). Besøkt 8. november 2018. 
  20. ^ VG, lydlogg og radarplot
  21. ^ https://www.naval-technology.com/projects/nansen/
  22. ^ «Tankskip og fregatt kolliderte i Hordaland: Fregatten i fare for å gå ned» (norsk). Besøkt 8. november 2018. 
  23. ^ Arnesen, Mats (26. november 2018). «Fryktet eksplosjon – KNM «Helge Ingstad» havarerte 200 meter fra gassrørledning». NRK. Besøkt 10. desember 2018. 
  24. ^ Arnesen, Mats (8. november 2018). «Stenger oljefelt etter fregattkollisjon». NRK. Besøkt 10. desember 2018. 
  25. ^ Andersen, Ina; NTB (8. november 2018). «Equinor starter opp Sture-terminalen og produksjonen fra oljefeltene igjen». Tu.no (norsk). Besøkt 10. desember 2018. 
  26. ^ «Forsvaret og bergingsselskap tror det vil ta tre uker å berge fregatten». Tu.no (norsk). Besøkt 14. november 2018. 
  27. ^ Mari Mjaaland (10. november 2018). «Slik er fregatten Helge Ingstad festet til land». Aftenposten. Besøkt 11. november 2018. 
  28. ^ «Forsvaret har vært om bord i den havarerte fregatten». Aftenposten. NTB. 10. november 2018. Besøkt 11. november 2018. 
  29. ^ Mads Trellevik, Marie Skarpaas Karlsen, Mats Myredal (10. november 2018). «Mener Sjøforsvaret bør holde seg unna redningsarbeidet». Bergensavisen. Besøkt 13. november 2018. 
  30. ^ a b Rune Christophersen, Marita Ramsvik (13. november 2018). «– Vaierne var feilmontert». Bergens Tidende. Besøkt 13. november 2018. 
  31. ^ «– Det ser ut som de har bruk sytråd: Bergingseksperter mener fregatten burde vært sikret med kjetting». Teknisk Ukeblad. NTB. 13. november 2018. Besøkt 13. november 2018. «– Aldri i verden om vi ville valgt en slik løsning, sier van der Meer.» 
  32. ^ Christian Nicolaisen, Rune Christophersen (13. november 2018). «Milliardfregatten har sunket – kun radartårnet er synlig». Bergens Tidende. Besøkt 13. november 2018. 
  33. ^ BOA skal berge Fregatten
  34. ^ «Disse kranbåtene skal redde milliardskipet fra havbunnen». Dagbladet.no (norsk). 18. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 
  35. ^ «Fregattvraket skal heves med 16 tykke kjettinger» (norsk). Besøkt 22. november 2018. 
  36. ^ «Dykkerfartøyet framme ved havaristen Helge Ingstad» (norsk). 21. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 
  37. ^ Fondenes, Eivind. «Nå skal de tømme KNM «Helge Ingstad» for 460.000 liter drivstoff». NRK. Besøkt 22. november 2018. 
  38. ^ Regjeringen.no: Sammenstøt mellom fregatt og tankskip 8. november 2018
  39. ^ Time.com: Norwegian Warship Could Sink After Being Rammed by Tanker
  40. ^ Bjella-Fosshaug, Anne-Line. «| sht». www.aibn.no (norsk). Besøkt 13. november 2018. 
  41. ^ Per Annar Holm, Rune Christophersen (9. november 2018). «Havarikommisjonen: – Vi begynner å danne oss et godt bilde av hendelsesforløpet». Aftenposten. Besøkt 11. november 2018. 
  42. ^ [4]
  43. ^ Sættem, Johan B. «Fregatten er regnskapsført til 1,8 milliarder». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  44. ^ Lostjenesten om plassering
  45. ^ Amerikansk personell om bord da «Helge Ingstad» kolliderte
  46. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bKPPWk/sjoefartsdirektoratet-skal-ikke-bruke-lys-som-nedsetter-lanternenes-synlighet
  47. ^ «Undersøkelse av sjøulykke, kollisjon utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland | sht». www.aibn.no. Besøkt 5. desember 2018. 
  48. ^ «Solberg utelukker ikke erstatningskrav overfor spansk skipsverft». Aftenbladet. Besøkt 5. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]