MF «Folgefonn» (1998)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
MF «Folgefonn»
Folgefonn(1998).jpg
«Folgefonn» i rute Hatvik–Venjaneset i 1998. Anløp ved Hatvik fergekai
Generell info
SkipstypeSKS Bilferge
Bygget1998 ved Trondheim Verft AS
FlaggstatNorge Bergen
Rederi Norled
Kallesignal LJJR
MMSI-nr.259530000
Tekniske data[a]
Lengde84,7 m
Bredde15,5 m
Dypgående3 m
Toppfart13 knop
HovedmaskinBatteri-elektrisk maskineri
Ytelse4 x 460kw / 2 x 750kw
Tonnasje1 182 bruttoregistertonn
Passasjerer300
Kjøretøy75 PBE

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MF «Folgefonn», er en bilferge bygget i 1998 for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (senere Tide Sjø og Norled). Folgefonn ble bygget om til hybriddrift med batteri i 2012-2014 og helt elektrisk i 2017, og går i ferjesambandet Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes.

Historie[rediger | rediger kilde]

  • 1998: Aug.: Levert som «Folgefonn» for HSD, Bergen. Går inn på ferjesambandet Hatvik–Venjaneset
  • 2001: Juni: Rederiet omdøpt, HSD Sjø AS, Bergen
  • 2006: Nov.: Rederiet omdøpt, Tide Sjø ASA.
  • 2010: MF «Folgefonn» begynner i sin nye rute Gjermundshamn–Varaldsøy–Årsnes
  • 2011: MF «Folgefonn» oppgradert automasjonssystem til e-SEAMatic AMS
  • 2012: Jan.: MF «Folgefonn» begynner i sin nye rute Jektevik–Nordhuglo–Hodnanes. Tide Sjø skifter navn til Norled.
  • 2012: Desember: Motor blir bygget om og får batteridrevet fremdrift.[1]
  • 2017: Skipet seiler nå bare på batteri.

Skipet[rediger | rediger kilde]

MF «Folgefonn» var byggnummer 3 ved Trondheim Verft. Skroget ble bygd ved Cenal Shipyard i Gdańsk, Polen. Ved overlevering var tonnasjen 1 182 bruttoregistertonn og 345 nettoregistertonn. Hovedmaskinene var 4 dieselmotorer, bygd av Mitsubishi Heavy Industries, Ltd. i Japan, som genererte strøm til 2 Aquamaster asimut-motorer. Skipet ble ombygget i 2014 med batteri til hybriddrift.[1]

I 2017 ble skipet ombygget igen til å få elektrisitet fra land via elektromagnetisk induksjon til batteriet.[2][3] Batteriet er 1 MWh, og lading i Jektevik skjer automatisk med 1,2 MW mens fortøying skjer med vakuum.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. 
  • Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Besøkt 28. mars 2015. 
  • Tide Sjø AS