Travertin
Travertin er en type kalkstein som benyttes som materiale til bygninger og skulpturer. Travertin er relativt mykt og lar seg enkelt bearbeide.
Flere kjente byggverk er oppført av travertin, blant annet Colosseum og Fontana di Trevi i Roma.Travertin ble ofte også benyttet i fliser og mosaikker i greske og romerske bad, bl.a. fordi denne steinarten er naturlig vannavstøtende og har den spesielle egenskapen at den ikke blir glatt når den blir våt.
I slepen form brukes travertin som gulvfliser og som dekorativ overflate på benker, bord, servanter, badekar og liknende. Fargen varierer fra hvitaktig eller kremfarget til lys rustfarget, ulike nyanser av valnøtt brun, gyllen gul og sølvgrå.
Geokjemi[rediger | rediger kilde]
Travertin er en sedimentær bergart som utfelles fra mineralkilder, både fra grunnvann og overflatevann, særlig ved varme kilder, men også hyppig fra kalksteinsgrotter. Dannelsen av travertin er kjennetegnet ved at utfellingen skjer raskt.[1][2] Bergarten inneholder vesentlig de to mineralene kalsitt og aragonitt; aragonitt dannes først og fremst ved høye temperaturer (i varme kilder), mens kalsitt dominerer ved lavere temperaturer.[3][4]
Ren travertin er hvit, men den er oftest mer ellermindre gul eller brun på grunn av urenheter. Overflaten er i naturen ofte dekket med ulike mikroorganismer, ofte svært termofile. Disse bidrar til den porøse overflatestrukturen på travertin. Liknende avleiringer, men enda mykere og langt mer porøse avleiringer kalles tufa eller kalktuff. (Må ikke forveksles med tuff, som er av vulkansk opprinnelse).
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Siden travertin dannes forholdsvis raskt i geologisk sammenheng, finner man det ofte i dagen, gjerne i forbindelse med geotermisk aktivitet. Rike forekomster er kjent blant annet fra flere steder i USA og Mellom-Amerika, middelhavsområdet, Iran og Kina. De mest kjente forekomstene er også av interesse for historien og som turistattraksjoner, og finnes på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder:
- Travertinbruddet i Tivoli i Italia var sammen med det neste romernes viktigste i oldtiden, og har gitt navn til bergarten, som opprinnelig het lapis tiburtinus, det vil si Tibur-stein. Tibur var antikkens navn på Tivoli. I nyere tid er navnet på steinen slitt ned til travertin.
- Bernini-bruddet i Guidonia, Italia, berømt fordi den kjente arkitekten og billedhuggeren Gian Lorenzo Bernini fra italiensk barokk valgte travertin herfra blant annet til søylegangen rundt Petersplassen i Roma år 1500.[5]
- Avleiringene i forbindelse med de varme kildene i Yellowstone nasjonalpark i USA er blant de mest spektakulære forekomstene, og er plassert på UNESCOs verdensarvliste.
- Pamukkale på vestkysten av Tyrkia og Huanglong-feltet i Sichuan, Kina er også på Verdensarvlista.
Anvendelse[rediger | rediger kilde]
Travertin er mye brukt som bygningsmateriale fra antikken og fram til våre dager. Colosseum er den største og kanskje den best kjente fra det gamle Roma. Av monumentale bygninger fra nyere tid kan nevnesSacré-Cœur-basilikaen i Paris (1900), and Getty Center i Los Angeles, California (20. århundre) og Shell-Haus i Berlin. Travertinet til de to siste kommer fra Tivoli og Guidonia.[6]
I moderne arkitektur er travertin også en av de mest populære steinsorter for å kle fasader, innendørs fasader, gulv, baderom og kjøkkenvegger. I likhet med marmor må travertin impregneres ved bruk i våtrom. Det brukes videre til steinsetting av atrier og hageganger, ofte under det noe misvisende navnet «travertinmarmor». Et problem ved bruk til hagestier og gulv er at travertin er mykere og mer porøst enn de fleste alternative steinsorter. Noe som gjør at det raskere får et preg av slitasje. For å motvirke dette blir hullene ofte fylt med steinmasse ved ulike prosesser og overflaten polert slik at overflaten framstår som blank og skinnende. ----
Travertin er i handelen i ulike størrelser fra 1 x 1 cm mosaikk fliser montert på ark til store plater som rekker fra gulv til tak. Kvaliteten varierer fra kommersiell, som kan ha veldig mange og store porer, til prima som er mye jevnere. Overflaten kan være helt grov, såkalt split face, tromblet som er veldig ru med porer, slipt eller helt glattpolert. Alle unntatt split face kan fylles med sement-masse laget av travertin støv, enten fra fabrikk eller av kjøper ved montering.
Travertin kuttes enten langs årene i steinen, Vein Cut, som gir skarpere mønster i stripeform eller Cross Cut der den blir kuttet på tvers av årene og får myke, skylignende mønstre.
Travertin må impregneres for å unngå at den suger til seg fuktighet som kan gi misfarging. Ulike impregneringer og forseglinger kan enten trekke helt inn i steinen og være usynlige og gi en matt, rustikk overflate eller forsterke fargen og gi et mer fuktig utseende. Travertin er sårbar for syreangrep og tåler naturlig nok ikke vaskemidler som fjerner kalkbelegg. Ved riktig bruk og vedlikehold er den både pen å se på og varig.
-
Detalj fra Fontana di Trevi -
Klipper i Grejsdalen i Danmark -
-
Søylegangen på Petersplassen
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dictionary of Geological Terms, 1962. A Dolphin Reference Book
- ^ A Glossary of Karst Terminology, 1970. Geol. Surv. Water-Supply Paper 1899-K, U. S. Gov. Print. Off., Washington.
- ^ Pentecost, A., 2005, Travertine, Dordrecht, Netherlands: Kluwer Academic Publishers Group. ISBN 1-4020-3523-3
- ^ Fouke, B. W., et. al., 2000, Depositional facies and aqueous-solid geochemistry of travertine-depositing hot springs (Angel Terrace, Mammoth Hot Springs, Yellowstone National Park, U.S.A.), Journal of Sedimentary Research, 70, pp. 565-585.
- ^ «Bernini quarry in Guidonia». Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 7. mars 2011.
- ^ "The Getty Center", Official Website
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Absolonia Design – Hva er travertin? Arkivert 16. januar 2018 hos Wayback Machine.