Fiolettgullvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fiolett gullvinge
 Foto: James K. Lindsey
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lycaena helle
(Denis & Schiffermüller, 1775)
Norsk(e) navn: Fiolett gullvinge
Hører til: gullvinger,
Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: rike blomsterenger og slåttemark
Utbredelse: Asia, Europa
i Norge nord på østlandet
Hannen.
Hunnen.

Fiolett gullvinge (Lycaena helle) er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Fiolett gullvinge er på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang i Europa fordi leveområdene til næringsveksten, harerug, er redusert på grunn av endringer i jordbruket.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har blå fiolett farge på vingenes overside med noen mørkere runde flekker. Langs vingeranden et mørkere felt. Diskal-flekken er tydelig og mørk. Undersiden er ganske lik for begge kjønn.

Hunnen har blå fiolett farge på oversiden av framvingene. Bakvingenes overside er mer mørk brun. Langs vingeranden finnes et mørkt svart brunt bånd eller felt, innenfor der et mer blå-fiolett bånd. Lengre inn et rødorange fargefelt med mørke halvmåneformede flekker. Diskal-flekken er tydelig og mørk. Undersiden er ganske lik for begge kjønn

Vingespennet er mellom 22 og 26 millimeter. Framvingeundersiden er orange med mørke flekker i svært tynne lyse ringer. Bakvingenes underside er mer mørk og brungrå. Den har noen gulorange flekker, som flyter sammen til et bånd. Innenfor er det mørke halvmåne flekker på hvit bunn.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er rundt og noe flatt, med et ganske grovt punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønn med en mørk midtlinje over ryggen. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er lys beige, med enkelte mørke flekker på hvert segment. Den er bønneformet og urørlige, den ligner plantedeler som frø eller lignende. I Norden ligger puppen i mose eller lignende.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Fiolett gullvinge finnes på blomsterrik ugjødslet slåttemark, i skogslysninger, kalkrik mark i fjellet og andre steder der næringsveksten vokser.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra i juni. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene plasseres enkeltvis på undersiden av næringsvekstens blad, ved midtnerven. Etter omtrent ti dager klekkes eggene.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på harerug. I Norden tar larveutviklingen omtrent fire til fem uker.

Fiolett gullvinge kan noen ganger leve i samspill (symbiose) med maur, men ofte lar mauren larvene være i fred. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Fiolett gullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintringen i Norden skjer i puppestadiet. Lengre sør har arten to generasjoner.

Rødlisteart[rediger | rediger kilde]

Fiolett gullvinge er på den nasjonale rødlisten[2], og har kategorien VU – Sårbar (Vulnerable)

Arten har hatt stor tilbakegang i Europa fordi leveområdene til næringsveksten, harerug, er redusert. Tilbakegangen skyldes blant annet endringer i jordbruket som har gjort ugjødslet slåttemark til en sjelden lokalitet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fiolett gullvinge finnes ikke i Danmark, men i Sverige og Finland. I østlige Norge nord på østlandet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[3] )

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arsdatabanken 2006. Norsk Rødliste 2006 (2006 Norwegian Red List) www.artsdatabanken.no - Søk i Artsdatabanken. Arkivert 23 juli 2010 hos Wayback Machine. Søkedato: 12. november 2007
  2. ^ Artsdatabanken Norge. Nasjonale rødliste 2006.
  3. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]