Arthur Ashkin
| Arthur Ashkin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. sep. 1922[1] Brooklyn (New York) | ||
| Død | 21. sep. 2020[2] (98 år) Rumson | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, forsker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Cornell University (–1952) (akademisk grad: ph.d.)[3] Columbia University James Madison High School | ||
| Nasjonalitet | USA[4] | ||
| Medlem av | Institute of Electrical and Electronics Engineers National Academy of Sciences American Physical Society National Academy of Engineering | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Frederic Ives-medaljen (1998)[5]
Harveyprisen (2004)[4] Quantum Electronics Award (1987) Charles Hard Townes Award (1988)[6] National Inventors Hall of Fame (2013)[7] Fellow of the American Physical Society Nobelprisen i fysikk (2018) (sammen med: Gérard Mourou, Donna Strickland)[8][9] Fellow of the Optical Society IEEE Fellow Joseph F. Keithley Award For Advances in Measurement Science (2003)[10] | ||
| Arbeidssted | Bell Labs Lucent Technologies | ||
| Fagfelt | Fysiker, laserfysikk | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 2018 |
Arthur Ashkin (født 2. september 1922 i Brooklyn i New York City[11][12][13], død 21. september 2020) var en amerikansk naturviter og nobelprisvinner som arbeidet ved Bell Laboratories og Lucent Technologies. Ashkin har blitt ansett av mange som faren til optiske pinsetter,[14][15][16] som han fikk Nobelprisen i fysikk for i 2018 i en alder av 96, noe som gjør han til den eldste nobelprisvinner gjennom tidene. Han bodde i Rumson i New Jersey.[17]
Ashkin startet sitt arbeid innen manipulasjon av mikropartikler med laserlys i slutten av 1960-årene. Det resulterte i oppfinnelsen av optiske pinsetter i 1986. Han var også en pioner innen den optisk fangstprosessen som senere ble brukt til å manipulere atomer, molekyler og biologiske celler. Hovedfenomenet er strålingstrykket til lys, dette trykket kan bli dissekert ned til optisk gradient og spredningskrefter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031525, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «In Memoriam: Arthur Ashkin, 1922-2020»[Hentet fra Wikidata]
- ^ OCLC-nummer 803220847[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Prize Winners», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.optica.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.optica.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «El Nobel de Física premia las innovaciones en el campo del láser», verkets språk spansk, utgitt 2. oktober 2018, besøkt 5. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 2018», type referanse pressemelding, verkets språk engelsk, utgitt 2. oktober 2018, besøkt 5. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arthur Ashkin». The Optical Society. Besøkt 20. november 2013.
- ^ Lindinger, Manfred (2. oktober 2018). «Eine Zange aus lauter Licht». Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk). Besøkt 6. oktober 2018.
- ^ «Arthur Ashkin – Facts – 2018». NobelPrize.org. Nobel Media AB. 6. oktober 2018. Besøkt 6. oktober 2018.
- ^ «Arthur Ashkin (biography)». LaserFest. American Physical Society, Optical Society, SPIE, and the IEEE Photonics Society. Arkivert fra originalen 5. januar 2019. Besøkt 13. august 2013. "LaserFest – the 50th anniversary of the first laser"
- ^ McGloin, David; Reid, J. P. (1. februar 2010). «Forty Years of Optical Manipulation». Optics and Photonics News. 21 (3): 20. doi:10.1364/opn.21.3.000020. Arkivert fra originalen 8. mai 2016. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Bjorkholm, John E. (2010). Talk for the Arthur Ashkin Honorary Symposium: The Man and His Science. OSA. doi:10.1364/fio.2010.stud1.
- ^ Former Bell Labs scientist, 96, wins Nobel Prize for laser 'optical tweezers' October 2, 2018