Hopp til innhold

Flaggruten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Vingtor» ved Strandkaien i Bergen.
MS «Tyrving» anløper Bekkjarvik i 2012, på vei mot Stavanger.

Flaggruten var fra 1960 til 2013 en forbindelse med hurtigbåt mellom Stavanger og Bergen. I perioden 1960–1974 opererte ruten under navnet Hydrofoilruten. Reisen tok i 2013 ca. fire og en halv time, og båtene anløp flere byer underveis. Ruten ble den siste tiden drevet av det privateide transportselskapet Norled med hovedkontor i Stavanger. Flaggruten hadde lokalrutenummer 2291.

Katamaranen MS «Sleipner», som forliste 26. november 1999 i en ulykke der 16 mennesker omkom, var et fartøy i Flaggruten. Sleipner var forøvrig søsterskip til MS «Draupner» som ble solgt til utlandet i februar 2007.

Historien

[rediger | rediger kilde]

Flaggrutens historie skriver seg tilbake til 1960 da Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD)og Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDS) satte hydrofoilbåten MS «Vingtor» i trafikk mellom Stavanger og Bergen. Vingtor var bygget ved Rodriques skipsbyggeri i Messina i Italia der lignende båter gikk i passasjerruter over Messinastredet mellom fastlandet og Sicilia. Den hadde tre salonger som gav sitteplass til 105 passasjerer og to Daimler Benz-motorer på 2700 HK gav den en rutefart på 36 knop. Den første sommeren gikk Vingtor fra Bergen om morgenen og kom til Stavanger kl 1105, gikk deretter tur/retur Haugesund før den hadde ettermiddagsavgang til Bergen der den ankom kl 2015. Selv om det var en del driftsproblemer, var den første sesongen så vellykket at rederiene benyttet seg av opsjonen på ytterligere ett skip – MS «Sleipner» som ble satt i trafikk i juni året etter. Sleipner hadde morgenavgang fra Haugesund til Stavanger og gikk derfra kl 0900 tur/retur Bergen og var tilbake kl 1945 før den gikk kveldsturen til Haugesund. Tolv år etter Vingtor fikk de to selskapene sin tredje hydrofoilbåt, MS «Tyrving», som ble satt inn som det tredje skipet i hydrofoilruten frem til 1974.

Hydrofoilbåtene hadde ikke seilingstillatelse vinterstid og de ble heist på land på Klasaskjeret i Stavanger. De første årene seilte de også forbi Leirvik for her var det Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) som hadde konsesjon. Først i 1968 fikk hydrofoilene lov til å anløpe Leirvik, men fikk ikke ta med passasjerer herfra til og fra Bergen. En gang samferdselsminister Reiulf Steen skulle reise fra Bergen til et møte i Leirvik, var det hydrofoilen som gav den beste forbindelse og da sørget han for at det ble gitt dispensasjon – noe som ikke var særlig populært blant folk på Stord som gjerne ville benytte denne forbindelsen til Bergen.

Hydrofoilruten var en konkurrent til Nattruten mellom Sandnes/Stavanger og Bergen som ble drevet av de to samme rederier, og den overtok etterhvert meget av passasjertrafikken på strekningen. I 1974 ble Flaggruten dannet og HSD kom da med som en tredje partner med 25 prosent (Stavangerske hadde 45% og Sandnes Damp 30%). HSDs deltagelse førte til skipene kunne anløpe både Mosterhamn og Leirvik og ta med passasjerer i begge retninger. Flaggruten startet opp 1. juni 1974 da en nybygd westamaranen som overtok navnet MS «Vingtor», ble satt i trafikk. En måned senere ble søsterskipet MS «Sleipner» også satt inn i ruten. Passasjerkomforten i de nye skipene var meget bedre enn i hydrofoilene og de taklet grov sjø i Boknafjorden og på Sletta langt bedre enn hydrofoilene. Den store ulempen var at de ikke klarte større rutefart enn 28 knop slik at reisetiden Stavanger-Bergen ble forlenget med 40 minutter. MS «Tyrving» fortsatte i Flaggruten og sammen hadde de tre skipene tre daglige avganger Stavanger-Bergen og retur og noen ekstraavganger på deler av strekningen. I 1977 fikk Flaggruten levert ytterligere en westamaran av samme type som de to andre og den fikk navnet MS «Draupner» og den overtok MS «Tyrving»s rolle i seilingsmønsteret. Disse tre westamaranene trafikkerte Flaggruten frem til 1988.

I denne perioden var det en alvorlig ulykke. Søndag 4. januar 1976 gikk «Sleipner» med 176 passasjerer på grunn på Håskruskjæret på Sletta da den var på vei fra Mosterhamn til Haugesund. Skipet hadde full fart (28 knop) da ulykken skjedde, ingen omkom, men 19 personer ble så skadet at de ble sendt til sykehus. Skipet ble reparert og satt inn i rutefart igjen.

I 1988 kjøpte DSD SDSs andel i Flaggruten slik at det bare var to rederier som drev ruten sammen. Og i 1989 var det igjen tid for nye skip. Den 11. mai var det tvillingdåp ved Fjellstrand verft i Omastrand da MS «Sleipner» og MS «Draupner» ble overlevert. De to nye skipene holdt større fart og hadde større passasjerkapasitet enn de gamle og de trafikkerte ruten frem til 1997 da «Sleipner» ble solgt og erstattet av «Vingtor» frem til det kom nye skip i 1998. Før dette – i 1992 – hadde HSD kjøpt ut DSD og drev Flaggruten alene.

I 2013 ble Flaggruten besluttet nedlagt.[1][2] Siste tur var 30. desember 2013.[3]

MS «Tidebris» ved Leirvik (2009).
Foto: Harald Sætre

Rute og anløpssteder

[rediger | rediger kilde]

Flaggruten hadde alltid Stavanger og Bergen som endepunkter og anløp av Kopervik og Haugesund, mens andre mellomsteder varierte. I 2013 startet ruten ved Fiskepirterminalen i Stavanger og på vei nordover ble Boknafjorden krysset. Første anløp var FøresvikBokn, deretter KopervikKarmøy og Haugesund. Fra Haugesund gikk turen over det åpne havstykket Sletta til MosterhamnBømlo og videre til LeirvikStord. Videre nordover gikk noen turer Langenuen med anløp av HufthamarHuftarøy i Austevoll, andre ganger seiltes Nyleia med anløp av RubbestadnesetBømlo før Hufthamar. Deretter var det anløp på Flesland med forbindelse til Flesland lufthavn før turen endte ved Strandkaiterminalen i Bergen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Flaggruten legges ned. bt.no (10. september 2013)
  2. ^ Søllesvik, Arne (15. februar 2018). «Flaggruten Stavanger-Bergen er historie etter 53 års drift». www.skipsrevyen.no. Besøkt 17. januar 2023. 
  3. ^ Her set Flaggruten kursen sørover for siste gong NRK Hordaland (30. desember 2013)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata