Klippeblåvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klippeblåvinge
 Foto: Olaf Leillinger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scolitantides orion
(Pallas, 1771)
Norsk(e) navn: Klippeblåvinge
Hører til: blåvinger,
Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: ved bergvegger i lavlandet.
Utbredelse: Asia, Europa
i Norge bare ved Halden og Tvedestrand

Klippeblåvinge (Scolitantides orion) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Klippeblåvinge er en av de mest sjeldne dagsommerfuglene i Norge og er på den nasjonale rødlisten fordi den har hatt stor tilbakegang flere steder. Sommeren 2007 ble den fredet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like, hunnen har en mer kontrastrik eller tydeligere tegning langs vingekantene.

Hannen har blålig farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst bånd eller søm ytterst med mørke punkter eller flekker. Innenfor et bredere mørkt felt. Vingeundersiden er lysgrå, men mørkere, litt brunlig, ved roten. Vingeundersiden har ganske store mørke flekker, men uten de lysere hvite ringene. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker, som flyter sammen til et bånd.

Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et lyst bånd eller søm, med mørke flekker. Innenfor, langs vingeranden er en rad med gråsvarte flekker med lysblålige ringer. Undersiden er lysere og grå med flere svarte ganske store flekker. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker som flyter sammen til et bånd.

Vingespennet er mellom 27 og 32 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunt eller blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er store og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er hvitt rundt og flatt, med et fint punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig eller brunlig på farge, med en markert lengdestripe langs rygglinjen. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppen ligger under en stein eller i en berveggssprekk. Puppen overvintrer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Klippeblåvinge har ganske store krav til habitatet. Den trives i åpent landskap, ved soloppvarmet berg. Der det er kalkrik grunn og det vokser bergknapper (Sedum).

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra mai til juni. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i tykkbladfamilien (Crassulaceae), særlig på smørbukk (Sedum telephium (syn. Hylotelephium telephium) ).

Klippeblåvinge kan av og til leve i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[2]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Klippeblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Klippeblåvinge finnes noen få steder i Sverige og er vanligere i det sydligste Finland. I sørøstlige Norge, bare ved Halden. Tidligere også ved Tvedestrand.

Rødlisteart[rediger | rediger kilde]

Klippeblåvinge er på den nasjonale rødlisten[3], og har kategorien EN – Sterkt truet (Endangered).

Klippeblåvinge har vært i sterk tilbakegang i Nord-Europa og er forsvunnet fra flere steder. Hovedtrusselen er utbygging og rasering av naturtypen eller gjengroing av lokalitetene, ved at trær og busker vokser opp, slik at det ikke blir nok lys til klippeblåvingens vertsplanter.

Fredet[rediger | rediger kilde]

Klippeblåvinge er spesielt utsatt og har hatt en dramatisk tilbakegang i Norge de siste årene. Sommeren 2007 ble den fredet av direktoratet for naturforvaltning og er den fjerde arten av de norske sommerfuglene som har blitt fredet.

Ved Halden finnes artens siste leveområde i Norge, men området er regulert til hytte- og boligutbygging med planer om en småbåthavn. Den fantes tidligere ved Tvedestrand men synes å være utryddet. Dersom arten først forsvunnet, er det trolig at den ikke kan klare å etablere seg der igjen, fordi nærmeste lokalitet ligger for langt borte.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[4] )

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arsdatabanken 2006. Norsk Rødliste 2006 (2006 Norwegian Red List) www.artsdatabanken.no - Søk i Artsdatabanken. Arkivert 23. juli 2010 hos Wayback Machine. Søkedato: 12. november 2007
  2. ^ www.amonline.net.au Australian Museum factsheets (Desember 2006)
  3. ^ Artsdatabanken Norge. Nasjonale rødliste 2006.
  4. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]