Sakharovprisen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Det ukrainske folk fikk prisen for 2022.
_2.jpg)
Aleksej Navalnyj fikk prisen i 2021.
Professor Ilham Tohti ble tildelt prisen i 2019.
Denis Mukwege mottok Sakharovprisen for 2014
Dek kubanske regimekritikeren Guillermo Fariñas ble tildelt prisen for 2010. Her fra overrekkelsen i 2013
Utdeling av prisen for 2009 i Europaparlamentet. Prisen gikk til den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial
Sakharovprisen for tankefrihet er en internasjonal utmerkelse. Den deles ut hver 10. desember av Europaparlamentet til personer eller organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter i vid forstand. Prisen er oppkalt etter den russiske dissidenten, menneskerettsforkjemperen og fredsprisvinneren Andrej Sakharov. Med prisen følger prispenger på 50 000 euro (2020).[1]
Kriterier for tildeling[rediger | rediger kilde]
Prisen deles ut som anerkjennelse for en særlig innsats innenfor et av følgende områder:
- forsvar for menneskerettighetene og de grunnleggende rettigheter til frihet, særlig ytringsfriheten;
- beskyttelse av mindretallet rettigheter; overholdelse av folkeretten;
- utvikling av demokrati og gjennomføring av rettsstatlige forhold.
Med «innsats» forstås enhver intellektuell eller kunstnerisk produksjon, et engasjement eller en aktivitet innenfor disse områdene.[2]
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- 1988 Nelson Mandela (leder for ANC) og Anatolij Martsjenko (sovjetisk dissident)
- 1989 Alexander Dubček (tsjekkoslovakisk politiker og sentral under Prahavåren)
- 1990 Aung San Suu Kyi (opposisjonsleder i Burma)
- 1991 Adem Demaçi (albansk forfatter)
- 1992 Las Madres de la Plaza de Mayo (argentinsk menneskerettsorganisasjon)
- 1993 Oslobodjenje (avis i Sarajevo)
- 1994 Taslima Nasreen (forfatter fra Bangladesh)
- 1995 Leyla Zana (kurdisk politiker)
- 1996 Wei Jingsheng (kinesisk regimekritiker)
- 1997 Salima Ghezali (journalist og menneskerettsaktivist fra Algerie)
- 1998 Ibrahim Rugova (leder for Kosovoalbanerne)
- 1999 Xanana Gusmão (leder for uavhengighetsbevegelsen på Øst-Timor)
- 2000 ¡Basta Ya! (spansk organisasjon som er kritisk til ETA-terrorismen)
- 2001 Izzat Ghazzawi (palestinsk forfatter), Nurit Peled-Elhanan (israelsk akademiker) og Dom Zacarias Kamwenho (erkebiskop av Lubango i Angola)
- 2002 Oswaldo José Payá Sardiñas (kubansk regimekritiker)
- 2003 Kofi Annan og alle ansatte i FN
- 2004 Journalistforbundet i Hviterussland
- 2005 Kvinner i hvitt (motstandsbevegelse på Cuba), Reportere uten grenser (pressefrihetsorganisasjon) og Hauwa Ibrahim (nigeriansk menneskerettighetsadvokat)
- 2006: Aljaksandr Milinkjevitsj (hviterussisk opposisjonsleder)
- 2007: Salih Mahmoud Osman (sudansk menneskerettsadvokat)
- 2008: Hu Jia (kinesisk menneskerettsaktivist)
- 2009: Memorial (menneskerettsorganisasjon aktiv i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker)
- 2010: Guillermo Fariñas (kubansk regimekritiker)
- 2011: Asmaa Mahfouz (Egypt), Ahmed al-Senussi (Libya), Razan Zaitouneh (Syria), Ali Farzat (Syria), Mohamed Bouazizi (Tunisia)
- 2012: Jafar Panahi og Nasrin Sotoudeh, iranske menneskerettighetsforkjempere[3][4]
- 2013: Malala Yousafzai, pakistansk aktivist[5]
- 2014: Denis Mukwege, kongolesisk lege[6]
- 2015: Raif Badawi, saudiarabisk blogger[7]
- 2016: Nadia Murad Basee og Lamiya Aji Bashar, begge tilhørende jesidiminoriteten i Irak og tidligere fanger hos ISIL[8]
- 2017: Den demokratiske opposisjonen i Venezuela[9][10]
- 2018: Oleg Sentsov, ukrainsk filmregissør[11]
- 2019: Ilham Tohti, uighursk intellektuell og samfunnskritiker[12]
- 2020: Den demokratiske opposisjonen i Hviterussland[13]
- 2021: Aleksej Navalnyj, russisk opposisjonell[14]
- 2022: Det ukrainske folk[15][16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Home | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (engelsk). Besøkt 22. oktober 2020.
- ^ «Hvordan vælges prismodtageren?». sakharovprize (dansk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 25. desember 2018.
- ^ «Sakharov Prize for Freedom of Thought 2012», Europaparlamentet, 26. oktober 2012.
- ^ «Sakharov-prisen til iranere», Vårt Land, 26. oktober 2012.
- ^ «Malala Yousafzai wins EU's Sakharov human rights prize», BBC News, 10. oktober 2013.
- ^ «DR Congo doctor Denis Mukwege wins Sakharov prize». BBC News. 21. oktober 2014. Besøkt 22. oktober 2014.
- ^ «Saudi blogger Raif Badawi awarded Sakharov human rights prize», BBC News, 29. oktober 2015. Lest 29. oktober 2015.
- ^ «Sakharov prize: Yazidi women win EU freedom prize». BBC News. 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016.
- ^ «The European Parliament supports human rights». www.europarl.europa.eu. Besøkt 30. oktober 2017.
- ^ «Venezuela opposition wins Sakharov prize». BBC News (engelsk). 26. oktober 2017. Besøkt 30. oktober 2017.
- ^ «In Russland inhaftiert: Sacharow-Preis geht an ukrainischen Filmemacher Oleh Senzow». Spiegel Online. 25. oktober 2018. Besøkt 26. oktober 2018.
- ^ «Ilham Tohti wins 2019 Sakharov Prize for Freedom of Thought | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). 24. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019.
- ^ «2011 - 2020 | Laureates | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (engelsk). Besøkt 22. oktober 2020.
- ^ tagesschau.de. «Kreml-Kritiker Nawalny erhält Sacharow-Preis des EU-Parlaments». tagesschau.de (tysk). Besøkt 20. oktober 2021.
- ^ «Sakharov-prisen går til det ukrainske folk». Dagbladet. Besøkt 19. oktober 2022.
- ^ «Volk der Ukraine gewinnt Sacharow-Preis 2022 des Europäischen Parlaments | Aktuelles | Europäisches Parlament». www.europarl.europa.eu (tysk). 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022.