Provinsen Hessen-Nassau
| Provinz Hessen-Nassau Provinsen Hessen-Nassau | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
.svg) | |||||
| Hovedstad | Kassel | ||||
| Styreform | Provins | ||||
| Historie | |||||
| - Grunnlagt | 1868 | ||||
| - Opphørte | 1944 | ||||
| Areal | |||||
| - 1905 | 15 700 km² | ||||
| - 1939 | 16 845 km² | ||||
| Innbyggere | |||||
| - 1905 est. | 2 070 076 | ||||
| Befolkningstetthet | 131,9 /km² | ||||
| - 1939 est. | 2 688 922 | ||||
| Befolkningstetthet | 159,6 /km² | ||||
| I dag en del av | Del av Hessen og Rheinland-Pfalz | ||||
.svg){kind=small}
Provinsen Hessen-Nassau (tysk: Provinz Hessen-Nassau) var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918, og deretter i Fristaten Preussen fram til 1946. Provinsen ble etablert som en følge av den østerriksk-prøyssiske krig ved å slå sammen det tidligere uavhengige Hessen-Kassel, som skulle utgjøre hoveddelen av Hessen-Nassau, hertugdømmet Nassau og den frie riksstaden Frankfurt am Main, samt områder Preussen hadde tatt fra kongedømmet Bayern og storhertugdømmet Hessen,[1] som ble innlemmet som en enklave. En provins i storhertugdømmet Hessen (Hessen-Darmstadt), ble innlemmet som en enklave. Hessen-Nassau omfattet også deler av dagens delstater Rheinland-Pfalz, Niedersachsen og Thüringen, og de distriktene Gersfeld og Orb fra kongeriket Bayern.[2] Provinsen eksisterte til slutten av juni 1944. De største byene var Frankfurt am Main, provinshovedstaden Kassel og Wiesbaden.
1. april 1929 ble fristaden Waldeck lagt til provinsen. I 1935 oppløste det nasjonalsosialistiske styret de facto alle de tyske provinsene, og sentraliserte styringen gjennom ulike gau.
I 1935 avskaffet den nazistiske regjeringen de facto alle tyske stater, og provinsene hadde liten betydning. Likevel, med virkning fra 1. juli 1944, ble Hesse-Nassau formelt delt i de kortlivede provinsene Kurhessen (hovedstad i Kassel) og Nassau (hovedstad i Wiesbaden). I 1945, etter slutten av andre verdenskrig, ble disse to provinsene slått sammen på nytt og kombinert med det meste av den nærliggende folkestaten Hessen for å danne Groß-Hessen (Stor-Hessen), som ble den moderne delstaten Hessen i 1946, skjønt deler av Nassau ble også flyttet inn i Rheinland-Pfalz.[3]
Hessen-Nassaus flagg var identisk med Nederlands flagg, og bakgrunnen for dette var at det nederlandske kongehuset gjennom Huset Oranien-Nassau stammer fra hertugdømmet Nassau.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]| År | Beboere[4] |
|---|---|
| 1871 | 1 400 370 |
| 1880 | 1 554 376 |
| 1890 | 1 664 426 |
| 1900 | 1 897 981 |
| 1910 | 2 221 021 |
| 1925 | 2 396 871 |
| 1933 | 2 584 828 |
| 1939 | 2 675 111 |
Forvaltning
[rediger | rediger kilde]Hesse-Nassau ble delt inn i 2 regjeringsområder: Kassel, med 24 distrikter (blant dem bydistriktene Kassel og Hanau) og Wiesbaden, med 18 distrikter (blant dem bydistriktene Wiesbaden og Frankfurt am Mainz). De høyeste domstolene var de to Oberlandesgerichte i Kassel og Frankfurt am Main med 8 Landgerichte. Hessen-Nassau sendte 14 medlemmer til den tyske riksdagen.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Hessen – historie» Arkivert 14. juli 2015 hos Wayback Machine., Den Store Danske Encyklopædi
- ↑ Schmitt, Hans A. (mars 1985): «From Sovereign States to Prussian Provinces: Hanover and Hesse-Nassau, 1866-1871», The Journal of Modern History 57(1), s. 24-56
- ↑ Bradsher, Greg (5. desember 2012): «The Office of Military Government for Greater Hesse and “Operation Bodysnatch”», Textual Records Division at the National Archives
- ↑ Rademacher, Michael (2006): «P_hessen», Online-Material zur Dissertation, Osnabrück via Eirenicon.com
- ↑ «Hessen-Nassau, 1904–1926», Nordisk familjebok
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Müller, Karl (1966): Preußischer Adler und Hessischer Löwe – Hundert Jahre Wiesbadener Regierung 1866–1966. Wiesbaden.