Maritim VHF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et GMDSS-godkjent håndapparat for maritim VHF.

Maritim VHF er et internasjonalt system for kortdistanseradioforbindelse for skipsfartenVHF båndet.

Systemet gir mulighet for forbindelse med kystradiostasjonene og mulighet for å få satt opp telefonsamtaler til hele verden. Det er mulig å kalle opp skip og båter i nærheten og det er egne kanaler for oppkall til havnemyndigheter. I Norge er det avsatt egne lystbåtkanaler og fiskerikanaler. Det benyttes frekvensmodulasjon og vertikal polarisering. Med moderne utstyr kan samtalene settes opp automatisk.

Det er en felles kanalplan med spesielle funksjoner på flere kanaler. Kanalene, prosedyrene og regelverket ellers er satt opp av International Telecommunication Union, ITU, som er en organisasjon i FN-systemet med kontorer i Genève i Sveits.

I Norge styres dette systemet av Telenor Kystradio[1].

Kystradiostasjonene lytter på fjernstyrte basestasjoner som er utplasserte langs kysten, langs kanaler og vannveier i innlandet og på øyer og oljeinstallasjoner til havs. På grunn av rekkevidde på et mindre antall nautiske mil er kystradiostasjonene vanligvis ikke tilgjengelige med dette systemet på åpent hav. Det er ofte nyttig å kontakte andre skip i nærheten over maritim VHF også på åpent hav. Til dette har radioene vanligvis mulighet for å sende med redusert effekt.[trenger referanse]

Spesielle kanaler[rediger | rediger kilde]

Maritim VHF kanal 16 (156,800 MHz) er den internasjonale nød- og kallekanalen. Det er en simplex kanal der trafikken går på en frekvens. Det er basestasjon for kanal 16 på de fleste basene for kystradiostasjonene. Ved en nødsituasjon blir trafikken oftest styrt av radiooperatøren ved kystradiostasjonen og det kan settes opp direkte forbindelse til Hovedredningssentralen.[trenger referanse] Kanalen gir god mulighet for forbindelse mellom alle båter i nærheten av en nødsituasjon, redningsskøyte og andre instanser.

Trafikkanaler[rediger | rediger kilde]

Trafikkanaler er duplekskanaler som brukes for vanlig oppkall til kystradiostasjonen og oppsetting av radiotelefonsamtaler. Disse duplexkanalene benytter to radiofrekvenser med kanalavstand på 4,6 MHz. Dersom båtens/skipets radio er utstyrt for det, kan man snakke begge veier samtidig uten å tenke på å trykke på mikrofonknapp. Det utgis kart som angir hvor basestasjonene ligger, med påføring av hvilke(n) trafikkanal(er) som benyttes hvor. Oppdaterte utgaver av slike kart (Kanalplaner) finnes på nettsidene til Telenor Kystradio[2].

Havnekanaler[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere kanaler beregnet for kontakt med havnemyndighetene. Kanal 12 er den vanligste kanalen for dette. Det er en simplex kanal. Det finnes flere duplexkanaler beregnet for havnemyndigheter som gjør det mulig å sende og ta imot samtidig, men dette krever spesielt kanaloppsett i radioene til havnemyndigheten.[trenger referanse]

Betjeningsstedene for sluser og vippebroer i vannveiene i innlandet i flere andre land er ofte utstyrt med VHF-radio slik at båtene kan få direkte kontakt med slusebetjeningen med VHF-radioen. Aktuell VHF-kanal kan være angitt på skilt ved slusene.[trenger referanse]

Skip til skip-kanaler[rediger | rediger kilde]

En VHF- og DSC-skipsstasjon ombord i en ferge i Norge

Det finnes flere skip til skip-kanaler. Disse er beregnet for kortere avstander.[trenger referanse] Disse kanalene er simplexkanaler. Det vil si at radioen sender og tar imot på samme radiofrekvens, slik at senderen ikke kan sende når tale skal taes imot på samme frekvensen. En typisk skip til skip-kanal er kanal 6.

Konsesjon, kallesignal og MMSI-nummer[rediger | rediger kilde]

Det kreves egen konsesjon for skipet/båten for å ha skipsradiostasjon. Skipet blir tildelt eget kallesignal. Fartøyet tildeles også et Maritime Mobile Service Identity/MMSI-nummer. Med spesielt utstyr kan dette nummeret brukes til automatisk oppringning til og fra fartøyet. Konsesjon kalles ofte "Lisens" og utstedes ved henvendelse til lisensavdelingen i Telenor Kystradio.

I en nødsituasjon er det avgjørende at man har fått tildelt MMSI-nummer og programmert dette i VHFen for at nødsystemet skal fungere etter hensikten.[trenger referanse]

MMSI-nummeret består av 9 siffer. Skipets nummer (i Norge) er oppbygd slik: MID (3 siffer) + 6 siffer. MID-nummer i Norge er 257, 258 eller 259. Siste sifferet hos lystbåter er vanligvis 0, mens siste to siffer hos yrkesfartøy er 00. Stasjoner på land har MMSI-nummer bestående av 00 + MID + 4 siffer. Kyststasjonene har følgende nummer: Kystradio Sør: 002570300 Kystradio Nord: 002570700 Felles for kystradioene: 002570000 Det er også enkelte andre landstasjoner som har slike nummer.

Håndradioer får tildelt MMSI i en egen serie bestående av 8 + skipets MMSI-nummer (- siste siffer). Hvis f.eks. MMSI-nummeret til konsesjonen er 257123450, så blir den håndholdtes MMSI-nummer 825712345. Dette er fordi en stasjonær radio er knyttet til en bestemt båt, mens en håndradio ikke trenger en egen konsesjon.[trenger referanse]

Sertifikat[rediger | rediger kilde]

Den som skal bruke radiostasjonen må ha et eget sertifikat. Sertifikatet er kjent som VHF/SRC-sertifikat, (Short Range Certificate). Tidligere, før 2006, benevnte man sertifikatet med "Begrenset Radiotelefonisertifikat."

Det arrangeres kurs over store deler av landet. Man behøver ikke gå på kurs, og har mulighet for selvstudium ved lærebok eller nettkurs og eksamen for å ta sertifikatet. Eksamen avlegges hos Telenor Kystradio.[3]. Det kreves kun helt grunnleggende kunnskap til radioteknikk og elektronikk. Det viktigste for prøvene er kunnskapen om prosedyrer for nødtrafikk og for vanlige oppkall.

Telenor har sammen med læremiddelforlaget utgitt en teoribok som dekker pensum. Boka heter "MayDay" og er tilgjengelig hos flere forhandlere og bibliotek eller direkte fra Læremiddelforlaget i Sandefjord. Det finnes også nettkurs i VHF.

Det er et stort antall radiomodeller på markedet for maritim VHF og det er mulig å få en brukbar radio til en meget akseptabel pris.[trenger referanse]

I 2015 lanserte Telenor Kystradio sitt eget SRC/VHF webkurs med integrert eksamen. Pr. november 2017 er det over 3000 personer som har tatt dette kurset.

Norske kystradiostasjoner[rediger | rediger kilde]

I Norge har vi idag to kystradiostasjoner; Kystradio Nord og Kystradio Sør, som begge ekspederer på mellombølge telefoni og VHF. De norske kystradiostasjonene driftes av Telenor Kystradio.

Prosedyrer for bruk av maritim VHF[rediger | rediger kilde]

Det er internasjonale krav til prosedyre for bruk av maritim VHF. Disse er grunnleggende ved eksamen for radiotelefonistsertifikat.

  • Lytt på kanalen før den benyttes til sending.
  • Dersom oppkall ikke kan gjøres på annen kanal, skal kanal 16 vanligvis kun benyttes til oppkall før skifte til annen kanal.
  • Ved nød, haste eller sikkerhetsmeldinger skal det brukes internasjonale oppkallsprosedyrer og ordene MAYDAY, PAN PAN eller Securité.
  • Følgende standardord fra engelsk skal kunne benyttes:[trenger referanse]

Acknowledge, All after, All before, All stations, Confirm, Correct, Correction, In figures, In letters, Over, Out, Radio check, Read back, Received, Repeat, Say again, Spell, Standby, Station calling, This is, Wait, Word after, Word before, Wrong

Alpha, Bravo, Charlie, Delta, Echo, Foxtrot, Golf, Hotel, India, Juliet, Kilo, Lima, Mike, November, Oscar, Papa, Quebec, Romeo, Sierra, Tango, Uniform, Victor, Whiskey, X-ray, Yankee, Zulu. I Norge kan også bokstaveringen Ægir, Ørnulf og Ågot benyttes.

  • Ved lesing av tall/siffere skal de internasjonale tallbetegnelsene benyttes:

Wun, Too, Tree, Fow-er, Fife, Six, Sev-en, Ait, Nin-er, Zero, Decimal

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Telenor Kystradio». www.kystradio.no. Besøkt 14. januar 2018. 
  2. ^ «Nødprosedyrer og kanalplaner». www.kystradio.no. Besøkt 14. januar 2018. 
  3. ^ «VHF-sertifikat». www.kystradio.no. Besøkt 14. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]