MF «Folgefonn» (1998)
| MF «Folgefonn» | |||
|---|---|---|---|
.jpg) «Folgefonn» i rute Hatvik–Venjaneset i 1998. Anløp ved Hatvik fergekai | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | SKS Bilferge | ||
| Bygget | 1998 | ||
| Flaggstat |  Bergen | ||
| Registerhavn | Stavanger | ||
| Rederi | Norled | ||
| Kallesignal | LJJR | ||
| MMSI‑nr. | 259530000 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 84,7 m | ||
| Bredde | 15,5 m | ||
| Dypgående | 3 m | ||
| Toppfart | 13 knop | ||
| Hovedmaskin | Batteri-elektrisk maskineri | ||
| Ytelse | 4 x 460kw / 2 x 750kw | ||
| Tonnasje | 1 182 bruttoregistertonn | ||
| Passasjerer | 300 | ||
| Kjøretøy | 75 PBE | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MF «Folgefonn», er en bilferge bygget i 1998 for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (senere Tide Sjø og Norled). Folgefonn ble bygget om til hybriddrift med batteri i 2012–2014 og helt elektrisk i 2017, og gikk i ferjesambandet Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes. Siden januar 2023 har hun gått i ruta Sandnessjøen-Dønna-Løkta.
Historie[rediger | rediger kilde]
- 1998: Aug.: Levert som «Folgefonn» for HSD, Bergen. Går inn på ferjesambandet Hatvik–Venjaneset
- 2001: Juni: Rederiet omdøpt, HSD Sjø AS, Bergen
- 2006: Nov.: Rederiet omdøpt, Tide Sjø ASA.
- 2010: MF «Folgefonn» begynner i sin nye rute Gjermundshamn–Varaldsøy–Årsnes
- 2011: MF «Folgefonn» oppgradert automasjonssystem til e-SEAMatic AMS
- 2012: Jan.: MF «Folgefonn» begynner i sin nye rute Jektevik–Nordhuglo–Hodnanes. Tide Sjø skifter navn til Norled.
- 2012: Desember: Motor blir bygget om og får batteridrevet fremdrift.[1]
- 2017: Skipet seiler nå bare på batteri.
- 2022: Norled setter den inn på fergesambadet Stangnes - Sørollnes ettersom MF Ibestad skal ombygges.
- 2023; Januar:begynner i ny rute Sandnessjøen-Dønna-Løkta.
Skipet[rediger | rediger kilde]
MF «Folgefonn» var byggnummer 3 ved Trondheim Verft. Skroget ble bygd ved Cenal Shipyard i Gdańsk, Polen. Ved overlevering var tonnasjen 1 182 bruttoregistertonn og 345 nettoregistertonn. Hovedmaskinene var 4 dieselmotorer, bygd av Mitsubishi Heavy Industries, Ltd. i Japan, som genererte strøm til 2 Aquamaster asimut-motorer. Skipet ble ombygget i 2014 med batteri til hybriddrift.[1]
I 2017 ble skipet ombygget igen til å få elektrisitet fra land via elektromagnetisk induksjon til batteriet.[2][3] Batteriet er 1 MWh, og lading i Jektevik skjer automatisk med 1,2 MW mens fortøying skjer med vakuum.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Folgefonn er brukt som skipsnavn på flere skip i HSD. Andre skip med navn «Folgefonn».
- Andre HSD-eide skip
- Flere bilder og multimedia av norske ferger på Commons.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b http://www.tu.no/artikler/wartsila-klar-for-a-kommersialisere-sjoens-prius-teknologi/230382
- ^ «Fra sommeren vil bilfergen lades med induksjon». Teknisk Ukeblad. 9. januar 2017. Besøkt 9. januar 2017.
- ^ http://energiteknikk.net/2016/10/induktiv-ferge-lading-i-februar
- ^ «De lader ferge med 1,2 megawatt effekt - uten fysisk kontakt med fartøyet». Teknisk Ukeblad. 13. oktober 2017. Besøkt 6. desember 2017.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
- Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2014. Besøkt 28. mars 2015.
- Tide Sjø AS
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) MF «Folgefonn» (1998) – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
