Dvergblåvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dvergblåvinge
Vingeundersiden er lys med noen få små mørke flekker.  Foto: Harald Süpfle
Vingeundersiden er lys med noen få små mørke flekker.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cupido minimus
(Fuessly, 1775)
Norsk(e) navn: dvergblåvinge
Hører til: Cupido,
blåvinger,
Lycaeninae
Habitat: tørre gressmarker, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
spredte funn i hele Norge

Dvergblåvinge (Cupido minimus) er en av blåvingene, en dagaktiv, fargerik sommerfugl i gruppen glansvinger. Den er den minste av de norske blåvingene og er funnet nord til Troms.

I fjellet og lengst nord finnes en underart (variant) hvor hannens svart-brune vinger også har blå vingeskjell.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vingespennet er mellom 18 og  25 millimeter. Hannen har blå-svart farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller søm ytterst. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i lyse ringer. Ved vingeroten utbrer et blå-grønt lite fargefelt seg. Hunnen har også mørk farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm. Undersiden er lysere og grå-beige.

Med åpne vinger

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er hvitt, rundt og litt flatt, med et fint punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er rød-brunlig på farge, med noen lysere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode er svart og består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er skittengul med brun rygglinje.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Dvergblåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende.

Dvergblåvinge har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra mai til juni eller ut i juli lengst nord og i fjellet. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser på rundskolm (Anthyllis vulneraria L.). Den kan noen ganger leve i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[1]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flatt og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Dvergblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Dvergblåvinge finnes i Danmark, og det sydøstlige Sverige og Finland. Finnes på egnede lokaliteter i hele Norge, nord til Troms. Den er ikke vanlig, men finnes tallrik på enkelte lokaliteter, særlig på næringsrike gressenger og på rasmarker i fjellet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[2] )

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]