PFK CSKA Moskva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
CSKA Moskva
CSKA (Hærens sentrale sportsklubb)
CSKA Moskva
Stiftet1911
Nettsidehttps://pfc-cska.com/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
HjemmebaneVEB Arena
Kapasitet30 000
LigaRussisk toppserie
LandRussland
ByMoskva
EierJevgenij Giner
AnnetNr. 4 (2018/19)
Administrasjon
StyrelederYevgeni Giner
HovedtrenerAleksej Berezutskij
Ass. trenerViktor Onopko
Kit left arm cska1718h.png Kit body cska1718h.png Kit right arm cska1718h.png
Kit shorts cska1718h.png
Kit socks band stripes blue.png
Hjemmedrakt
Kit left arm cska1718a.png Kit body cska1718a.png Kit right arm cska1718a.png
Kit shorts cska1718a.png
Kit socks cska1718a.png
Bortedrakt

CSKA Moskva (russisk: Профессиональный футбольный клуб ЦСКА Москва) er en fotballklubb fra Moskva i Russland. Klubben ble stiftet i 1911. Klubbens hjemmebane er Torpedo Eduard Streltsov som tar 13 200 tilskuere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben har spilt i den russiske toppserien siden den ble startet i 1923. Den har byttet navn fire ganger. Den ble stiftet som IPPV (Militærets eksperimentelle og demonstrielle sportsplass) av militæret og byttet navn i 1928 til CDKA (Den røde armés sportsklubb). Rett etter andre verdenskrig i 1951 byttet klubben navn enda en gang til CDSA (Den sovjetiske hærs sportsklubb).

I 1957 byttet klubben navn for tredje gang til CSK MO (Forsvarsdepartementets sportsklubb), men det navnet beholdt den ikke lenge, for tre år senere, i 1960 byttet den navn for hittil siste gang til CSKA (Hærens sentrale sportsklubb).

CSKA Moskva har vært en stor klubb, med mange tradisjoner og meritter. De har vunnet den russiske toppserien en rekke ganger.

Europacupspill[rediger | rediger kilde]

Klubben deltok i Mesterligaen i 2003/2004-sesongen. CSKA vant UEFA-cupen i 2004/2005 med 3-1 over Sporting Lisboa. Finalen ble spilt på Sportings hjemmebane, Estadio Jose Alvalade, men det gjorde ikke CSKA mye. Sporting tok ledelsen, men i annen omgang scoret CSKA tre ganger og snudde kampen. Dette var første gang et russisk lag vant en av Europacupene.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 24. oktober 2021. [1]

Nr. Posisjon Spiller
2 Russland F Mário Fernandes
3 Brasil F Bruno Fuchs
5 Russland F Viktor Vasin
6 Russland MB Maksim Mukhin
7 Russland MB Ilzat Akhmetov
9 Russland A Fjodor Tsjalov
10 Russland MB Alan Dzagojev
11 Nigeria A Chidera Ejuke
14 Russland F Kirill Nababkin
19 Kasakhstan MB Baqtïjar Zajnwtdïnov
20 Russland MB Konstantin Kutsjajev
23 Island F Hörður Björgvin Magnússon
Nr. Posisjon Spiller
25 Kroatia MB Kristijan Bistrović
27 Elfenbenskysten F Cédric Gogoua
29 Slovenia MB Jaka Bijol
35 Russland K Igor Akinfejev Kaptan logo.svg
42 Russland F Georgij Sjtsjennikov
45 Russland K Danila Bokov
46 Russland A Vladislav Jakovlev
49 Russland K Vladislav Torop
78 Russland F Igor Divejev
88 Norge MB Emil Bohinen
91 Russland A Anton Zabolotnyj
98 Russland MB Ivan Obljakov

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
1 Russland K Ilja Pomazun (hos Ural Jekaterinburg til 30. juni 2022)
17 Island MB Arnór Sigurðsson (hos Venezia til 30. juni 2022)
18 Mali A Lassana N'Diaye (hos Tekstilsjtsjik til 30. juni 2022)
21 Argentina A Aldolfo Julián Gaich (hos Huesca til 30. juni 2022)
62 Russland F Vadim Karpov (hos Tekstilsjtsjik til 30. juni 2022)
Nr. Posisjon Spiller
99 Hviterussland A Illja Sjkuryn (hos Dynamo Kiev til 30. juni 2022)
Russland F Maksim Jelejev (hos Amkar Perm til 30. juni 2022)
Russland MB Gocha Gogrichiani (hos Tekstilsjtsjik til 30. juni 2022)
Russland MB Tigran Avanesyan (hos Tekstilsjtsjik til 30. juni 2022)
Russland A Vitali Zjironkin (hos Volgar Astrakhan til 30. juni 2022)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]