Arthur Ashkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Ashkin
Arthur Ashkin EM1B5678 (44417135450).jpg
Født2. sep. 1922[1]Rediger på Wikidata
BrooklynRediger på Wikidata
Død21. sep. 2020[2]Rediger på Wikidata (98 år)
RumsonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse FysikerRediger på Wikidata
Akademisk grad Ph.d.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Cornell University (–1952)[3], Columbia University, James Madison High SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Institute of Electrical and Electronics Engineers, National Academy of Sciences, American Physical Society, US National Academy of EngineeringRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Frederic Ives-medaljen (1998), Harveyprisen (2004)[4], Quantum Electronics Award (1987), Charles Hard Townes Award (1988), National Inventors Hall of Fame, Fellow of the American Physical Society, Nobelprisen i fysikk (2018)[5][6], Fellow of the Optical Society, IEEE FellowRediger på Wikidata
InstitusjonerBell Laboratories
Lucent Technologies
FagfeltFysiker, ingeniør

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
2018

Arthur Ashkin (født 2. september 1922 i Brooklyn i New York City[7][8][9], død 21. september 2020) var en amerikansk naturviter og nobelprisvinner som arbeidet ved Bell Laboratories og Lucent Technologies. Ashkin har blitt ansett av mange som faren til optiske pinsetter,[10][11][12] som han fikk Nobelprisen i fysikk for i 2018 i en alder av 96, noe som gjør han til den eldste nobelprisvinner gjennom tidene. Han bodde i Rumson i New Jersey.[13]

Ashkin startet sitt arbeid innen manipulasjon av mikropartikler med laserlys i slutten av 1960-årene. Det resulterte i oppfinnelsen av optiske pinsetter i 1986. Han var også en pioner innen den optisk fangstprosessen som senere ble brukt til å manipulere atomer, molekyler og biologiske celler. Hovedfenomenet er strålingstrykket til lys, dette trykket kan bli dissekert ned til optisk gradient og spredningskrefter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031525, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «In Memoriam: Arthur Ashkin, 1922-2020»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ OCLC-nummer 803220847[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Prize Winners», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «El Nobel de Física premia las innovaciones en el campo del láser», verkets språk spansk, utgitt 2. oktober 2018, besøkt 5. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 2018», type referanse pressemelding, verkets språk engelsk, utgitt 2. oktober 2018, besøkt 5. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Arthur Ashkin». The Optical Society. Besøkt 20. november 2013. 
  8. ^ Lindinger, Manfred (2. oktober 2018). «Eine Zange aus lauter Licht». Frankfurter Allgemeine Zeitung (German). Besøkt 6. oktober 2018. 
  9. ^ «Arthur Ashkin – Facts – 2018». NobelPrize.org. Nobel Media AB. 6. oktober 2018. Besøkt 6. oktober 2018. 
  10. ^ «Arthur Ashkin (biography)». American Physical Society, Optical Society, SPIE, and the IEEE Photonics Society. Besøkt 13. august 2013.  "LaserFest – the 50th anniversary of the first laser"
  11. ^ McGloin, David; Reid, J. P. (1. februar 2010). «Forty Years of Optical Manipulation». Optics and Photonics News. 21 (3): 20. ISSN 1047-6938. doi:10.1364/opn.21.3.000020. 
  12. ^ Bjorkholm, John E. (2010). Talk for the Arthur Ashkin Honorary Symposium: The Man and His Science. OSA. doi:10.1364/fio.2010.stud1. 
  13. ^ Former Bell Labs scientist, 96, wins Nobel Prize for laser 'optical tweezers' October 2, 2018