Hopp til innhold

Nadia Murad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nadia Murad Basee Taha Nobels fredspris
Født10. mars 1993[1]Rediger på Wikidata (31 år)
Kojo[2][3]
BeskjeftigelseForedragsholder, aktivist, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Embete
  • Goodwill-ambassadør (2016–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetIrak[2]
UtmerkelserSakharovprisen (2016) (sammen med: Lamiya Aji Bashar)[4]
Nobels fredspris (2018) (neste: Abiy Ahmed, sammen med: Denis Mukwege, forrige: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen)[5][6][7]
Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2016)[8]
Women of the Year (2024)[9]
Nadia Murad på Commons
Artikkelen inngår i serien om

Nobelprisene


Alfred Nobel

Fred (mottakere)

Fysikk (mottakere)

Kjemi (mottakere)

Litteratur (mottakere)

Medisin (mottakere)

Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (mottakere)

Nadia Murad Basee Taha (kurdisk: نادیە موراد, arabisk: نادية مراد; født 10. mars 1993 i Kojo i distriktet Sinjar i guvernementet Nineveh i Irak) er en irakisk menneskerettighetsaktivist av jesidisk opphav.[10][11][12] I september 2016 ble hun FNs første goodwill-ambassadør for overlevende av menneskehandel.[13] Murad ble tildelt Nobels fredspris for 2018.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Nadia Murad ble født i landsbyen Kojo i Sinjar i Irak.[14] Alle i landsbyen var yasidier. Hennes familie var bønder.[15]

Fangenskap

[rediger | rediger kilde]

Murad ble kidnappet av Den islamske staten Irak og Levanten (IS) som angrep hennes hjemby 2. august 2014.[16] IS forøvet folkemord på yasidiene som bodde der. Dette kunne de gjøre idet de kurdiske peshmerga-styrkene kort før hadde flyktet, og dermed var det ingen som kunne forsvare landsbyen. Den Islamske Stat innesperret yasidiene i tolv dager, og stilte dem det ultimatum at de måtte konvertere til islam innen tre dager. Ellers ville de drepe dem alle sammen. Yasidiene nektet, og massakren tok til den 15. august 2014. IS skilte mennene fra kvinner og barn og bragte dem til en skole; der måtte de legge fra seg mobiltelefoner og smykker. I landsbyen Kojo bodde det anslagsvis 1836 yasidier. Den Islamske Stat halshugde ca. 600 yasidiske menn, skjønt noen av dem ble skutt, eller levende brent. Likene ble kastet i massegraver - sammen med noen som fortsatt var i live.

Så førte de over 1000 yasidiske barn og kvinner fra landsbyen, blant dem Nadia Murad. Gutter under 14 år ble bragt til IS' militærleirer for der å opplæres til å bli IS-terrorister, kvinner og barn ble holdt som slavinner og seksuelt misbrukt[17][18][19][20][21][22][23][24] Tidligere var 90 yasidier (blant dem tolvårine gutter) blitt skutt av terroristene den 3. august 2014 i nabolandsbyen Qiniyeh.[25][26][27]

I ettertid er det blitt funnet seks massegraver i Kojo. Det utgjør en fjerdedel av alle massegraver som så langt er blitt funnet i Sinjar (juni 2016).[28]

I tiden som IS-fange ble Nadia Murad utsatt for gjentatte voldtekter og overgrep.

Flukt og redning

[rediger | rediger kilde]

Hun klarte å rømme fra fangenskap i november samme år.[29]

Murad ble tatt inn av en nabofamilie som kunne smugle henne ut av det IS-kontrollerte området, slik at hun kunne ta seg til en flyktningleir i Duhok i Nord-Irak. I februar 2015 ga hun sitt første vitnesbyrd til journalister fra den belgiske avisen La Libre Belgique mens hun bodde i Rwanga-leiren.[30]

I 2015 var hun en av 1000 kvinner og barn som dro nytte av et flyktningprogram fra regjeringen i Baden-Württemberg i Tyskland, som ble hennes nye hjem.[31][32]

Internasjonal oppmerksomhet

[rediger | rediger kilde]

Murad ble i 2016 tildelt Václav Havel-prisen for menneskerettigheter av Europarådets parlamentarikerforsamling.[33][34] Sammen med Lamiya Aji Bashar ble hun tildelt Sakharovprisen for 2016.[35]

Den 3. mai 2017 møtte Nadia Murad Pave Frans og erkebiskop Gallagher i Vatikanet. Under audiensen «bad hun om hjelp til de yasidier som fortsatt var i ISIS' fangenskap, anerkjente Vatikanets omsorg for minoriteter, drøftet muligheten av en autonom region for minoriteter i Irak, belyste den aktuelle situasjon og utfordringer som religiøse minoriteter i Irak og Syria står ovenfor, i særdeleshet for ofre, internflykninger og immigranter.[36]

I oktober 2017 utkom Nadia Murads selvbiografi om egne opplevelser, The Last Girl som var skrevet sammen med Jenna Krajeski. Boka ble i 2018 oversatt til norsk under navnet Den siste jenta.[37]

Murad ble sammen med den kongolesiske legen Denis Mukwege tildelt Nobels fredspris for 2018 for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.[38]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.nobelprize.org, besøkt 8. november 2024, «Born: 10 March 1993, Kojo, Iraq»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Who is the Nobel Peace Prize 2018 winner Nadia Murad?», besøkt 5. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ nobelprize.org, www.nobelprize.org, besøkt 18. januar 2019, «Born: 1993, Kojo, Iraq»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Yazidi women win EU Parliament's Sakharov Prize», besøkt 5. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nobelprize.org, «Nadia Murad Facts», verkets språk engelsk, besøkt 18. januar 2019, «Born: 1993, Kojo, Iraq»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nobelstiftelsen, «Announcement», type referanse pressemelding, verkets språk engelsk, besøkt 5. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nobel Foundation database, masterdataapi.nobelprize.org, besøkt 11. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Yazidi Activist Wins Vaclav Havel Rights Award», besøkt 23. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://time.com/5416464/nobel-prize-denis-mukwege-nadia-murad/
  11. ^ «2018 Nobel Peace Prize Awarded to Yazidi Activist and Congolese Doctor». New York TImes (på engelsk). 5. oktober 2018. Besøkt 6. oktober 2018. 
  12. ^ Khudida, Ahmed (18. august 2016). «A Statement by Nadia Murad and Yazda`s Communication Team on Nadia and Yazda Visit to Australia». Yazda: A Global Yazidi Organization. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. oktober 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 6. oktober 2016. 
  13. ^ del Campo, Carlos Gomez (16. september 2016). «Human trafficking survivor Nadia Murad named UNODC Goodwill Ambassador». United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC). Besøkt 17. september 2016. 
  14. ^ «Who is the Nobel Peace Prize 2018 winner Nadia Murad?». 
  15. ^ Murad Basee Taha, Nadia (16. desember 2015). «Nadia Murad Basee Taha (ISIL victim) on Trafficking of persons in situations of conflict – Security Council, 7585th meeting». United Nations Television (UNTV). Arkivert fra originalen (Video) 26. desember 2018. Besøkt 21. september 2016. 
  16. ^ Westcott, Lucy (19. mars 2016). «ISIS sex slavery survivor on a mission to save Yazidi women and girls». Newsweek. Besøkt 22. september 2016. 
  17. ^ Jan Ilhan Kizilhan. Die Psychologie des IS: Die Logik der Massenmörder. Europa Verlag GmbH & Company KG. 
  18. ^ Evelyn Finger. "Islamischer Staat": Nachbarn und Mörder. Hamburg. 
  19. ^ https://www.amnesty.de/2014/9/2/erschuetternde-beweise-fuer-ethnische-saeuberungen-im-nordirak-durch. 
  20. ^ https://www.heise.de/tp/features/Nordirak-Jesiden-befuerchten-erneut-Vertreibungen-3605217.html?seite=all. 
  21. ^ https://www.amnesty.org/en/latest/news/2014/08/testimonies-from-kocho-the-village-isis-tried-to-wipe-off-the-map/. 
  22. ^ Augsburger Allgemeine. Nadia Murad: Von der Sex-Sklavin zur UN-Botschafterin. 
  23. ^ (PDF) http://www.ohchr.org/Documents/HRBodies/HRCouncil/CoISyria/A_HRC_32_CRP.2_en.pdf. 
  24. ^ (PDF) http://www.refworld.org/pdfid/540889bc4.pdf. 
  25. ^ Südwest Presse Online-Dienste GmbH. London: Amnesty: Massenmord durch IS im Irak - Debatte um Waffen. 
  26. ^ DIE WELT. Nordirak: Amnesty wirft IS-Milizen massive Gräueltaten vor. 
  27. ^ http://m.fr.de/politik/irak-voelkermord-mit-system-a-559400. 
  28. ^ Thomas Schmidinger. Nordirak: Die Vergessenen von Sindschar. Hamburg. 
  29. ^ «Nobels fredspris for 2018». Nobels Fredspris (på norsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2018. Besøkt 6. oktober 2018. 
  30. ^ Lamfalussy, Christophe (22. februar 2015). «La sixième nuit j'ai été violée par tous les gardes, Salman a dit: elle est à vous maintenant». 
  31. ^ Alter, Charlotte (20. desember 2015). «Yezidi Girl Who Escaped Isis Sex Slavery: Please Help Us». Time. Besøkt 5. oktober 2018. 
  32. ^ Whyte, Lara (18. februar 2016). «'Every Part of Me Changed in Their Hands': A Former ISIS Sex Slave Speaks Out». Broadly. Vice. Besøkt 5. oktober 2018. 
  33. ^ «Yazidi survivor Nadia Murad wins human rights award». BBC News (på engelsk). 11. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  34. ^ «Václav Havel Human Rights Prize». Europarådets parlamentarikerforsamling. Arkivert fra originalen 3. november 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  35. ^ «Sakharov prize: Yazidi women win EU freedom prize». BBC News. 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  36. ^ «A Meeting with his Holiness Pope Francis». nadiamurad.org. 8. mai 2017. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. desember 2018. 
  37. ^ «Den siste jenta». Cappelendamm (på norsk). Besøkt 6. oktober 2018. 
  38. ^ «Nobels Fredspris 2018». Nobels Fredspris (på norsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2018. Besøkt 7. oktober 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nadia Murad og Jenna Krajeski Den siste jenta : historien om mitt fangenskap og min kamp mot Den islamske staten Cappelen Damm 2018 oversatt av Rune R. Moen (originaltittel The Last Girl) ISBN 9788202559106
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nadia_Murad&oldid=24341387»