Elin Wägner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elin Wägner
Elin Wagner.jpg
Født16. mai 1882[1][2]
Lund
Død7. januar 1949[1][2] (66 år)
Kronobergs län
Gravlagt Norra kyrkogården, Lund
Ektefelle John Landquist (19101922)
Far Sven Wägner
Søsken Harald Wägner
Beskjeftigelse Journalist, forfatter, suffragette, offentlig person
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien (1944–), Samfunnet De Nio (1937–), Svenska hem
Utmerkelser De Nios Stora Pris (1923)

Elin Matilda Elisabet Wägner (født 16. mai 1882 i Lund, død 7. januar 1949 i Rösås, Kronobergs län) var en svensk forfatter, journalist og feminist.[3]

Elin Wägners skjønnlitterære bøker handler om kvinners rettigheter, kvinnelig stemmerett, fredsspørsmål, sosiale spørsmål og miljøspørsmål. Feminismen hun representerer kalles normalt for særartsfeminisme. Hun regnes normalt som en av de såkalte «tiotalsförfattarna» og inngikk i Fogelstadsgruppen. Wägner er mest kjent for sitt engasjement for kvinnelig stemmerett og for at hun var med og grunnla Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i 1915 og Redd Barna i 1920.[3]

Wägner ble medlem av Samfundet De Nio i 1937 og av Svenska Akademien i 1944.[4][3] Hun var aktiv skribent i tidsskriftet Tidevarvet i perioden 19231936.

Hun var datter av rektor og fil. dr. Sven Wägner og Anna Mathilda Elisabeth Ekedahl, prestedatter fra Tolg i Småland. Hun var søster til journalisten Harald Wägner, tante til Ria Wägner og gift med litteraturviteren John Landquist i perioden 19101922.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

  • 1927 – De fem pärlorna (uinnspilt filmmanus)
  • 1927 – Ungdom
  • 1939 – Efterlyst
  • 1946 – Åsa-Hanna

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Elin Matilda Elisabeth Wägner, wägner-elin-matilda-elisabeth
  2. ^ a b Internet Movie Database, 15. okt. 2015, nm0944185
  3. ^ a b c «Wägner, Elin» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 8. oktober 2016. 
  4. ^ «Samfundet De Nio. Historik: Tidigare ledamöter» (svensk). Samfundet De Nio. Besøkt 8. oktober 2016. 
  5. ^ «Samfundet De Nios priser och pristagare» (PDF) (svensk). Samfundet De Nio. s. side 2. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 8. oktober 2016.