RuPaul's Drag Race

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
RuPaul's Drag Race
RuPaul's Drag Race Logo.svg
Generell informasjon
SjangerReality-TV
Prod.landUSA
Utgivelsesår2009
Sesonger11 (2019)
Episoder145 (2019)
Lengde42–64 minutter min. (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
Programleder(e)RuPaul
DommerpanelRuPaul
Merle Ginsberg
Santino Rice
Michelle Visage
Billy Brasfield
Ross Mathews
Carson Kressley
Bak kamera
Prod.lederFenton Bailey
Randy Barbato
Tom Campbell
RuPaul
Steven Corfe
Pamela Post
Mandy Salangsang
Chris McKim
ProdusentMichelle Visage
John Polly
Prod.selskapWorld of Wonder
Sending
Periode2. februar 2009–29. mai 2020
TV-kanalLogo TV (2009–2016)
VH1 (2017–)
Teknisk informasjon
BildeformatNTSC 480i HDTV
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

RuPaul's Drag Race er en amerikansk reality-TV-serie produsert av World of Wonder for Logo TV, WOW Presents Plus og, fra og med den niende sesongen, TV-kanalen VH1. Showet følger dragqueenen RuPaul i jakten på USAs neste drag-superstjerne. RuPaul spiller rollen som vert, mentor og hoveddommer for denne serien, etterhvert som deltakerne hver uke får nye utfordringer. I tillegg til RuPaul sysselsetter RuPaul's Drag Race et dommerpanel som gjennom sesongene har inkludert blant andre Michelle Visage, Santino Rice, Ross Mathews og Carson Kressley, samt en rekke gjestedommere. Dommerne bedømmer deltakernes fremgang gjennom konkurransen. Tittelen på showet er et ordspill på dragqueen og bilracetypen dragrace, og tittelsekvensen og sangen «Drag Race» har begge et dragracing-tema.

RuPaul's Drag Race har spilt elleve sesonger og har blant annet inspirert spin-off-seriene RuPaul's Drag U og RuPaul's Drag Race All Stars. Showet har blitt det høyest rangerte TV-programmet på Logo TV[1], og sendes internasjonalt, inkludert i Australia, Canada, Storbritannia, Nederland og Israel. RuPaul har vunnet Emmy-priser for showet fire år på rad (2016 til 2019) i kategorien «Outstanding Host for a Reality or Reality-Competition Program». Selve showet ble tildelt prisen «Primetime Emmy Award for Outstanding Reality-Competition Program» i 2018 og 2019, og «Outstanding Reality Program award» på den 21. GLAAD Media Awards. Den har blitt nominert til fire Critic's Choice Television Awards, blant annet i kategorien «beste realitykonkurranse». RuPaul fikk prisen i kategorien «beste vert i en reality-TV-serie». Serien ble også nominert til en «Creative Arts Emmy»-pris for enestående sminke for en flerkameraproduksjon. I 2018 ble serien den første til å vinne en Primetime Emmy-pris både i kategorien «Outstanding Reality-Competition Program» og i kategorien «Outstanding Host for a Reality or Competition Program» samme år.[2][3]

Format[rediger | rediger kilde]

RuPaul Andre Charles, mannen bak RuPaul's Drag Race, her på DragCon i 2019
Michelle Visage, fast dommer fra og med sesong tre av RuPaul's Drag Race
Sasha Velour, vinner av sesong ni av RuPaul's Drag Race. Velours finale-lip sync til sangen «So Emotional» av Whitney Houston blir av mange regnet som ikonisk[4][5][6]

RuPaul har flere viktige roller i serien, både som vert, mentor og dommer. Kledd i herreklær introduserer han de ulike utfordringene og hjelper deltakerne med tips og råd mens de gjør seg klare i de ulike utfordringene. Ikledd drag sitter RuPaul i dommerpanelet som bedømmer deltakernes prestasjoner. RuPaul's Drag Race bruker progressiv eliminering for å redusere antall deltakere, fra den første episoden hvor opp til femten deltakere deltar ned til tre eller fire gjenstående deltakere som konkurrerer i finaleepisoden. I første til tredje sesong ble deltakerne stemt ut én etter én frem til en finale med to finalister. I finalepisoden ble det kåret en vinner. Fra sesong fire har det vært mellom tre og fire finalister i den siste episoden. Hver episode er bygget opp med en miniutfordring, en hovedutfordring, en catwalk-konkurranse der deltagerne mimer til playback av en sang, tilbakemeldinger fra dommerpanelet, en lipsync-konkurranse og episodeavslutning der dommerpanelet stemmer ut én av deltakerne. Enkelte episoder har avveket fra denne malen; det har for eksempel vært dobbeltelimineringer, ingen elimineringer, diskvalifisering av en deltaker og fjerning av en deltaker på grunn av skade.

Miniutfordringer[rediger | rediger kilde]

I miniutfordringene, eller the mini challenges, blir deltakerne bedt om å utføre oppgaver med varierende krav og tidsbegrensninger. Miniutfordringene er av mindre omfang enn hovedutfordringene. Visse miniutfordringer gjentas fra sesong til sesong. For eksempel var den første miniutfordringen de seks første sesongene en fotoseanse med fotografen Mike Ruiz. Hver av disse fotoseansene har innholdt en liten vri, som at deltakerne blir fotografert mens de hopper i en vanntank i fullt drag-antrekk. En annen tilbakevendende miniutfordring er dedikert til reading, en utfordring som går ut på å fornærme de andre deltakerne for komisk effekt. Vinneren av en miniutfordring blir noen ganger belønnet med en fordel i hovedutfordringen. Selv om de fleste episoder har en miniutfordring har ikke alle episodene hatt det.

Hovedutfordringer[rediger | rediger kilde]

I hovedutfordringene, eller the maxi challenges, varierer oppgavene fra episode til episode, men på generell basis er de større enn miniutfordringene. De kan både være individuelle oppgaver og gruppeutfordringer. I begynnelsen av serien ble vinnerne av hovedutfordringene tildelt immunitet i neste episode, helt til RuPaul kunngjorde at denne ordningen ble avviklet midt i sesong fem. Fra sesong seks ble det ikke lenger gitt immunitet. Vinneren av hovedutfordringen mottar også en spesiell premie for seieren. I de siste sesongene har vinnerne blitt belønnet med designerklær, ferier, cruise og kosmetiske produkter. Den siste hovedutfordringen i hver sesong, frem til sesong åtte, involverte at de siste gjenværende deltakerne i konkurransen deltok i musikkvideoen til en av RuPauls egne sanger.

Målet med hver hovedutfordring varierer i tema og utfall. Deltakerne blir ofte bedt om å designe og konstruere et tilpasset antrekk, noen ganger ved å inkorporere ukonvensjonelle materialer. Andre utfordringer fokuserer på deltakernes evne til å opptre foran kamera, fremføre musikk eller opptre humoristisk. Noen utfordringer har blitt en tradisjon som gjentar seg i sesong etter sesong, som Snatch Game. I denne utfordringen skal deltakerne parodiere kjendiser og svare på spørsmål stilt av RuPaul. Svarene skal stemme overens med svaret til en av de to kjendisgjestene som gjester i denne utfordringen. Snatch Game er en humoristisk gjenskapelse av det amerikanske TV-showet Match Game.

Motemolo[rediger | rediger kilde]

I hver episode presenterer deltakerne antrekkene sine for dommerpanelet langs en motemolo (eller runway). Hvis hovedutfordringen innebærer å lage et antrekk blir dette presentert her. Ellers tildeles et tema som deltakerne må sette sammen et antrekk ut ifra. Antrekkets utseende og presentasjon bedømmes sammen med ytelsen i hovedutfordringen.

Dommerpanelet[rediger | rediger kilde]

Fra og med den syvende sesongen har Michelle Visage, Ross Mathews og Carson Kressley vært hoveddommere sammen med RuPaul. Visage ble med fra begynnelsen av sesong tre, mens Mathews og Kressley ble med fra begynnelsen av sesong syv. Matthews og Kressley deltar sammen med RuPaul og Visage i alternerende episoder. Tidligere dommere inkluderer Merle Ginsberg, som var fast dommer de to første sesongene, og Santino Rice, som var dommer fra den første sesongen til avslutningen av den sjette. Inntil sesong åtte var Rice den eneste personen, bortsett fra RuPaul, som deltok i hver sesong av showet. Han fungerte som hoveddommer for sesong én til seks, den første sesongen av RuPaul's Drag Race All Stars, og som gjestedommer for sesong syv. I visse tilfeller var Rice fraværende, og dommerplassen ble erstattet av make-up artisten Billy Brasfield (ofte kjent som Billy B), Mike Ruiz, Jeffrey Moran (markedsføringsleder for Absolut Vodka) eller Lucain Piane.

Frem mot den store finalen får de tre hoveddommerne besøk av kjendisgjestedommere hver uke. Gjestedommere har inkludert Pam Tillis, Paula Abdul, Pamela Anderson, Eve, Ariana Grande, Audra McDonald, Miley Cyrus, Troye Sivan, Neil Patrick Harris, Kathy Griffin, Debbie Harry, Debbie Reynolds, Khloé Kardashian, Kat Dennings, La Toya Jackson, Adam Lambert, Amber Riley, Demi Lovato, Bob Mackie, Rose McGowan, Olivia Newton-John, Tamar Braxton, Rebecca Romijn, Chanel Iman, Gigi Hadid, Kate Upton, Sharon Osbourne, Kelly Osbourne, Lizzo, Dan Savage, John Waters, Michelle Williams, Candis Cayne, Martha Wash, Natalie Cole, Dita Von Teese, Niecy Nash, Vanessa Williams, Paulina Porizkova, Wilmer Valderrama, The Pointer Sisters, Trina, Leah Remini, The B-52's, Jordin Sparks, Mel B, Kesha, Shania Twain, Graham Norton, Christina Aguilera, Lady Gaga, Adam Rippon, Elvira, Tiffany Pollard, Nicki Minaj, Robyn, Leslie Jones, Leslie Jordan, Normani, Chaka Khan, Jeff Goldbloom, Daisy Ridley og Whoopi Goldberg.

Dommerne gir sine meninger om deltakernes opptreden i hovedutfordringen og på motemoloen før RuPaul kunngjør hvem som er vinneren av utfordringen og hvilke to deltakere som hadde de svakeste opptredenene. I andre til fjerde All Stars-sesong var det derimot deltakerne selv som avgjorde hvem som ble sendt hjem ved at de to beste i hver episode lip-syncet mot hverandre og vinneren bestemte hvem av de to dårligste som måtte forlate konkurransen. Dommerpanelet var dog fortsatt til stede og ga sine tilbakemeldinger som tildigere.

Lipsync[rediger | rediger kilde]

Deltakerne som er valgt som de to dårligste må «lip sync for their lives», eller «leppesynkronisere for sine liv», til en tidligere tildelt sang i et siste forsøk på å imponere RuPaul. Etter lipsync-fremføringen bestemmer RuPaul hvilken deltaker som vant og dermed er trygg, mens den som tapte blir eliminert. Gjennom sesongene har to deltakere blitt eliminert uten å gå gjennom en lipsync: Willam Belli for å ha brutt konkurransereglene, og Eureka O'Hara på grunn av en skade. I begge tilfeller lipsyncet de to dårligste deltakerne, men ingen av dem ble eliminert. I en av episodene i sesong elleve ble hele seks deltakere utpekt som de dårligste og dermed satt til å lipsynce. Bakgrunnen var at RuPaul satte hele det tapende laget i en gruppeutfordring opp for eliminering etter en katastrofal prestasjon. Til syvende og sist ble bare én deltager, Honey Davenport, eliminert. Fra sesong ni blir de siste gjenværende deltakerne også satt å til lipsynce for vinnerkronen.

Sesonger[rediger | rediger kilde]

Sharon Needles, vinner av sesong fire av RuPaul's Drag Race
Bianca Del Rio, vinner av sesong seks av RuPaul's Drag Race
Violet Chachki, vinner av sesong syv av RuPaul's Drag Race
Aquaria, vinner av sesong ti av RuPaul's Drag Race
Yvie Oddly, vinner av sesong elleve av RuPaul's Drag Race


Sesong 1 (2009)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong en av RuPaul's Drag Race vant livstidsforsyninger med sminke fra MAC Cosmetics, ble avbildet på forsiden av Paper Magazine, var modell for en av L.A. Eyeworks kampanjer, deltok på Absolut Vodkas Pride Tour og mottok en pengepremie på $ 20 000 USD. Sesongen besto av ni deltakere. BeBe Zahara Benet ble kronet som sesongens vinner og Nina Flowers vant prisen Miss Congeniality.

Denne sesongen, samt første sesong av RuPaul's Drag Race All Stars, er de eneste sesongene som ikke har med utfordringen Snatch Game. Denne utfordringen går ut på at deltakerne skal imitere kjente personligheter mens de svarer på spørsmål i et gameshow basert på det amerikanske TV-programmet Match Game.

Sangen spilt under catwalken i hver episode er «Cover Girl» fra RuPauls eget album Champion.

Sesong 2 (2010)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong to av RuPaul's Drag Race vant livstidsforsyninger med sminke fra NYX Cosmetics, samt å bli nyxcosmetics.coms ansikt utad, mottok en eksklusiv ettårs PR-kontrakt med firmaet Project Publicity, var modell for en av L.A. Eyeworks kampanjer, deltok på Logos Drag Race Tour og mottok en pengepremie på $ 25 000 USD. Antall deltakere ble økt fra ni i sesong én til tolv i sesong to. Tyra Sanchez ble kronet som sesongens vinner og Pandora Boxx vant prisen Miss Congeniality.

Til denne sesongen ble hver episode fulgt opp av det nye bakomprogrammet RuPaul's Drag Race: Untucked. Programmet viser hva som foregår blant deltakerne mens de oppholder seg bak scenen under eliminasjonen. I denne sesongen oppsto også tradisjonen hvor den utstemte deltakeren skriver en farvelbeskjed i leppestift på speilet før vedkommende forlater konkurransen. Tradisjonen ble startet av Shangela Laquifa Wadley i første episode og har vært med i alle sesonger siden.

Sangen spilt under catwalken og rulleteksten i hver episode er «Jealous of My Boogie» fra RuPauls album Champion.

Sesong 3 (2011)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong tre av RuPaul's Drag Race vant tittelen som æresdeltaker på Absolut Vodkas Absolut Tour, ble tildelt livstidsforsyninger med sminke fra Kryolan og mottok en pengepremie på $ 75 000 USD. Sesongen besto av tretten deltakere. Raja ble kronet som sesongens vinner og Yara Sofia vant prisen Miss Congeniality.

I denne sesongen dukket Shangela fra sesong to opp på nytt, samt at en av lip sync-konkurransene resulterte i at begge deltakerne fikk bli. Deltakeren Carmen Carrera ble tatt inn igjen i konkurransen etter å ha blitt eliminert bare noen få episoder tidligere. I denne sesongen overtok Michelle Visage plassen til Merle Ginsberg ved dommerpanelet. Billy Brasfield, Mike Ruiz og Jeffrey Moran vikarierte for dommeren Santino Rice i flere av episodene.

Sangen spilt under catwalken i hver episode er «Champion», mens sangen spilt under rulleteksten er «Main Event», begge fra RuPauls album Champion.

Sesong 4 (2012)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong fire av RuPaul's Drag Race vant tittelen som æresdeltaker på Logo TV og Absolut Vodkas Drag Race Tour, vant en enestående reise, livstidsforsyninger av sminke fra NYX Cosmetics, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. Sesongen besto av tretten deltakere. Sharon Needles ble kronet som sesongens vinner og Latrice Royale vant prisen Miss Congeniality.

I denne sesongen fortsatte Billy Brasfield som vikarierende dommer for Santino Rice, og begge opptrådte side om side i gjenforeningsepisoden. Michelle Visage fortsatte som fast dommer. Willam Belli ble den første deltakeren til å bli diskvalifisert fra programmet etter å ha brudt konkurransereglene. Der og da ble det ikke spesifisert hvilke regler som var blitt brudt, men i gjenforeningsepisoden kom det frem at grunnen til diskvalifikasjonen var at Belli hadde mottatt hemmelig besøk av ektemannen sin på hotellet, noe som stred imot reglementet. I ettertid har Belli derimot uttalt at den reelle grunnen til hans diskvalifikasjon blant annet var hans kritikk mot produksjonen og hvordan deltakerne ble behandlet.[7] Den første lip sync-opptrednen med tre deltakere ble utført for å kåre vinneren av denne sesongen; sesongen ble dermed også den første hvor alle de tre finalistene ble satt til å lip synce for førsteplassen.

Sangen spilt under catwalken i hver episode er «Glamazon», mens sangen spilt under rulleteksten er «The Beginning», begge fra RuPauls album Glamazon.

Sesong 5 (2013)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong fem av RuPaul's Drag Race vant livstidsforsyninger av sminke fra Colorevolution Cosmetics, en enestående reise tildelt av AlandChuck.travel, ble æresdeltaker på Logo TV og Absolut Vodkas Drag Race Tour, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. Sesongen besto av 14 deltakere. Jinkx Monsoon ble kronet som sesongens vinner og Ivy Winters vant prisen Miss Congeniality.

Sesong fem ble den første sesongen hvor begge deltakerne, Honey Mahogany og Vivienne Pinay, ble eliminert etter en lip sync-duell. Det er også den første sesongen hvor en av deltakerne, Alaska Thunderfuck 5000, er kjæresten til en tidligere vinner av konkurransen (Sharon Needles).

Sangen spilt under catwalken i hver episode er «I Bring the Beat», mens sangen spilt under rulleteksten er «The Beginning», begge fra RuPauls album Glamazon.

Sesong 6 (2014)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong seks av RuPaul's Drag Race vant en vinnerpakke som inkluderte sminke fra Colorevolution Cosmetics og en pengepremie på $ 100 000 USD. Sesongen besto av 14 deltakere. Bianca Del Rio ble kronet som sesongens vinner og BenDeLaCreme vant prisen Miss Congeniality.

I denne sesongen ble premieren for første gang delt på to episoder, hver med syv deltakere. De tolv gjenværende deltakerne ble først samlet som én gruppe i tredje episode.

Sangen spilt under catwalken i hver episode er «Sissy That Walk», mens sangen spilt under rulleteksten er «Dance With U», begge fra RuPauls album Born Naked.

Sesong 7 (2015)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong syv av RuPaul's Drag Race vant ett års forbruk av sminke fra Anastasia Beverly Hills, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. Sesongen besto av 14 deltakere. Violet Chachki ble kronet som sesongens vinner og Katya vant prisen Miss Congeniality.

I sesong syv tok Carson Kressley og Ross Mathews over som alternerende dommere etter Santino Rice.

Sangen spilt under catwalken i hver episode er «Sissy That Walk», mens sangen spilt under rulleteksten er «Fly Tonight», begge fra RuPauls album Born Naked.

Sesong 8 (2016)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong åtte av RuPaul's Drag Race vant ett års forbruk av sminke fra Anastasia Beverly Hills, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. Sesongen besto av tolv deltakere. Bob the Drag Queen ble kronet som sesongens vinner og Cynthia Lee Fontaine vant prisen Miss Congeniality.

Sangen spilt under catwalken i hver episode er «The Realness», mens sangen spilt under rulleteksten er «Die Tomorrow», begge fra RuPauls album Realness.

Sesong 9 (2017)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong ni av RuPaul's Drag Race vant ett års forbruk av sminke fra Anastasia Beverly Hills, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. Sesongen besto av 14 deltakere. Sasha Velour ble kronet som sesongens vinner og Valentina vant prisen Miss Congeniality.

Cynthia Lee Fontaine, en av deltakerne fra sesong åtte, returnerte som deltaker i sesong ni. Denne gangen kom hun også på tiende plass, samme plass som i den foregående sesongen.

Sangen spilt under rulleteksten er «Kitty Girl» fra albumet American.

Sesong 10 (2018)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong ti av RuPaul's Drag Race vant ett års forbruk av sminke fra Anastasia Beverly Hills, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. Sesongen besto av 14 deltakere. Aquaria ble kronet som sesongens vinner og Monét X Change vant prisen Miss Congeniality.

Deltakeren Eureka O'Hara, som ble sendt hjem under innspillingen av sesong ni på grunn av en kneskade, returnerte som deltaker i sesong ti etter en åpen invitasjon fra RuPaul. O'Hara endte opp på delt andreplass sammen med Kameron Michaels.

Sangen spilt under rulleteksten er «Rock It (To the Moon)» fra albumet Remember Me.

Sesong 11 (2019)[rediger | rediger kilde]

Vinneren av sesong elleve av RuPaul's Drag Race vant ett års forbruk av sminke fra Anastasia Beverly Hills, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. Sesongen besto av 15 deltakere. Yvie Oddly ble kronet som sesongens vinner og Nina West vant prisen Miss Congeniality.

Vanessa Vanjie Mateo, den første deltakeren som ble eliminert i sesong ti, returnerte som deltaker i sesong elleve og kom denne gangen på femte plass.

Sangen spilt under rulleteksten er «Rock It (To the Moon)» fra albumet Remember Me.

Sesong 12 (2020)[rediger | rediger kilde]

I august 2019 ble det kjent at både RuPaul's Drag Race og RuPaul's Drag Race All Stars ville bli fornyet med hver sin sesong, henholdsvis sesong tolv og fem.[8] Sesongen hadde premiere 28. februar 2020, og sesongen består av 13 deltakere.[9] Vinneren av sesong tolv av RuPaul's Drag Race vant ett års forbruk av sminke fra Anastasia Beverly Hills, en pengepremie på $ 100 000 USD og tittelen America's Next Drag Superstar. I tillegg mottok vinneren i hver episode en pengepremie på $ 5 000 USD. Jaida Essence Hall ble kåret til sesongens vinner og Heidi N Closet mottok tittelen Miss Congeniality og en pengepremie på $ 10 000 USD.

Etter innspillingen av sesong tolv var ferdig ble deltakeren Joey Gugliemelli, bedre kjent under artistnavnet Sherry Pie, anklaget for å ha utgitt seg for å være en kvinnelig castingansvarlig og dermed overtalt flere mannlige skuespillere til å utføre nedverdigende handlinger på film i den tro at de prøvespilte for ulike prosjekter. En av skuespillerne skal blant annet ha sagt ja til å onanere foran kamera som en del av auditionprosessen. Gugliemelli kom med en uttalelse på Facebook hvor han unnskyldte seg, og han ble i ettertid diskvalifisert fra konkurransen.[10] På grunn av de resterende deltakernes innsats valgte VH1 å sende sesongen som planlagt, men Sherry Pie har tilsynelatende blitt redigert ut fra store deler av episodene[11]. Pengepremiene hans – så langt en totalsum på $ 10 000 USD – blir donert til organisasjonen The Trevor Project i stedet for å gå til Sherry Pie selv[12].

Fordi sesong 12 ble filmet ferdig rett før utbruddet av koronaviruspandemien ble både gjenforeningsepisoden og finalen (som begge filmes i ettertid) filmet i deltagernes egne hjem via videochat.[13]

Sangen spilt under catwalken er «Superstar» fra RuPaul's album Glamazon, mens sangen spilt under rulleteksten er «American» fra RuPaul's album ved samme navn.

Spin-off-serier[rediger | rediger kilde]

RuPaul’s Drag U (2010–2012)[rediger | rediger kilde]

RuPaul’s Drag U er en spin-off-serie som gikk fra 2010 til 2012. I hver episode blir tre kvinner paret med tidligere Drag Race-deltakere («Drag Professors»), som gir dem en makeover og hjelper dem å få tilgang til deres «indre divaer». Siden hver episode ble tapet i Los Angeles over en periode på en måned, var de fleste professorene dragqueens som bodde i Sør-California.

RuPaul’s Drag Race All Stars (2012–)[rediger | rediger kilde]

Alaska, vinner av sesong to av RuPaul's Drag Race All Stars
Trixie Mattel, vinner av sesong tre av RuPaul's Drag Race All Stars

RuPaul’s Drag Race All Stars er en spin-off-serie der tidligere konkurrenter kommer tilbake og konkurrerer om sitt eget portrett i Drag Race Hall of Fame. Showets format tilsvarer RuPaul’s Drag Race, med utfordringer og et dommerpanel. Den første sesongen av All Stars startet seks måneder etter avslutningen av Drag Race sin fjerde sesong. Tolv dragqueens fra sesong en til fire konkurrerte over seks episoder. Den andre All Stars-konkurransen ble sendt i 2016, noen måneder etter finalen av sesong åtte. I denne sesongen konkurrerte ti dragqueens, valgt fra sesong to til syv, gjennom åtte episoder. Sesongen hadde med en egen gjenforeningsepisode. Den tredje All Stars-sesongen ble annonsert i august 2017, og rollebesetningen ble avslørt under en VH1-TV-spesial som ble sendt 20. oktober 2017. Ti dragqueens valgt fra sesongene en til ni konkurrerte mot hverandre gjennom åtte episoder. Den fjerde sesongen ble annonsert i august 2018 og sendt vinteren 2018–19. I denne sesongen var det ti dragqueens fra sesong tre til ti som konkurrerte gjennom ti episoder. I august 2019 ble det kungjort at sesong fem kommer i 2020.

The Switch Drag Race (2015–)[rediger | rediger kilde]

Switch Drag Race er en lisensiert glokalisering av Drag Race som hadde premiere i oktober 2015 på den chilenske TV-kanalen Mega. På samme måte som i Drag Race konkurrerer dragqueens i miniutfordringer og en hovedutfordring, og blir evaluert av et dommerpanel. The Switch setter også deltakerne til å lip-synce, danse og utføre etterligninger.

RuPaul's Drag Race Thailand (2018–)[rediger | rediger kilde]

I oktober 2017 ble det kunngjort at Kantana Group hadde kjøpt rettighetene til å produsere sin egen versjon av Drag Race. Sesong 1 av Drag Race Thailand ble møtt med vellykkede rangeringer på thailandsk TV. Det ble senere kunngjort at den første sesongen skulle ha premiere i USA i mai 2018. Den første sesongen gjorde også oppstuss i det asiatiske LHBT-samfunnet, hvor den mest fremtredende var en kampanje for å etablere versjoner av Drag Race også på Filippinene og i Taiwan, to av de mest LHBT-aksepterende nasjonene i hele Asia.[14]

Dancing Queen (2018)[rediger | rediger kilde]

I april 2013 bekreftet RuPaul at han planla å produsere en spin-off av Drag Race som inkluderer Alyssa Edwards, kjent fra Drag Race sesong fem og All Stars sesong to. Alyssa Edwards bekreftet at spin-off-tittelen var Beyond Belief, senere gjengitt som Dancing Queen, og at hans dansekompani i Mesquite, Texas er sentrum av handlingen.[15] Serien ble sendt på Netflix 5. oktober 2018.[16]

RuPaul's Drag Race UK (2019–)[rediger | rediger kilde]

I april 2014 fortalte TV-programleder Jonathan Ross til Daily Star at en britisk versjon av showet var under planlegging, med Jodie Harsh som programleder i stedet for RuPaul. Ross sa: «Jeg har samarbeidet med Jodie om en britisk versjon av RuPaul's Drag Race. Dessverre har vi måttet ta en pause på grunn av noen familieproblemer. Men vi håper å få det opp igjen i nær fremtid. Jeg serverer definitivt 'middelalderrealitet'!».[17] RuPaul har siden forklart «jeg tror at fordi TruTV har brakt alle sesongene av Drag Race til Storbritannia, tror jeg at det kan være noe som vil skje mye før… jeg tror at folk vil bli så forelsket i showet, jeg tror at sulten og tørsten etter en britisk versjon sannsynligvis vil skje. Det er min spådom».[18] For å sammenfalle med at TruTV sendte nye sesonger av showet i Storbritannia, var RuPaul vertskap for en konkurranse for å finne Storbritannias ambassadør for RuPaul's Drag Race sammen med dommerne Jonathan Ross og Katie Price i mai 2015. Vivienne, en dragqueen fra Liverpool, vant konkurransen og opprettet en vlogg som fulgte med Drag Race-episodene på TruTV, samt besøkte settet for åttende sesong av Drag Race i USA.

5. desember 2018 ble det kunngjort at den britiske versjonen av RuPaul's Drag Race ble en åttedels serie filmet i London basert på lokale dragqueens, sendt på BBC Three i 2019. RuPaul var programleder og dommer også i den britiske versjonen, og Michelle Visage bekreftet via sosiale medier at hun skulle være med som meddommer. Den første bekreftede kjendisdommeren var Game of Thrones-skuespilleren Maisie Williams.[19]

Canada's Drag Race (2020)[rediger | rediger kilde]

Brooke Lynn Hytes, nummer to i sesong elleve av RuPaul's Drag Race og kommende dommer på Canada's Drag Race

27. juni 2019 kunngjorde OutTV og Bell Medias strømmetjeneste Crave at de hadde fått i oppdrag å lage en kanadisk versjon av RuPaul's Drag Race. Rettigheter til serien, så vel som den amerikanske og britiske versjonen, vil bli delt av OutTV og Crave fremover.[20] Brooke Lynn Hytes, som havnet på andre plass i sesong elleve, ble bekreftet som en av dommerne. Hun ble dermed den første dragqueenen i historien til Drag Race-franchisen til å bli permanent dommer etter å ha vært med som deltaker. Dommerpanelet besto også av skuespiller Jeffrey Bowyer-Chapman og modell Stacey McKenzie.[21] De tolv deltakerne ble annonsert 14. mai 2020, og sesongen besto av ti én timers lange episoder med premiere 2. juli 2020.[22]

Drag Race Australia (2020)[rediger | rediger kilde]

I august 2019 ble det bekreftet at en australsk versjon av RuPaul's Drag Race inntar landets TV-skjermer i 2020. Det ble også bekreftet at ITV Studios Australia, et selskap eid av det britiske kringkastingsselskapet ITV plc, innehar de lokale rettighetene til programmet.[23]

RuPaul’s Celebrity Drag Race (2020)[rediger | rediger kilde]

22. oktober 2019 kunngjorde RuPaul offisielt at en spin-off-versjon av Drag Race var i utvikling, hvor Drag Race-alumner gir kjendiser makeovers og konkurrerer om tittelen America’s Next Celebrity Drag Superstar.[24]

RuPaul's Drag Race Holland (2020)[rediger | rediger kilde]

26. juli 2020 annonserte RuPaul den nye, nederlandske versjonen av RuPau'ls Drag Race. Sesongen programleder var den nederlandske TV-verten Fred van Leer, som sammen med Nikkie Plessen også ville fungere som sesongens faste dommerpanel. Sesongen hadde premiere 18. september 2020 og besto av ti deltakere.[25]

Forhold med det transkjønnede miljøet[rediger | rediger kilde]

Utøvere med alle seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter er kvalifisert for audition, selv om de fleste deltakerne til dags dato har vært homofile menn. Transkjønnede konkurrenter har blitt mer vanlig etter hvert som sesongene har gått. Sonique, fra sesong to, ble den første åpent transkjønnede deltakeren da hun kom ut som kvinne under gjenforeningsepisoden. Monica Beverly Hillz, fra sesong fem, ble den første deltakeren som kom ut som transkvinne under konkurransen[26]. Peppermint, fra sesong 9, var den første deltakeren som var åpen som transkvinne før sesongen ble sendt[27]. Flere transkjønnede konkurrenter har kommet ut som kvinner etter eliminering, blant annet Carmen Carrera,[28] Kenya Michaels,[29] Stacy Layne Matthews, Jiggly Caliente og Gia Gunn[30][31]. Det er også en rekke tidligere konkurrenter som identifiserer seg som ikke-binære, kjønnsskeive eller kjønnsflytende, inkludert Jinkx Monsoon, Courtney Act, Violet Chachki, Aja, Valentina, Adore Delano og Sasha Velour.

I mars 2014 utløste Drag Race sterke reaksjoner rundt bruken av begrepet shemale i sesong seks' miniutfordring «Female or She-male?».[26] Logo TV har siden fjernet segmentet fra alle plattformer og adressert påstandene om transfobi ved å fjerne introen «You've got she-mail» fra nye sesonger av serien. Dette ble erstattet med «She done already done had herses!».[32]

Programleder RuPaul kom i tillegg under ild for kommentarer han gjorde i et intervju med The Guardian, der han uttalte at han «sannsynligvis ikke» ville la en transkjønnet deltaker konkurrere på Drag Race.[33] I en Twitter-melding sammenlignet også RuPaul transkjønnede dragartister med idrettsutøvere på prestasjonsfremmende dop,[34] men har siden unnskyldt seg.[35] Vinner av sesong ni, Sasha Velour, uttrykte sin uenighet med RuPauls utsagn via Twitter:

SitatMy drag was born in a community full of trans women, trans men, and gender non-conforming folks doing drag. That's the real world of drag, like it or not. I thinks it's fabulous and I will fight my entire life to protect and uplift it.Sitat
– Sasha Velour[36][37]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «For 'RuPaul's Drag Race' Mainstream Is Jumping the Shark». 
  2. ^ «Nominees/Winners | Television Academy». Emmys.com. Besøkt 19. september 2018. 
  3. ^ «Outstanding Host For A Reality Or Reality Competition Program Nominees / Winners 2018». Television Academy (engelsk). Besøkt 4. januar 2020. 
  4. ^ «The 15 Best Lip Syncs in 'RuPaul's Drag Race' Herstory». Billboard. Besøkt 8. januar 2020. 
  5. ^ Desta, Yohana. «RuPaul’s Drag Race Winner Sasha Velour on That Shocking Finale and the Britney Spears Stunt You Didn’t See». Vanity Fair (engelsk). Besøkt 8. januar 2020. 
  6. ^ «RuPaul's Drag Race: 5 Most Memorable Lip Sync Performances (& 5 That Fans Completely Forgot About)». ScreenRant (engelsk). 20. oktober 2019. Besøkt 8. januar 2020. 
  7. ^ Willam (3. juni 2018). «This is hilarious. I worship @Lesdoggg and I’ll tell u it all if u want!https://twitter.com/lesdoggg/status/1003436714378059776 …». @willam (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  8. ^ Swift, Andy; Swift, Andy (19. august 2019). «RuPaul's Drag Race Renewed for Season 12; All Stars 5 Also Ordered». TVLine (engelsk). Besøkt 23. januar 2020. 
  9. ^ «Exclusive: RuPaul, ‘Drag Race’ season 12 cast give first interviews on ‘twisted’ new season». EW.com (engelsk). Besøkt 23. januar 2020. 
  10. ^ «Five Men Say They Were Catfished By “Drag Race” Contestant Sherry Pie Who Posed As A Casting Director». BuzzFeed News (engelsk). Besøkt 5. april 2020. 
  11. ^ «Yes, 'Drag Race' Did Skip Sherry Pie's Runway Segment This Week». www.out.com (engelsk). 21. mars 2020. Besøkt 5. april 2020. 
  12. ^ «'RuPaul's Drag Race' donates to charity after Sherry Pie disqualification». EW.com (engelsk). Besøkt 5. april 2020. 
  13. ^ «'RuPaul's Drag Race' Reunion & Finale Filmed Virtually». Billboard. 15. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  14. ^ Cruz, Chino L. «Why 'RuPaul’s Drag Race' is essential viewing in a post-Duterte/Trump world». Rappler (engelsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  15. ^ Renzi, Dan (15. juni 2013). «No T, No Shade: Alyssa Edwards Takes Her Next Step». Queerty. Besøkt 16. januar 2020. 
  16. ^ «'RuPaul's Drag Race' star Alyssa Edwards battles angry dance moms in 'Dancing Queen' series trailer». EW.com (engelsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  17. ^ Dyson, Ed (2. april 2014). «Jonathan Ross drags it up: TV presenter starts hunt for Britain’s next drag starstar». Dailystar.co.uk. Besøkt 16. januar 2020. 
  18. ^ Greenwood, Carl (21. august 2015). «RuPaul reveals RuPaul's Drag Race MOVIE is happening!». mirror. Besøkt 16. januar 2020. 
  19. ^ «Game of Thrones' Maisie Williams to guest judge Drag Race UK». PinkNews - Gay news, reviews and comment from the world's most read lesbian, gay, bisexual, and trans news service (engelsk). 20. mai 2019. Besøkt 16. januar 2020. 
  20. ^ «Crave’s Drag Race Canada on starting line». C21media (engelsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  21. ^ etalk.ca. «Three fabulous judges, and one squirrel friend, are ready to preside over ‘Canada’s Drag Race’». etalk (engelsk). Besøkt 17. januar 2020. 
  22. ^ «These Are 'Canada's Drag Race' Season 1 Queens». www.out.com (engelsk). 14. mai 2020. Besøkt 5. juni 2020. 
  23. ^ «RuPaul’s Drag Race Australia has been announced». PinkNews - Gay news, reviews and comment from the world's most read lesbian, gay, bisexual, and trans news service (engelsk). 26. august 2019. Besøkt 17. januar 2020. 
  24. ^ Desta, Yohana. «RuPaul Announces Drag Race Spin-Off Featuring All-Celebrity Competitors». Vanity Fair (engelsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  25. ^ «RuPaul announces 'Drag Race Holland' will sashay to the global stage». EW.com (engelsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  26. ^ a b «Transgender 'Drag Race' Contestants Speak Out About Show's Alleged Transphobia». HuffPost (engelsk). 1. april 2014. Besøkt 18. januar 2020. 
  27. ^ Nichols, James Michael (29. april 2017). «Peppermint Opens Up About Coming Out As Trans On 'RuPaul's Drag Race'». HuffPost (engelsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  28. ^ Avery, Dan (8. mai 2012). «Drag Race‘s Carmen Carrera Comes Out As Trans On ABC’s What Would You Do». Queerty. Besøkt 18. januar 2020. 
  29. ^ Lang, Nico. «Transgender contestant makes history on RuPaul's Drag Race». WBEZ (engelsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  30. ^ «'RuPaul's Drag Race' Trans Queen Peppermint: I Feel 'Loved and Accepted' After Coming Out». EW.com (engelsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  31. ^ Networks, Hornet (1. april 2017). «Gia Gunn Is One of 7 Trans Women of ‘RuPaul’s Drag Race’». Hornet (engelsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  32. ^ Nichols, James (14. april 2014). «'RuPaul's Drag Race' Making Big Change After Controversy Causes Outrage». HuffPost (engelsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  33. ^ Aitkenhead, Decca (3. mars 2018). «RuPaul: ‘Drag is a big f-you to male-dominated culture’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. januar 2020. 
  34. ^ «RuPaul Just Tweeted About 'Performance Enhancing Drugs' After Trans Remarks Controversy». www.intomore.com. Besøkt 18. januar 2020. 
  35. ^ «RuPaul tweets 'regret' over controversial transgender comments». EW.com (engelsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  36. ^ Velour, Sasha (5. mars 2018). «My drag was born in a community full of trans women, trans men, and gender non-conforming folks doing drag. That’s the real world of drag, like it or not. I thinks it’s fabulous and I will fight my entire life to protect and uplift it.». @sasha_velour (engelsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  37. ^ «Sasha Velour has more to say on RuPaul's trans comments». Topics (engelsk). Besøkt 18. januar 2020.