Erik Gustaf Geijer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Gustaf Geijer
Porträtt, Erik Gustaf Geijer - Skoklosters slott - 16770.tif
Erik Gustaf Geijer
Født12. jan. 1783[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ransäters församling[1][2][5]Rediger på Wikidata
Død23. apr. 1847[6][2][3][7]Rediger på Wikidata (64 år)
Stockholm[5][8], Jakob och Johannes församling[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Historiker[2][5], skribent[2][5], komponist[2], lyriker[2][5], oversetter, musikkforsker, filosof, universitetslærer[5], politiker, tegnerRediger på Wikidata
Embete Ledamot av Sveriges ståndsriksdag, seat 14 of the Swedish Academy (18261847)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitet (1899–)[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Anna Lisa GeijerRediger på Wikidata
Far Bengt Gustaf GeijerRediger på Wikidata
Mor Ulrica Magdalena GeislerRediger på Wikidata
Barn Johanna Ulrika Agnes GeijerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Uppsala gamle kirkegård (1847–)[9][10]Rediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Svenska Akademien, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Götiska FörbundetRediger på Wikidata
Signatur
Erik Gustaf Geijers signatur

Erik Gustaf Geijer (født 12. januar 1783Ransäters bruk i Värmland, død 23. april 1847 i Stockholm[11]) var en svensk forfatter, lyriker, filosof, historiker og komponist. Han var professor i historie ved Uppsala universitet 1817, medlem av Svenska Akademien 1824. Videre var han medlem av Götiska Förbundet og redaktør for deres tidsskrift Iduna. Geijer var morfar av Hugo Hamilton, sønn av Bengt Gustaf Geijer og Ulrika Magdalena Geisler og sønnsønn av Bengt Gustaf Geijer.

I 1795 (da han var 12 år) gikk han på Karlstads skole, han ble student 1799 i Uppsala, filosofidoktor 1806, dosent i historie 1810 og ordinert til professor i 1817.

Under en reise til England, som skulle få stor betydning for hans utvikling, ble han utnevnt til dosent i historie (1810) og det påfølgende året i Götiska förbundet, hvis virksomhet han ble interessert i å delta i. Etter sitt besøk i England bestemte han seg for å bli der. Han oppholdt seg i England i perioden 1809-1810, og i 1816 giftet han seg med Anna Elisabeth Lilljebjörn.

I begynnelsen av 1816 holdt han forelesninger om svensk historie, som ble besøkt av et stort antall tilhørere, blant dem den tyske forfatterinnen Amalia v. Helvig, som da var på ferie i Uppsala. Hun gjorde et dypt inntrykk på han og åpnet hans sinn for kunstens skjønnhet. Han hentet inspirasjon til sin diktning fra fortiden og skrev de berømte diktene Vikingen og Odalbonden, og i folkvisestil skrev han Den lille kolargossen. Han var til og med komponist. Han lagde melodier til mange av sine dikt.

I år 1817 ble han professor i historie og ble ansett som universitetets fremste mann på sin tid. Som professor ved Uppsala universitet skrev han Svenske folkets historie og ble gjennom dette også en berømt historieskriver.

I år 1821 ble han med utgangspunkt i det filosofiske skriftet «Thorild» utsatt for en prosess som kunne ha resultert i landsforvisning. Enkelte av Geijers uttalelser om dogmene ble ansett som en fornektelse av den rene evangeliske lære (protestantiske kristendomen). Han ble frikjent.

I 1838 gav han ut det første nummeret av tidsskriftet «Litteraturbladet». Dette var hans arbeid, filosofi og liv til han døde i 1847 i Stockholm, 64 år gammel.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Erik Gustaf Geijer. Xylografisk portrett av Gunnar Forssell, fra før 1899.

Biografiske verker[rediger | rediger kilde]

Medlemskap og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Geijer ble innvalgt i Svenska Akademien i 1824 og inntrådte på stol nummer 14 etter Malte Ramel 15. januar 1826.[12] Han ble medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i 1824, av Kungliga Musikaliska Akademien i 1829 og Kungliga Vetenskapsakademien i 1835.[12][11] Geijer var også medlem av Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Ransäters kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13426/C/3 (1760-1805), bildid: C0038599_00085, sida 149», besøkt 26. mai 2019, «Ransäter....Eric Gustaf f 12 d 13»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h Elsa Norberg, «Erik Gustaf Geijer», side(r) 10, Svenskt biografiskt lexikon 12976, del av Issue 17 (1967-1969), besøkt 17. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erik-Gustaf-Geijer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Den Store Danske Encyklopædi, denstoredanske.dk, utgitt 30. januar 2009, besøkt 13. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b death record, «Jakob och Johannes kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker för Jakob, SE/SSA/0008/F I a/4 (1809-1852), bildid: C0054722_00355, sida 336», besøkt 26. mai 2019, «(APril),23,Geijer Erik Gustaf, .....Hjertsjuk,(Jacobs kyrka)»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 22918[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Svenska kyrkan, «Erik Gustaf Geijer 1783–1847. Historiker, filosof, författare och tonsättare.», besøkt 26. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Svenska gravar, «Geijer, Erik Gustaf», besøkt 17. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c Elsa Norberg. «Erik Gustaf Geijer» (svensk). Svenskt biografiskt lexikon / Riksarkivet. Besøkt 27. august 2017. 
  12. ^ a b «Geijer, Erik Gustaf» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 27. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]