Stéphane Mallarmé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stéphane Mallarmé (født 18. mars 1842 i Paris, død 9. september 1898 i Valvins, Seine-et-Marne) var en fransk forfatter. Han regnes som en av de fremste dikterne i Frankrike på slutten av attenhundretallet, og en betydelig forløper for modernismen i litteraturen.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mallarmé ble født i Paris og vokste opp i nærheten av den franske hovedstaden og i Sens. Han begynte i 1863 å jobbe som engelsklærer i den videregående skole. Lærergjerningen, som han for øvrig mistrivdes intenst i, førte ham i årene 1863-70 til Tournon, Avignon og Besançon. Disse årene i provinsen ble for Mallarmé en tung periode, preget av ensomhet og dystre, metafysiske spekulasjoner. Da Mallarmé i 1870 fikk en lærerstilling i Paris tok hans liv en lysere vending. Mallarmé fikk etter hvert ry som den fremste representanten for de modernistiske strømningene i litteraturen, særlig fra midten av 1880-årene. Mallarmés ukentlige tirsdagssalong ble et yndet samlingssted for den yngre garde av diktere, særlig symbolistene. [2] Mallarmé døde i 1898 i sitt sommerhus i Valvins på landsbygda utenfor Paris.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Stéphane Mallarmé malt av Édouard Manet.

Mallarmé skrev både poesi i bunden form, prosadikt og sakprosa, men publiserte svært lite. En del prosatekster ble i 1897 samlet og utgitt under tittelen Divagations. Den samlede poesi i bunden form ble utgitt posthumt i 1899 (Poésies). Mallarmés stil var i begynnelsen svært preget av hans ungdomshelt Charles Baudelaire, men utviklet seg etter hvert til en helt særegen stil. Mallarmés språk er uhyre kompakt, og dyrker antydningens kunst. [3] « Å nevne en gjenstand, det er å fjerne tre fjerdedeler av den poetiske nytelse som består i å gjette seg frem: å suggerere den, det er målet,[4] » skriver Mallarmé i Divagations. Denne estetikken gjør at Mallarmés tekster fremstår som mystiske og vanskelig tilgjengelige.

I Mallarmés kanskje mest kjente dikt, Un Coup de dés jamais n’abolira le hasard, eksperimenterer han med typografiske effekter ved å spre teksten utover siden og benytte ulike skrifttyper og skriftstørrelser. Andre svært kjente Mallarmédikt er « Ses purs ongles très haut... », Hérodiade og L’après-midi d’un faune. Mallarmé har også oversatt dikt av Edgar Allan Poe.

Mallarmés verk i prosa omfatter innflytelsesrike tekster om litteratur og kunst (billedkunst, musikk og dans), om politikk og om religion. Han har dessuten skrevet en lærebok i engelsk (Les mots anglais), oversatt en lærebok om mytologi (Les dieux antiques) og utgitt pseudonymt åtte nummer av et dameblad (La dernière mode).

Både gjennom sitt lyriske verk og gjennom sine teoretiske tekster har Mallarmé øvet betydelig innflytelse på nittenhundretallets litteratur og kunst.[5] Både disipler som Paul Valéry og Paul Claudel, og et bredt spekter av senere diktere har blitt påvirket av Mallarmé. Hans verker har også inspirert komponister som Claude Debussy, Maurice Ravel og Pierre Boulez. Mallarmé står i dag som en av de fremste representanter for modernismen i litteraturen.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • L'après-midi d'un faune, 1876
  • Les mots anglais, 1878
  • Les dieux antiques, 1879
  • Album de vers et de prose, 1887
  • Pages, 1891
  • Divagations, 1897
  • Un coup de dés jamais n'abolira le hasard, 1897
  • Poésies, 1899
  • Vers de circonstance, 1920
  • Igitur, 1925
  • Pour un tombeau d'Anatole, 1961

Norske oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Utvalgte tekster (1983). Oversatt av Jan Jakob Tønseth og Arne Kjell Haugen. Gyldendal ISBN 82-05-14677-2 (Oversettelser av prosadiktene, Un coup de dé..., samt utdrag fra « Crise de vers »)
  • For en grav til Anatole (1996). Oversatt av Knut Stene-Johansen. Spartacus ISBN 82-430-0080-1 (Oversettelse av Pour un tombeau d'Anatole)
  • Enkeltdikt har blitt gjendiktet av Emil Boyson[6] og av Olav H. Hauge

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mallarmé, S (1998). Œuvres complètes, tome 1. Gallimard, side XIII.
  2. ^ Millan, G (2008). Les 'Mardis' de Stéphane Mallarmé. Nizet, side 17 et passim.
  3. ^ Kittang, A og Aarseth A (1980). Lyriske strukturer. Universitetsforlaget, side 255.
  4. ^ Sitert etter Utvalgte tekster (1983). Gyldendal, baksiden.
  5. ^ Mallarmé, S (1998). Œuvres complètes, tome 1. Gallimard, side X-XI.
  6. ^ Kittang, A og Aarseth, A. Lyriske strukturer. Universitetsforlaget, side 279.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kittang, Atle og Aarseth, Asbjørn (1980). Lyriske strukturer. Universitetsforlaget ISBN 82-00-05027-0, side 253-260.
  • Mallarmé, Stéphane (1983). Utvalgte tekster. Oversatt av Jan Jakob Tønseth og Arne Kjell Haugen. Gyldendal ISBN 82-05-14677-2.
  • Mallarmé, Stéphane (1998). Œuvres complètes. Tome 1. Edition présentée par Bertrand Marchal. Gallimard ISBN 978-2070115587.
  • Mallarmé, Stéphane (2003). Œuvres complètes. Tome 2. Edition présentée par Bertrand Marchal. Gallimard ISBN 978-2070115594.
  • Millan, Gordon (2008). Les 'Mardis' de Stéphane Mallarmé. Nizet ISBN 978-2-7078-1305-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]