Klaus Hasselmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klaus Hasselmann
Født25. okt. 1931[1]Rediger på Wikidata (89 år)
Hamburg[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker[3], meteorolog[3], universitetslærer, oseanografRediger på Wikidata
Embete Deputy chairperson (ukjent2018)Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen[4], Universität Hamburg[5], Max-Planck-Gesellschaft[5]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Walter TollmienRediger på Wikidata
Far Erwin HasselmannRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Academia Europaea (1988–), Kungliga Vetenskapsakademien, European Geosciences Union, Royal Meteorological Society, American Geophysical Union, Deutsche Meteorologische Gesellschaft, Gesellschaft für Angewandte Mathematik und Mechanik, Global Climate Forum (2001–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Körber-Preis für die Europäische Wissenschaft (1990), BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2009), James B. Macelwane-medaljen (1964), Nobelprisen i fysikk (2021)[6]Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversität Hamburg
Max-Planck-Gesellschaft
Max Planck-instituttet for meteorologi
German Climate Computing Centre

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
2021

Klaus Hasselmann (født 25. oktober 1931 i Hamburg i Tyskland) er en tysk klimaforsker, meteorolog og oseanograf. I 2021 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Syukuro Manabe og Giorgio Parisi.[7] Hasselmann fikk prisen for sine «nyskapende bidrag til vår forståelse av komplekse systemer», og for «fysisk modellering av jordens klima, tallfesting av variabilitet og å pålitelig forutsi global oppvarming».[7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hasselmann ble født i Hamburg i 1931.[8] Hans far Erwin Hasselman var økonom, journalist og publisist, og var politisk aktiv for Sosialdemokratene (SPD) siden 1920-årene. Grunnet farens virke innen SPD emigrerte familen til Storbritannia i medten av 1934 i det tyske naziregimens første fase - faren fryktet Tysklands nye repressive regime. Klaus Hasselmann vokste dermed opp i Storbritannia fra to års alder.

De bodde i Welwyn Garden City nord for London, og faren arbeidet som journalist. Selv om familien Hasselmann ikke selv var jødisk, bodde de tett tilknyttet det overveiende jødiske tyske emigrantmiljø, og de fikk hjelp fra engelske kvekere da de ankom England.[9] Klaus Hasselmann gikk på grunnskole og på Grammar School i Welwyn Garden City, oh tok sine A-levels (Cambridge Higher School Certificate) i 1949. Hasselmann har sagt at han var svært lykkelig i England og at engelsk er hans førstespråk.[9] Hans foreldre vendte tilbake til Hamburg i 1948, og Klaus fulgte etter dem da han hadde fullført sine A-levels. Han var nesten 19 år gammel da han kom til foreldrene i Hamburg i Vest-Tyskland i august 1949.

Høyere utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han tok doktorgrad i fysikk ved universitetet i Göttingen i 1957.[10] Hans doktorarbeid presenterte en metode for å bestemme sjokkfronters og tilfeldige småbølgelengders bølgers refleksjon og refraksjon.

Fysiker[rediger | rediger kilde]

Hasselmann ledet Max Planck-instituttet for meteorologi i Hamburg, fra 1975 til 1999.[11]

Han er best kjent for å ha utviklet det som er blitt kjent som Hasselmann-modellen.[12][13] Hans arbeider gjør det lettere å følge med på og til å modellere klimatforandreingenes effekter og værmønstre.

Hasselmann har blant annet fått Vilhelm Bjerknes-medaljen av Den europeiske geovitenskapelige union (European Geosciences Union) i 2002 og en æresmedalje fra Universitetet i Alcalá i 2005 [10].

I 2021 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Syukuro Manabe og Giorgio Parisi.[7] Hasselmann fikk prisen for sine «nyskapende bidrag til vår forståelse av komplekse systemer», og for «fysisk modellering av jordens klima, tallfesting av variabilitet og å pålitelig forutsi global oppvarming».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Klaus Hasselmann, SNAC Ark-ID w68m0cfw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b mpimet.mpg.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d «The Nobel Prize in Physics 2021» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 6. oktober 2021. 
  8. ^ «Klaus Hasselmann». Besøkt 5. oktober 2021. 
  9. ^ a b «Oral Histories: Klaus Hasselmann». American Institute of Physics. 5. februar 2015. Besøkt 5. oktober 2021. 
  10. ^ a b «Klaus Hasselmann elected Honorary Fellow of the Royal Meteorological Society». {$plugin.tx_news.opengraph.site_name} (engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  11. ^ «The Nobel Prize in Physics 2021». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  12. ^ Hasselmann, K. (1976). «Stochastic climate models Part I. Theory». Tellus. Informa UK Limited. 28 (6): 473–485. Bibcode:1976Tell...28..473H. ISSN 0040-2826. doi:10.3402/tellusa.v28i6.11316. 
  13. ^ Arnold, Ludwig (2001). «Hasselmann’s program revisited: the analysis of stochasticity in deterministic climate models». Stochastic Climate Models. Basel: Birkhäuser Basel. s. 141–157. doi:10.1007/978-3-0348-8287-3_5.  Citeseer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]