Paal Brekke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Paal Brekke
Portrett av Paal Brekke (1923-1993).jpg
Portrett av Paal Brekke fra Gyldendals historiske portrettarkiv. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Født 17. september 1923
Røros
Død 2. desember 1993 (70 år)
Oslo
Barn Toril Brekke
Yrke Poet, skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Doblougprisen, Norsk kulturråds oversetterpris, Riksmålsforbundets litteraturpris

Paal Emanuel Brekke (født 17. september 1923Røros, død 2. desember 1993 i Oslo) var en norsk lyriker, forfatter, gjendikter og oversetter. Han er far til forfatteren Toril Brekke.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I 1940 flyktet Paal Brekke som 17-åring til Sverige, der han snart ble kjent med moderne svensk og finlandssvensk lyrikk, og selv begynte å skrive. Han debuterte i 1942 med diktsamlingen Av din jord er vi til. I Sverige ga han også ut romanen På flukt, som skildrer et mislykket forsøk på å ta seg over til England.

Han kom tilbake til Norge i 1945, og kom samme år med samlingen Jeg gikk så lange veier. Han begynte også som litteraturskribent og kritiker med en særlig mot moderne europeisk lyrikk. Han etterlyste en fornyelse i norsk lyrikk. Han gjendiktet i tillegg modernister som T.S.Eliot, amerikansk, japansk og indisk lyrikk.

Midt i 1950-årene deltok Brekke i debatten om lyrikkens formspråk, og var André Bjerkes og Arnulf Øverlands motstander i tungetaledebatten.

I 1960 foretok Paal Brekke en reise til India som resulterte i reportasjeboka En munnfull av Ganges i 1962. Boka kan ses som en forløper for de mange dokumentariske romanene som skulle komme i 1970-årene.

Brekke ble utsatt for sterk kritikk for sin symbolistiske jeg-lyrikk av Profil-generasjonen. Fra 1980 og 1992 ga Paal Brekke ikke ut litteratur, før han på slutten av sitt liv kom med de to samlingene Men barnet i meg spør og Ostinato – den siste posthumt i 1994.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • På flukt, 1946
  • Aldrende Orfeus, 1951
  • Og hekken vokste kjempehøy, 1953

Journalistikk og reportasje[rediger | rediger kilde]

  • En munnfull av Ganges, 1962
  • Til sin tid, 1970
  • Farvel’ets rester, 1981
  • Før var jeg en fisk. Om dikt av barn og gamle, 1982

Gjendiktninger[rediger | rediger kilde]

  • T.S.Eliot: Det golde landet og andre dikt, 1949
  • Amerikansk lyrikk, 1957
  • Moderne japansk lyrikk, 1965
  • Indisk lyrikk, 1979

Priser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Gunvor Hofmo 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Jens Bjørneboe 
Forrige mottaker:
 Magnhild Haalke 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Gunvor Hofmo