Hopp til innhold

Sylvia Plath

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sylvia Plath
Født27. okt. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Boston
Død11. feb. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (30 år)
London
BeskjeftigelseLyriker,[5] skribent,[6] romanforfatter, essayist, selvbiograf, dagbokskriver, barnebokforfatter
Utdannet vedSmith College (1955) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: litteraturvitenskap)
Newnham College
EktefelleTed Hughes (19561963)
FarOtto Plath
MorAurelia Plath
SøskenWarren Joseph Plath[7]
BarnFrieda Hughes
Nicholas Hughes
NasjonalitetUSA
GravlagtHeptonstall
SpråkEngelsk[8][9]
UtmerkelserPulitzerprisen for poesi (1982)[10]
Glascock Prize (1955)
Fulbright-programmet
PseudonymVictoria Lucas
SjangerBekjennende poesi
Viktige verkThe Bell Jar, Ariel, The Colossus
IMDbIMDb
Signatur
Sylvia Plaths signatur

Huset i Fitzroy Road i London der Sylvia Plath endte sitt liv

Sylvia Plath (1932–1963) var en amerikansk forfatter best kjent for sine dikt, og romanen The Bell Jar (norsk tittel: Glassklokken).

Plath var født i Boston av en tysk far og en østerriksk-amerikansk mor. Hun ble regnet for å være et begavet barn, og allerede som åtteåring publiserte hun sitt første dikt. Hun skrev senere både romaner, noveller, dikt og essay. Hennes mest kjente verk, romanen Glassklokken, var en semi-biografisk beretning om hennes kamp mot klinisk depresjon. Plath begikk selvmord i 1963, og hun har etter det fått en tilnærmet ikonisk status i enkelte miljøer.

Plaths far var professor på et college. Han døde i 1940, og Plath skal aldri helt ha kommet over tapet av faren. I 1950 fikk hun publisert sin første novelle «And Summer Will Not Come Again» i bladet Seventeen.

Gjennom hele livet slet Plath med alvorlig depresjon. I 1950 hadde hun begynte på college, og sommeren 1953 hadde hun en sommerjobb i et magasin i New York. Etter at hun kom tilbake til skolen denne høsten, var depresjonen blitt så alvorlig at hun ble behandlet med elektrosjokk-terapi. I august 1953 forsøkte hun å ta sitt eget liv for første gang. Hun ble innlagt ved en psykiatrisk klinikk, og så ut til å bli bedre. I 1955 tok hun eksamen ved college, og dette året vant hun også en pris for diktet Two Lovers and a Beachcomber by the Real Sea. Både sykehusoppholdene og selvmordsforsøket er beskrevet i romanen Glassklokken.

Plath fikk et stipend til Cambridgeuniversitetet, hvor hun fortsatte å skrive dikt. Flere av hennes dikt ble publisert i universitetets studentavis. Ved Cambridge møtte hun den engelske dikteren Ted Hughes. I 1956 giftet de seg, og paret tilbrakte de neste årene i USA. Etter at Plath ble gravid flyttet paret tilbake til Storbritannia, hvor Frieda Hughes ble født 1. april 1960. Familien bodde i London en stund før de flyttet til en liten landsby i Devonshire. Hennes første diktsamling The Colossus ble utgitt i Storbritannia i 1960. Men Plath og Hughes hadde allerede nå problemer i ekteskapet, og i 1962 ble de separert. Separasjonen blir tilskrevet til dels Plaths psykiske problemer, og det faktum at Hughes hadde en affære. Plath tok med barna deres, Frieda og babyen Nicholas, tilbake til London. 11. februar 1963 begikk Plath selvmord ved å skru på gassen i kjøkkenet. Forholdet mellom Plath og Hughes har vært gjenstand for mye debatt, og Hughes har blitt utpekt som både syndebukk og helt etter hennes død.

Etter hennes død var det Ted Hughes som ble utpekt til å ta vare på hennes litterære arv. Dette har vært et omdiskutert tema, da det er usikkert om Plath hadde begynt prosessen med å ta ut skilsmisse før sin død. Hughes har hevdet at hun ikke seriøst vurderte skilsmisse, og at de hele tiden diskuterte en gjenforening.

Plath skrev dagbok helt fra hun var 11 år, og frem til sin død. Hughes har blitt kritisert for å ha ødelagt hennes siste dagbok. Hennes dagbøker har blitt utgitt i flere former, men i 2000 ble The Unabridged Journals utgitt. For en av sine diktsamlinger ble Sylvia Plath i 1982 den første til å vinne en Pulitzer-pris etter sin død.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Dikt

  • The Colossus (1960)
  • Ariel (1965)
  • Crossing the Water (1971)
  • Winter Trees (1972)
  • The Collected Poems (1981)
  • Daddy
  • Poppies in July
  • Morning Song
  • Lady Lazarus
  • Mirror

Prosa

  • The Bell Jar (på norsk: Glassklokken) (1963) under pseudonymet Victoria Lucas
  • Letters Home (1975) brev til hennes mor, og redigert av henne
  • Johnny Panic and the Bible of Dreams (1977)
  • The Journals of Sylvia Plath (1982)
  • The Magic Mirror (1989)
  • The Unabridged Journals of Sylvia Plath, redigert av Karen V. Kukil (2000)

Barnebøker

  • The Bed Book (1976)
  • The It-Doesn't-Matter-Suit (1996)
  • Collected Children's Stories (UK, 2001)
  • Mrs. Cherry's Kitchen (2001)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sylvia-Plath, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26318, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 12353[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://cs.isabart.org/person/26318; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26318.
  6. ^ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730 
  7. ^ www.legacy.com, besøkt 15. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119200170; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119200170.
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 38514531, Wikidata Q16744133 
  10. ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Paul Alexander: Rough Magic. A Biography of Sylvia Plath. Viking, New York 1991, ISBN 0-306-81299-1.
  • Edward Butscher: Sylvia Plath. Method and Madness. Schaffner Press, Tucson 2003, ISBN 0-9710598-2-9.
  • Peter K. Steinberg: Sylvia Plath. Great Writers Series. Chelsea House, New York 2004, ISBN 0-7910-7843-4.
  • Linda Wagner-Martin: Sylvia Plath. A Literary Life. Palgrave Macmillan, Basingstoke 2003, ISBN 1-4039-1653-5.