Aleksej Abrikosov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aleksej Abrikosov
AA Abrikosov ANL1.jpg
Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov
Født25. juni 1928
Moskva i Den russiske SFSR i USSR
Død29. mars 2017 (88 år)
Palo Alto
Utdannet ved Statsuniversitetet i Moskva
Doktorgradsveileder Lev Landau
Beskjeftigelse Fysiker, professor
Nasjonalitet Russland, USA, Sovjetunionen
Språk Russisk
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society, National Academy of Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, American Physical Society
Utmerkelser
8 oppføringer
Sovjetunionens statspris, Ærestegnets orden, Nobelprisen i fysikk, Arbeidets røde fanes orden, Fritz London minnepris, Leninprisen, Landau Gold Medal, Fellow of the American Physical Society
InstitusjonerLandau Institute
Statsuniversitetet i Moskva
Argonne National Laboratory
OmrådeFysikk
Fagfeltteoretisk fysikk, kondenserte fasers fysikk
Kjent forKondenserte fasers fysikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
2003
Abrikosov som foreleser i Otaniemi i Finland i 2006.

Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov (russisk: Алексей Алексеевич Абрикосов, født 25. juni 1928 i Moskva i Sovjetunionen, død 29. mars 2017 i Palo Alto i California i USA[1][2]) var en russisk-amerikansk[3] fysiker med viktige bidrag innenfor kondensert materiefysikk.

Abrikosov ble tildelt Lenin-prisen i 1966, Fritz Londons minnepris i 1972, og Sovjetunionens stat-pris i 1982. I 1989 mottok han Landau-prisen fra det russiske vitenskapsakademi. To år senere, i 1991, ble Abrikosov tildelt Sony Corporation's John Bardeen Award.

Abrikosov var også medlem av Royal Academy i London, og medlem av American Physical Society, og i 2000 ble han valgt til National Academy of Sciences.[4] Han var en av mottakerne av Nobelprisen i fysikk i 2003 sammen med Vitalij Ginzburg og Anthony James Leggett, for sine teorier om hvordan materie kan oppføre seg ved ekstremt lave temperaturer.[3][5][6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Utdannelse og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Aleksej Abrikosov ble født i Moskva i det som da var Sovjetunionen, begge foreldrene hans var fysikere, faren hans var Alexei Ivanovich Abrikosov, og moren hans var Fani Abrikosova. Han ble uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1948. Fra 1948 til 1965 jobbet han hos Instituttet for fysiskproblemer ved Sovjetunionens Vitenskapsakademi, hvor han i 1951 fikk sin doktorgrad for teorien om termisk diffusjon i plasma, og deretter doktorgrad i fysikk og matematikk i 1955 på grunnlag av avhandlingen om kvanteelektrodynamikk ved høye energier.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1965 til 1988 jobbet han ved Landauinstituttet for teoretisk fysikk ved Sovjetunionens Vitenskapsakademi. Han har vært professor ved statsuniversitetet i Moskva siden 1965. I tillegg holdt han var ansatt ved Instituttet for fysikk og teknologi i Moskva fra 1972 til 1976, og ved Instituttet for stål og legeringer i Moskva fra 1976 til 1991. Han var et fullverdig medlem av Sovjetunionens Vitenskapsakademi fra 1987 til 1991. I 1991 ble han et fullverdig medlem av det russiske vitenskapsakademi.

I to verk som han ga ut i 1952 og 1957 forklarte han hvordan magnetisk fluks kan trenge gjennom en viss klasse superledere. Denne klassen med materialer som er kjent som type-II-superledere.

Siden 1991 har han jobbet ved Argonne National Laboratory i Illinois. Abrikosov er en «fremtredenen vitenskapsmann» hos kondensert materie-teori gruppen ved Argonne National Laboratorys Materials Science Division. Hans nyere forskning har fokusert på opphavet til magnetoresistans, en egenskap funnet i visse materialer hvilket tillater dem å forandre motstanden deres når de er i nærheten av et magnetfelt.[7][8][9][10][11]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Abrikosov fikk Leninprisen i 1966, Fritz London minneprisen i 1972, og Sovjetunionens statspris i 1982. I 1989 fikk han Landau-prisen fra det russiske vitenskapsakademi. To år senere, i 1991 fikk han Sony Corporations John Bardeen Award. Samme året ble han æresmedlem ved American Academy of Arts and Sciences.[12] Han er også medlem ved Royal Acadamy of London, American Physical Society og National Academy of Sciences. I 2003 fikk han Nobelprisen i fysikk sammen med Vitalij Ginzburg og Anthony James Leggett, for sine teorier om hvordan ting kan oppføre seg ved ekstremt lave temperaturer.[3][5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.interfax.ru/world/556104
  2. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/2003/abrikosov-facts.html
  3. ^ a b c Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov. «Alexei A. Abrikosov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 5. oktober 2015. 
  4. ^ «Alexei Abrikosov». 19. august 2015. Arkivert fra originalen 2015-08-19. Besøkt 5. oktober 2015. 
  5. ^ a b «Alexei Abrikosov and Superconductivity». www.osti.gov. Besøkt 5. oktober 2015. 
  6. ^ a b Laboratory, Argonne National. «Materials Science Division». www.msd.anl.gov. Arkivert fra originalen 2016-03-03. Besøkt 5. oktober 2015. 
  7. ^ (PDF) http://chemistry.anl.gov/MSDReview/Superconductivity/Abrikosov.pdf. Arkivert (PDF) fra originalen 2004-06-20. 
  8. ^ «R&D Accomplishments Record ACC0078». www.osti.gov. Besøkt 5. oktober 2015. 
  9. ^ «R&D Accomplishments Record ACC0077». www.osti.gov. Besøkt 5. oktober 2015. 
  10. ^ «JETP 1957 paper by Abrikosov - Department of Physics». www.mn.uio.no. Besøkt 5. oktober 2015. 
  11. ^ «Argonne scientist wins 2003 Nobel Prize for Physics». 22. februar 2008. Arkivert fra originalen 2008-02-22. Besøkt 5. oktober 2015. 
  12. ^ «Book of Members, 1780–2010: Chapter A» (PDF). Besøkt 5. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]