Selforsbrua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Selforsbrua
Selfors bridge 29062013 D.JPG
Selforsbrua sett fra Tverrånes i sør
Type:Bjelkebro
Sted:Selfors
Åpnet:1965
Strekning:E6 (Nordland)
Lengde:143 meter
Største spenn:32 meter
Krysser:Ranelva
Materiale:Stål og betong

Selforsbrua er en bjelkebro langs E6 som krysser Ranelva mellom Tverrånes og Selfors i Rana kommune på Helgeland i Nordland.[1] Brua ble oppført i 1965 som en erstatning for den gamle brua som ble revet den 17. mars 1965.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første Selforsbrua ble bygd i 1914. Steinen som ble brukt i karene på denne brua, ble tatt ut i Åkerloberget i Selforslia og deretter fraktet på slede ned til elva.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Soldater fra det 137. gebirgsjägerregiment ved den sprengte Selforsbrua. Bildet er tatt fra sørsiden av Ranelva og på vestsiden av Tverrånes. På andre siden av elven ser vi Monsengården.
Soldater fra det 137. gebirgsjägerregiment passerer pongtongbroa. Bildet er tatt fra sørsiden av Ranelva og på vestsiden av Tverrånes.

Selforsbrua kunne ikke unngå å bli berørt av andre verdenskrig på grunn av dens sentrale rolle som allfartsåre i den tidligere Nord-Rana kommune og i hele det nordlige Helgeland.

Liksom tilfellet var med resten av Norge, stod det norske forsvaret svakt på Helgeland i 1940. Mosjøen var standkvarter for regionen, som hadde styrker fra 6. divisjon i infanteriregiment 14 (IR14). I tillegg var det en britisk styrke på Helgeland som bestod av fem uavhengige britiske kompanier, og små styrker fra 1. bataljon av Scots Guards (i Dalselv)[2] og Irish Guards.[2] Scots Guards ble satt i land i Mo i Rana den 12. mai 1940, to dager etter det tyske angrepet på Hemnesberget.[2] Fire kompanier fra Irish Guards etablerte senere forsvarsstillinger ved Pothus i Saltdal.[3]

De norske soldatene var generelt sett lite kampdyktige. Det gjorde ikke saken lettere at lederen for IR14, major Halfdan Sundlo – i likhet med sin bror oberst Konrad Sundlo som ledet infanteriregiment 15 (IR15) i Narvik,[4] var medlem av Nasjonal Samling, og var kjent som en tyskvennlig offiser blant sine soldater.[5][6][7] I 1943 ble Halfdan Sundslo utnevnt til ordfører i Mosjøen av Vidkun Quislings andre regjering.[8]

Sent på ettermiddagen den 18. mai 1940 ble Selforsbrua sprengt av den norske motstandsbevegelsen og britiske styrker på retrett nordover.[9] Sprengingen ble gjort for å trenere den tyske okkupasjonsmaktens fremmarsj nordover mot Finnmark. Sprengningen skjedde i et tett samarbeid mellom Forsvarssjefen i Helgeland, oberstløytnant Ragnvald Roscher Nielsen, og bataljonsjefen for Scots Guards, T. B. Trappes-Lomax.[9]

Østerrikske soldater fra første selvstendige kompani i andre bataljon i det 137. gebirgsjägerregiment, 2. gebirgsdivisjon, under ledelse av regimentskommandør oberst Georg Ritter von Hengl (1897–1952),[10] sørget for å gjenoppbygge en provisorisk pongtongbro samme måned.[11] Dette kompaniet ble landsatt ved Mo i Rana den 4. mai 1940.[11][12] Den provisoriske Selforsbrua ble brukt under den videre invasjonen nordover. Den 19. mai var bergjegerne på vei til Storforshei.[11] Men der ble også Reinforsen bro over Langvassåga sprengt om kvelden den 19. mai,[11] mens norske og britiske styrker i mellomtiden hadde trukket seg tilbake til Messingsletta i Dunderlandsdalen.[11]

Det 137. regiment ble grunnlagt den 1. august 1938 i Wehrkreis XVIII innenfor Wehrmacht og omfattet Graz og Innsbruck og de østerrikske delstatene Steiermark, Kärnten, Tirol og Salzburg.[10] Mellom 1941 og 1944 ble regimentet brukt under okkupasjonen av Finnmark,[10] som ledd i det tredje rikes planer om å okkupere Russland fra nord (noen ganger omtalt som «den nordlige østfronten»).

Den andre av regimentets tre bataljoner,[10] ble brukt på Helgeland. Oberstløytnant August Sorko (1891–1941) var bataljonsjef i andre bataljon i 1940,[10] og bataljonen kalles derfor også uformelt for «Sorkobataljonen».[13] Disse bergjegerne hadde gjennomgått harde øvelser, og var blitt opptrenet med tanke på å delta i angrepet på Ardennene under operasjon «Fall Gelb» (tilfelle gul) i Slaget om Frankrike. Istedet ble de sendt nordover til Nord-Norge.[14][15]

Georg Ritter von Hengl ledet regimentet fra 24. februar 1940 til 2. mars 1942,[10] altså på det tidspunkt da Selforsbrua ble sprengt. Den 1. april 1942 ble han utnevnt til generalmajor[10] og den 20. april 1942 ble han kommandør for hele bergjegerdivisjonen.[10] Den 21. januar 1943 ble han utnevnt til generalløytnant[16] og sjef for Gebirgskorps Norwegen[a] og var en sentral skikkelse under okkupasjonen av hele Nord-Norge.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Flytebrua ble brukt frem til den ble revet den 17. mars 1965. Deretter ble en ny bru bygd og er den som står der i dag.

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Bergjegerkorpset Gebirgskorps Norwegen ble grunnlagt i Trondhjem den 15. juni 1940. Det var sammensatt av deler av Landungsgruppe XXI såvel som av 2. og 3. gebirgsdivisjon. Det 137. gebirgsjägerregiment var en del av 2. gebirgsdivisjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NVDB via Vegvesenets vegkart
  2. ^ a b c Poulton 2016, side 60
  3. ^ Poulton 2016, side 69
  4. ^ Konrad Sundlo, Norsk biografisk leksikon, Store Norske leksikon
  5. ^ Poulton 2016, side 40-41
  6. ^ Skogheim 1984, side 107
  7. ^ Jacobsen 1977, side 316
  8. ^ Helgeland Folkeblad (30.12.1942): Nyoppnevning av ordførere for Helgeland
  9. ^ a b Poulton 2016, side 65-66
  10. ^ a b c d e f g h Lexikon der Wehrmacht 2009
  11. ^ a b c d e Poulton 2016, side 66
  12. ^ Poulton 2016, side 42
  13. ^ Poulton 2016, side 5
  14. ^ Skogheim 1984, side 150
  15. ^ Poulton 2016, side 43
  16. ^ Lexikon der Wehrmacht 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]


StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.