Progressiv metal har samme kjennetegnene som progressiv rock – kompliserte og varierte oppbygninger, hastigheter og stilarter. Ofte kjent for å være en kompleks sjanger fordi musikken er meget teknisk og vokalen er operainspirert med stor dynamikk og variasjon. John Petrucci, gitaristen i Dream Theater, har sagt at noe av det han forbinder med det progressive i prog metal er å bryte regler og gå nye veier i gamle stilarter. Hovedpoenget er å ikke være for knyttet til reglene for oppsett, men ha muligheten til å plutselig endre det musikalske bildet drastisk, alt fra en varig endring med hele bandet til en femsekunds synth-, bass-, gitar-, tromme-, eller vokalfyll, hvorpå sangen går tilbake til det tidligere oppsettet. Dream Theater er kjent for obskure små avstikk fra selve temaet i sangen, sammen med varige stadier i sangen. En av de mest kjente og antagelig det første prog metal-bandet er Queensrÿche, som gjorde suksess med konseptalbumetOperation: Mindcrime i 1988.[1]
I Norge har vokalistenJørn Lande utmerket seg inne sjangeren, selv om han har vært innom alt fra klassisk heavy metal til power metal. Miljøet har i 2000-årene tatt seg kraftig opp, og norske band begynner å bli anerkjente internasjonalt, som deltakere på for eksempel ProgPower USA, hvor flere norske band har opptrådt, noen hele tre ganger (2009). Circus Maximus, Pagan's Mind og Illusion Suite er blant norske prog metal-band som har fått mye oppmerksomhet internasjonalt.
