Myrblåvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Myrblåvinge
Myrblåvinge
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plebeius optilete,
Albulina optilete,
Vacciniina optilete

Knoch, 1781
Norsk(e) navn: myrblåvinge
Hører til: blåvinger,
Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
Habitat: tørre gressmarker, myrer og skog
Utbredelse: Nord-Amerika, Asia, Europa
i hele Norge men bare i øst
Plebeius optilete
Plebeius optilete.underside.jpg

Myrblåvinge (Plebeius optilete) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har mørk blå fiolett farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere svart innenfor.

Hunnen har mørk blå filolett farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor et mørk bredt felt. Vingeundersiden er lik hos begge kjønn.

Vingespennet er mellom 23 og  29 millimeter. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i hvite ringer. Bakvingenes underside har bare noen få, 2-3 gulorange flekker. Ved vingeroten utbrer et lite og utydelig blå grønt farge felt seg.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er hvit-grønt, rundt og flatt, nesten helt glatt, men med et fint punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre, den er grønnlig på farge, med noen lysere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad eller lignende. Til å begynne med er den grønn, men endrer senere farge til gulbrun.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Myrblåvinge finnes på flere ulike lokaliteter, som gresskledde enger og myr men også i furuskog. Den finnes opp til tregrensen.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på røsslyng, tranebær, blokkebær og tyttebær. Larven overvintrer på næringsveksten, fastspunnet, på undersiden av et vintergrønt blad. Den fortsetter å vokse utover våren og forsommeren.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Myrblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Myrblåvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland (norden) med ganske stabil forekomst. Lengre sør i Europa er arten på tilbakegang.

I hele østlige Norge også i Finnmark, hvor den finnes i fjellet, under tregrensen. Den mangler langs hele kysten (Vest-Norge) fra Kristiansand og nordover. I sørøstlige Norge også langs kysten.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[1] )

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]