Risikoanalyse
En risikoanalyse utføres for å avdekke risikoen knyttet til et tiltak, en aktivitet, et system eller en situasjon. Hensikten med analysen er å framskaffe underlag for beslutninger. På bakgrunn av analysen kan man da gjøre en risikoevaluering og velge å la være å gjøre aktiviteten, eller iverksette risikoreduserende tiltak som gjør at aktiviteten likevel kan gjennomføres. Risikoanalyse og risikoevaluering er en del av risikovurdering, som igjen er en del av risikostyring.
Risikoanalysen gjennomføres grovt sett ved å svare på tre grunnleggende spørsmål:
- Hva kan gå galt?
- Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer?
- Hvilke konsekvenser kan de uønskede hendelsene medføre?
Når vi snakker om risiko, dreier det seg alltid om hva som kan skje i framtida, noe som er forbundet med usikkerhet. Ifølge standarden NS 5814 Risikovurderinger, defineres risiko som
usikkerhet knyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få
NS 5814:2021
Her er det snakk om én uønsket hendelse, men andre ganger kan risikoen knyttes til alle mulige uønskede hendelser i et risikobilde.
Sentrale elementer er altså sannsynlighet/frekvens og konsekvens. Sannsynligheten uttrykkes gjerne som p, konsekvensen som c.
Risikoanalyser har mange anvendelser, f.eks. innenfor økonomi, finans, teknologi, prosjektstyring osv. Vi kan derfor vurdere mange forskjellige typer konsekvenser, slik som kostnader, miljøskader, helseskader, dødsfall, tap av renommé osv.
En risikoanalyse kan være en frittstående analyse eller være en del av et risikostyringsprogram. Det brukes forskjellige metoder, avhengig av analyseobjekt. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med kvalitative analyser, hvor frekvensene og konsekvensene av de uønskede hendelsene klassifiseres i høg, middels og lav. I slike tilfeller kan det være nyttig å bruke risikomatriser.
I andre tilfeller trenger vi mer detaljert informasjon, og vi må da gjennomføre kvantitative analyser. Noen ganger kan en kombinasjonen av disse tilnærmingene gi det beste resultatet.
Ulykkesrisiko[rediger | rediger kilde]
Ulykkesrisiko handler om arbeidsulykker og større, akutte ulykker.
En risikoanalyse av et system gjennomføres som en serie av trinn. Hvilke trinn som inngår, avhenger av hvor komplekst analyseobjektet er og målsettingen med analysen.
Trinn 1: Forberedelse til analysen
Trinn 2: Systembeskrivelse og omfang av analysen
Trinn 3: Avdekke farekilder og mulige uønskede hendelser
Trinn 4: Utvelgelse av relevante og typiske uønskede hendelser
Trinn 5: Bestemme konsekvensene av de ulike uønskede hendelsene
Trinn 6: Bestemme frekvensene til de ulike uønskede hendelsene
Trinn 7: Gjennomføre følsomhets- og usikkerhetsanalyser
Trinn 8: Risikobilde og rapportering
Risikoanalyse innenfor økonomi[rediger | rediger kilde]
Innenfor økonomi tar vi gjerne risiko for å oppnå gevinster.
Konsekvensbegrepet beskriver hva som vil være resultatet når hendelsen inntreffer, primært som et kronebeløp.
Den totale risikoeksponeringen kan uttrykkes slik:
- R = Σh (p * k)
hvor R er den totale risikoeksponeringen, h er antall hendelser, p er sannsynligheten til en hendelse og k er konsekvens av hver enkelt hendelse i kroner.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Rausand, M. og Utne, I. B. (2022). Risikoanalyse. Teori og metoder, 2. utgave. Fagbokforlaget.
- Aven, T., Røed, W., Wiencke, H.S. (2017). Risikoanalyse, 2. utgave. Universitetsforlaget.
- NS 5814: 2021. Risikovurderinger
- Terje Aven (1994). Pålitelighet og risikoanalyse. Universitetsforlaget. [282 sider]