Christian Stephansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Stephansen
Født8. september 1801
Død7. august 1863 (61 år)
Nasjonalitet Norge

Lauritz Christian Stephansen (1801-1863) en norsk skipper, handelsmann, skipsreder og stortingsmann fra Tjølling i Vestfold. Stephansen var prestesønn, men Stephansen fulgte ikke i farens fotspor. Han dro tidlig til sjøs og i 1827 ble han kaptein på briggen «Lovisa» som var eid av eidsvollsmann og jernverkseier Jacob Aall.

Han var skipper frem til 1832. Da slo han seg da ned i Arendal der han drev handel og var skipsreder. På eigedomen Strømsbunes ved Arendal hvor han anla et skipsverft. Et skipsverft ble også anlagt på Svinodden. Stephansen skal ha vært en dyktig skipskonstruktør og tegnet selv flere av skutene sine.

Reder og handelsmann[rediger | rediger kilde]

I 1837 etablerte han en direkterute mellom Bordeaux og New Orleans. Han ble dermed den første arendalsreder som startet linjefart med seilskip over Atlanterhavet til Amerika. Ofte bestod lasten av tekstiler, vin og andre luksusvarer til Amerika, mens returlasten bestod av bomull fra sørstatene.[1] I 1840-årene var Stephansen en av Arendals og Norges største redere. I samme periode skulle han også bli en av pionerene innen norsk hvalfangst, da briggen «17. Mai» dro ut på Norges første hvalfangstekspedisjon til sydishavet i 1843.

I 1851 gikk svigersønnen Samuel Eyde (1819-1902) inn i rederiet, og da Stephansen døde 8. august 1863 overtok Eyde delvis rederiet, sammen med Lauritz Christians bror Julius Stephansen (1818-1894).

Politiker[rediger | rediger kilde]

Stephansen var også politiker. Fra 1839 satt han i Arendal bystyre og i 1857 ble han stortingsrepresentant for Arendal og Grimstad.

Annet[rediger | rediger kilde]

Christian Stephansen var morfar til industrigründeren Sam Eyde.

Arkivet[rediger | rediger kilde]

Rederiarkivet til Stephansen - Eyde og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet strekker seg fra 1836 til 1894 og omfatter blant annet korrespondanse, tegninger, kontrakter, regnskap, certepartier, forhandlingsprotokoller og saksdokumenter vedrørende ulike fartøy.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]