Paal Brekke

Paal Brekke
	Portrett av Paal Brekke fra Gyldendals historiske portrettarkiv. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Født	17. sep. 1923; Røros
Død	2. des. 1993 (70 år); Oslo
Beskjeftigelse	Lyriker, skribent
Ektefelle	Bjørg Brekke (1948–)
Barn	Toril Brekke
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Doblougprisen (1981), Norsk kulturråds oversetterpris (1988), Riksmålsforbundets litteraturpris (1992)
	Paal Brekke på Commons

Paal Emanuel Brekke (født 17. september 1923 på Røros, død 2. desember 1993 i Oslo) var en norsk lyriker, forfatter, gjendikter og oversetter. Han var far til forfatteren Toril Brekke og journalisten Bo Brekke.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I 1940 flyktet Paal Brekke som 17-åring til Sverige, der han snart ble kjent med moderne svensk og finlandssvensk lyrikk, og selv begynte å skrive. Han debuterte i 1942 med diktsamlingen Av din jord er vi til. I Sverige ga han også ut romanen På flukt, som skildrer et mislykket forsøk på å ta seg over til England.

Han kom tilbake til Norge i 1945, og kom samme år med samlingen Jeg gikk så lange veier. Han begynte også som litteraturskribent og kritiker med en særlig mot moderne europeisk lyrikk. Han etterlyste en fornyelse i norsk lyrikk. Han gjendiktet i tillegg modernister som T.S.Eliot, amerikansk, japansk og indisk lyrikk.

Midt i 1950-årene deltok Brekke i debatten om lyrikkens formspråk, og var André Bjerkes og Arnulf Øverlands motstander i tungetaledebatten.

I 1960 foretok Paal Brekke en reise til India som resulterte i reportasjeboka En munnfull av Ganges i 1962. Boka kan ses som en forløper for de mange dokumentariske romanene som skulle komme i 1970-årene.

Brekke ble utsatt for sterk kritikk for sin symbolistiske jeg-lyrikk av Profil-generasjonen. Fra 1980 og 1992 ga Paal Brekke ikke ut litteratur, før han på slutten av sitt liv kom med de to samlingene Men barnet i meg spør og Ostinato – den siste posthumt i 1994.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

På flukt, 1946
Aldrende Orfeus, 1951
Og hekken vokste kjempehøy, 1953

Journalistikk og reportasje[rediger | rediger kilde]

En munnfull av Ganges, 1962
Til sin tid, 1970
Farvel’ets rester, 1981
Før var jeg en fisk. Om dikt av barn og gamle, 1982

Gjendiktninger[rediger | rediger kilde]

T.S.Eliot: Det golde landet og andre dikt, 1949
Amerikansk lyrikk, 1957
Moderne japansk lyrikk, 1965
Indisk lyrikk, 1979

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 12175035x^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Paal_Brekke^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Paal Emanuel Brekke, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brekke-paal-emanuel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Paal Brekke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Paal Brekke hos Nationaltheatret
(no) Paal Brekke i NRK Forfatter
(no) Digitaliserte bøker av Brekke hos Nasjonalbiblioteket.
(no) Paal Brekke hos Norsk Oversetterleksikon

Forrige mottaker: Gunvor Hofmo	Vinner av Kritikerprisen (1972)	Neste mottaker: Jens Bjørneboe
Forrige mottaker: Magnhild Haalke	Norsk vinner av Doblougprisen (1981)	Neste mottaker: Gunvor Hofmo
Forrige mottaker: Kaj Skagen	Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1992)	Neste mottaker: Tove Nilsen

[hash-44f4c8727417ba6fbfa8512f1c284a1ef5cfffdc-1] Autorités BnF, BNF-ID 12175035x^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b21f4b23818d65b7f4bc272afb0fa7c23ea6b2e1-2] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Paal_Brekke^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d885452dd76ea7e64d0165223085401f84359d1-3] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Paal Emanuel Brekke, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brekke-paal-emanuel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5bf472666ed93f46b79f82104ea9d8231da15956-4] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]