Statsløshet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den kjente fysikeren Lise Meitner var statsløs flyktning i Sverige etter sin flukt fra Tyskland i 1938. Hun ble svensk borger i 1949.[1] Foto fra et besøk i USA etter andre verdenskrig.

Statsløshet er det forhold at en person ikke er borger av noen stat[2] for eksempel ved at vedkommende har mistet eller blitt fratatt sitt statsborgerskap uten å ha fått et nytt.

Etter første verdenskrig ble det mange statsløse fordi grenser ble endret og store områder ble innlemmet i andre stater. På Fridtjof Nansens initativ utstedte Folkeforbundet såkalte Nansen-pass som internasjonalt anerkjent identitetsbevis til statsløse flyktninger.

Adolf Hitler gjorde personer som hadde flyktet fra Tyskland, statsløse. Også etter andre verdenskrig ble mange fratatt sitt statsborgerskap. De fleste av disse var av tysk herkomst og fikk automatisk tysk statsborgerskap ved innreise i det forminskede Tyskland. Blant de omkring 770 jødene deportert fra Norge under andre verdenskrig, var omkring 160 statsløse, i tillegg til 100 flyktninger.[3][4]

Etter andre verdenskrig var mange statsløse fordi statstilhørighet var usikre.[5]

Elie Wiesel (1928–2016) var statsløs fra han var 15 år gammel til 1963.[6]

Norsk rett[rediger | rediger kilde]

Norge er part i FN-konvensjonen om statsløse personers rettslige stilling. Denne konvensjonen tilplikter partene å gi statsløse samme vilkår som borgere av mestbegunstigede land bestevilkårsklausulen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sime, R. L. (1996). Lise Meitner: A life in physics (Vol. 11). Univ of California Press.
  2. ^ Kopperud, Kaare André (1984). Om statsborgerskap, personnavn, pass og visering =: The Norwegian Nationality Act, personal names, passports and visa-ing. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250406966. 
  3. ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987.
  4. ^ Tau, Max (1977). Livets skole: en Max Tau-bok. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203088171. 
  5. ^ Kringla Heimsins: norsk konversasjonsleksikon. Oslo: Nasjonalforlaget. 1953. 
  6. ^ Blom, Anton (1924-2012) (1987). Elie Wiesel og ansiktet i vinduet. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202107474. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]