La Toya Jackson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
La Toya Jackson
La Toya Yvonne Jackson
Født29. mai 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Gary
BeskjeftigelseSanger, TV-personlighet, skuespiller, plateartist Rediger på Wikidata
FarJoseph Jackson
MorKatherine Jackson
Søsken
9 oppføringer
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
KallenavnLa Toya Jackson Gordon
SjangerPop, R&B, dance
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
Aktive år1980–
PlateselskapPolydor (1980-1982)


Epic (1983–1987)
Teldec / RCA (1987–1988)
Teldec (1989)
BCM (1990)
Pump / Dino (1991–1992)
Mar-Gor (1993)
CMC (1994–1995)


Ja-Tail / Bungalo (2002–)
NettstedLaToya online
IMDbIMDb

La Toya Yvonne Jackson (født 29. mai 1956 i Gary i Indiana) er en amerikansk sanger, låtskriver, musiker, forfatter, skuespiller og fjernsynspersonlighet. Hun er den femtefødte i den berømte Jackson-familien. Hun hadde en omstridt karriere som sanger gjennom 1980- og 1990-årene, hvor hun ofte ble kritisert for dårlige salgstall og for manglende sangstemme. Hun returnerte til hitlistene i 2004 med sangene «Just Wanna Dance» og «Free The World».

De første årene[rediger | rediger kilde]

La Toya Yvonne Jackson ble født den 29. mai 1956, samme dato som hennes eldre søster Rebbie Jackson fylte 6 år. La Toya var det femte barnet, i en familie med, etter hvert, ni barn og den mellomste av de tre jentene, mellom støresøsteren og lillesøsteren, Janet Jackson, født 1966. La Toya ble beskrevet som et sjenert barn, og hun fulgte morens trosretning innenfor Jehovas vitner. Hun har selv sagt at «hver morgen gikk jeg og Michael rundt i Los Angeles og banket på dører for å spre Jehovas ord», og at livet hennes tidlig dreide seg rundt religion og skole.

Fram til 1974 hadde brødrene hennes hatt suksess med gruppa The Jackson 5, og det var under et show i Las Vegas samme året at La Toya trådte fram på scenen, ikke som sanger, men som danser under brødrenes nummer. La Toya var på dette tidspunktet 18 år, og hadde bestemt seg for å fortsette advokatutdannelsen. Hun gikk på college en kort periode, før hennes far, Joe Jackson, insisterte på at La Toya skulle jobbe for å skape seg en karriere i showbiz som resten av familien.

1976–1977: The Jackson Variety[rediger | rediger kilde]

I 1976 underskrev The Jackson 5 en ny avtale med plateselskapet CBS Records, og forhandlet også fram en avtale om et TV-show som skulle inneholde alle de ni Jackson-barna i en halvtimes sending hver onsdag kveld. I de tolv episodene showet gikk, var La Toya med som danser, sanger og skuespiller. Den siste episoden gikk 12. mars 1977, da gruppens klare midtpunkt, Michael, skulle til New York for å begynne filmingen av The Wiz hvor han spilte mot blant andre Diana Ross. La Toya, som alltid hadde vært nær Michael, ble med på flyttelasset, og dette ble første gang hun bodde uten foreldrene sine. Både La Toya og Michael kom til å forlate familiehjemmet i Encino, Los Angeles i begynnelsen av 30-årsalderen.

På dette tidspunktet hadde La Toya et kort forhold til DeBarge-medlemmet Bobby DeBarge. Under farens innflytelse ble det bestemt tidlig i 1979 at de tre Jackson-søstrene skulle danne en gruppe under navnet The Jackson Sisters. Gruppen framførte aldri noe live, og responsen fra plateselskapene var kjølig. La Toya skrev dette året under platekontrakt med plateselskapet Polydor, og begynte innspillingen av sitt første album.

1980–1982: Solokarriere[rediger | rediger kilde]

I 1980 ble albumet La Toya Jackson utgitt i Amerika og Europa. LP-en møttes med god kritikk, men nådde kun 116.-plass på den amerikanske Billboard-listen, og to singler ble utgitt: «If You Feel the Funk» (#42 i Tyskland og #13 i Nederland) og den Michael Jackson-produserte «Night Time Lover» (#59 på Billboard R&B-listen). Dette albumet står i dag som hennes bestselgende. Det kom senere fram at La Toya ikke ville ha etternavnet sitt på albumet, ettersom hun ville se hva hun klarte uten hjelp fra Jackson-navnet.

I 1981 ga La Toya ut albumet My Special Love (#175 på Billboards album-liste), og singlene «Stay the Night» (#31 Billboard Hot Soul Singles) og «I Don't Want You to Go» som ikke plasserte seg på listen. My Special Love ble La Toyas siste album på Polydor.

1983–1987: Heart Don't Lie[rediger | rediger kilde]

I 1983 skrev La Toya en ny platekontrakt, denne gangen med Epic Records, og i 1984 ga hun ut albumet Heart Don't Lie som ble møtt med god kritikk. Albumets første singel, tittelsporet, var vellykket sammenliknet med resten av La Toyas utgivelser, og klatret til 56.-plass på Billboards singelliste. Andre singler som ble utgitt, inneholdt blant annet en coverversjon av Princes «Private Joy». Albumet nådde 149.-plass på den amerikanske albumlisten. La Toya ble dette året nominert til en Grammy, for låten «Reggae Nights» sunget av Jimmy Cliff.

I 1985 dukket La Toya opp som en av artistene under «We Are The World», og «Stop the Madness», en antidop-sang sponset av den da sittende presidenten Ronald Reagan. La Toya representerte også USA i den populære «Yamaha Music Festival», også kalt «World Popular Song Festival» i Tokyo, med låten «Baby Sister». La Toya fikk stor pressedekning, og var stor favoritt. Lillesøster Janet var korist, men til tross for oppmerksomheten ble det «bare» en 5.-plass og en «Outstanding Song Award». Låta kom fra La Toyas fjerde album Imagination som regnes som hennes største kommersielle flopp da plateselskapet gikk konkurs og promotering var utelukket.

I 1987 ble Jack Gordon ansatt som manager for La Toya, ved siden av hennes far. Gordon tok senere over kontrollen av managementet for fullt. På dette tidspunktet var den tyske plateprodusenten Sherman Heinig i USA på utkikk etter artister til sitt nystartede selskap, Teldec Records. Han fikk høre om La Toya, og lovnader om at hun var en god sanger. Det var riktignok etternavnet hennes Heinig var interessert i, og da innspillingen av hennes femte album for Teldec begynte i mars 1987, fikk Heinig høre at La Toya på ingen måte var Michael. «I starten ble jeg fortalt at hun var en god sanger, men vokalt vil jeg si at hun ikke hadde noe. Hun var ikke en god balladesanger, hun hadde bare ikke en sterk stemme» sa Heinig i 2000. Etter lang innspillingstid kunne La Toya endelig utgi sitt femte album, La Toya som inneholdt sanger skrevet av blant andre den amerikanske hiphopgruppa Full Force og de britiske låtskriverne Stock Aitken Waterman. Albumet floppet.

1988–1991: Playboy, boklansering[rediger | rediger kilde]

I 1988 hadde La Toya sjokkert verdenspressen ved å stille opp i Playboy. Utgaven solgte 8 millioner i løpet av de første 30 dagene, og står fremdeles i dag som bladets bestselgende utgave, og lanserte henne som sexsymbol. Hun skulle senere posere også i 1991, og stilte i 1994 opp i en Playboy-video. Det kom senere fram at La Toya selv ikke ville stille opp de andre gangene, men at hennes manager, og senere ektemann, slo henne til hun stilte opp.

Mesteparten av 1989 gikk med til innspillingen av hennes sjette album, Bad Girl, originalt kalt On My Own, men på grunn av problemer mellom Jackson og plateselskapet ble utgivelsen utsatt. Albumet ble senere solgt til flere forskjellige plateselskap i Europa med forskjellige navn. La Toya holdt en «pay-per-view» konsert fra Bally-teateret i Reno, Nevada, kalt A Sizzling Spectacular! med låter fra sine to siste album. Det var etter denne konserten at Gordon skal ha tvunget Jackson til å inngå ekteskap med ham. La Toya skal senere ha sagt at hendelsen var mot hennes ønske, men at Gordon sa at det var for å kunne beskytte henne mot familien. La Toya hadde på dette tidspunktet ingen kontakt med familien eller søsknene.

De neste årene brukte Gordon fysisk vold og løgner for holde La Toya under kontroll. I 1990 stilte La Toya opp under den italienske Sanremo-festivalen med en engelsk versjon av en av de deltagende låtene «Verso l'ignoto», som fikk navnet «You And Me». La Toya framførte sangen live, og møtte etter framførelsen massiv kritikk for sin manglende stemme. Singelen lå på sitt beste som nummer 28 på den italienske salgslisten. Det tyske selskapet Teldec droppet nå La Toya, som skrev under en ny kontrakt med BCM Records, som utga singelen «Why Don't You Want My Love?», men selskapet gikk konkurs før albumet kunne utgis. La Toya skrev i begynnelsen av 1991 under med Dino Records, som utga albumet No Relations med singelen «Sexbox» som nådde 25.-plass i Nederland. Samme året ble hennes biografi La Toya: Growing Up in the Jackson Family utgitt, en omstridt bok hvor La Toya fortalte åpent om farens seksuelle misbruk av barna.

1992–1996: Moulin Rouge og personlig frihet[rediger | rediger kilde]

La Toya ble på denne tiden karakterisert som den eneste fra Jackson-familien uten talent, og som sjalu på sine søsken. Men i Europa var La Toya ettertraktet i talk show hvor hun aldri la skjul på noe. I 1992 skrev La Toya under en kontrakt med det verdenskjente Moulin Rouge i Paris, for å være hovedstjernen i sitt eget show, Formidable!. La Toya framførte to show om dagen, totalt seks kvelder i uken. Showet var en stor suksess, med utsolgte hus og stående applaus etter forestillingene. Likevel valgte La Toya å forlate showet etter fire måneder, og ble saksøkt for kontraktsbrudd, og ble dømt til å betale 550 000 kroner.

På dette tidspunktet hadde Gordons voldelige behandling nådd toppen, da han i 1993 ble arrestert for å ha slått La Toya med en stol. La Toya hadde blåmerker rundt øynene, leppene og kinnene. Hun måtte sy totalt 12 sting. Gordon ble løslatt da han mente han slo henne i selvforsvar. Da La Toyas bror, Michael, i 1993 møtte de første anklagene om misbruk av barn, støttet La Toya ham åpent. Men under en tur til Jerusalem i desember 1993 sjokkerte La Toya verden på nytt, da hun fortalte pressen at hun trodde at anklagene var sanne og at hun håpet at broren fikk hjelp. Samme året holdt La Toya en times konsert i Polen på «Sopot International Song Festival». Hun ga videre ut to album, et med gamle countrysanger, og et med gamle Motown-klassiskere. Begge floppet.

La Toya klarte i 1996, etter en episode i Ohio, å komme seg vekk fra Gordon, og saksøkte ham for mishandling. Skilsmissen var klar sent i 1996, og Gordon ble dømt til å betale tilbake en ukjent sum med penger, gi tilbake deres leilighet i Las Vegas og New York og bryte alle kontrakter og avtaler La Toya var bundet til under hans management. La Toya var nå fri, og kunne endelig vende tilbake til familien.

Nåtid[rediger | rediger kilde]

Fra 1996 til 2002 trakk hun seg tilbake, men dukket opp i et Larry King-intervju i 2003, som førte til telefonstorm til fordel for La Toya. Hun ga i 2004 ut singlene «Just Wanna Dance» og «Free the World» som nådde 13.-plass og 25.-plass på R'n'B-listen i USA. Hun har siden vært med på flere reality-program som Big Brother, og ga i etterkant av broren, Michaels, død ut singelen «Home» dedikert til ham. Hun var også den første til å gå åpent ut og si at hun trodde broren ble drept. Hun har siden 2002 jobbet med et album som har arbeidstittelen Startin' Over men albumet er fremdeles ikke utgitt.

Utgitte soloalbum[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 139398[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID jacksonl[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 156842[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0413765, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]