Pottemakerbakken
| Pottemakerbakken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Nordre torv | ||
| Bydel | Nordsiden | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Navnebakgrunn | Pottemakeriet i Pottemakergården[1] | ||
| Tilstøtende | Strandgata | ||
|
| |||
 Pottemakerbakken 60°10′12″N 10°15′31″Ø | |||
Pottemakerbakken var opprinnelig en kort bakke og gatestubb i nordenden av den gamle bybrua (1862–1952) over Hønefossen, som splitter Hønefoss i to. Bybruene (det har vært flere) har gjennom århundrer forbundet Sørsiden og Nordsiden av samfunnet langs Hønefossen. Både gamle og nye Hønefoss bru ender opp på Nordre torv, men på gamlebrua lå det en liten bakke i nordenden av brua, og den kunne være en utfordring for såvel biler som hester når det var glatt. Det er denne vesle motbakken som er, eller kanskje var Pottemakerbakken.
Pottemakerbakken er oppkalt etter pottemakeriet som lå i Pottemakergården, en mindre bygård som lå der Strandgata 1a ligger i dag.[1] Pottemakernæringen har lange tradisjoner på Ringerike, og Ringerikes Museum har ganske rikholdig samling av pottemakerarbeider fra det gamle pottemakeriet ved Hønefossen i sine samlinger, det eldste håndverket visstnok fra 1737. Arbeidene er av høy kvalitet, såvel håndverksmessig som kunstnerisk. Pottemakeriet var i kontinuerlig drift i nærmere 150 år, men skal ha blitt nedlagt i 1850-årene. Årsaken er ikke dokumentert, men det var en brann i trehusbebyggelsen på Nordsiden også i mai 1845, altså før Hønefoss fikk bystatus.[2] Samtidig pågår den såkalte hattemakerfeiden her i starten av 1850-årene, og pottemaker Nils Andersen var én av de dømte. Han sju måneder for å ha bidratt til oppvigleriene, men om denne hendelsen og Andersen hadde noe med nedleggelsen av pottemakeriet å gjøre er ukjent i dag. Årsaken til nedleggelsen kan også ha vært av ren økonomisk eller konjunkturmessig karakter.[2]
Ny bru over Hønefossen bygges i årene 1949–1952. Da nye Hønefoss bru åpnet ble Pottemakerbakken overflødig, siden nybrua lå i plan med Nordre torv og noen meter lenger mot vest. Pottemakerbakken ble deretter bare benyttet av virksomhetene som lå langs østsiden av den vesle bakken, som ble en kort blindvei.[3] I mange år var det trapp mellom nybrua og restene etter gamlebrua i Pottemakerbakken, men med årene ble trappa fjernet og Pottemakerbakken nærmest glemt.
I forbindelse med byggingen av den nye byscenen Gledeshuset, Glatved brygge og en kraftig oppgradering av gang- og sykkelstiene langs fossen i Nordre park og langs elvekanten ned mot Glatved brygge, ble imidlertid Pottemakerbakken kraftig oppgradert og delvis omgjort til ei flott bred trapp ned mot elva. Anbudet på jobben med å sette i stand Pottemakerbakken ble annonsert i den nasjonale anbudsdatabasen Doffin den 23. mai 2012.[4] I dag er det derfor liv og røre i Pottemakerbakken igjen, men bare for gående.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ivar Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden [red.]. Hønefoss – Byens Historie. Kristiania: Hønefoss kommune. 1915. s. 47.
- ^ a b Redaktøren (1963) Pottemakeriet i Hønefoss. Heftet Ringerike, 1963, s. 31. Besøkt 2022-08-17
- ^ Beate Kold Hansen (2012) Nå blir det Pottemakerbakke igjen. Ringerikes Blad, 10. oktober 2012. Besøkt 2022-08-17
- ^ Kunngjøring om konkurranse – Pottemakerbakken - Hønefoss. Ringerike kommune, 23. mai 2012. Besøkt 2022-08-17