Hopp til innhold

Melodifestivalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melodifestivalen
StedSverige
TidspunktFebruar–mars
Grunnlagt1958
TypeTV-program, Nasjonale utvelgelser til Eurovision Song Contest
ArrangørSveriges Television
GenrePop, slager, rock
Nettstedhttps://www.svt.se/melodifestivalen/

Melodifestivalen er en årlig svensk musikkonkurranse der vinneren får representere Sverige i Eurovision Song Contest. Konkurransen arrangeres av Sveriges Television og er Sveriges svar på norske Melodi Grand Prix. Den første utgaven ble arrangert i 1959, og konkurransen har blitt arrangert hvert år siden – unntatt i 1964, 1970 og 1976. Syv av Melodifestivalen-vinnerne har også vunnet Eurovision Song Contest.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Alice Babs var den første artisten som representerte Sverige i Eurovision Song Contest.

Det er den svenske allmennkringkasteren SVT som sender konkurransen i Sverige, og som har ansvaret for å velge landets bidrag til Eurovision Song Contest. Sverige debuterte på en fjerdeplass i 1958, og året etter etablerte SVT en nasjonal finale for å velge landets sang og artist. Den nasjonale finalen fikk etter hvert navnet Melodifestivalen og har lenge vært et av de mest populære tv-programmene på svensk tv.[1]

Fram til etter årtusenskiftet besto konkurransen som regel av en enkeltsending en lørdag kveld i februar eller mars. I 2002 gjorde imidlertid SVT om konkurransen til en turné med fire delfinaler, en siste sjanse og deretter finalen. Delfinalene arrangeres i ulike byer rundt om i Sverige, mens finalen holdes i Stockholm. Omleggingen førte til en økt popularitet rundt konkurransen, godt hjulpet av artistansvarlig Christer Björkman – som selv vant konkurransen i 1992 med «I morgon är en annan dag».

I 2010 var den fremtidige vinneren av Eurovision Song Contest 2015 Måns Zelmerlöw en av programlederne.

Mange vil delta

[rediger | rediger kilde]
ABBA deltok i Melodifestivalen i 1973 og 1974 og vant Eurovision Song Contest i 1974 med «Waterloo».

Få land tar Eurovision Song Contest like alvorlig som svenskene, noe som blant annet kommer til uttrykk i den svenske uttakingen. Mer enn 3000 sanger sendes inn til Melodifestivalen hvert år, og landets kjente artister og låtskrivere nærmest kniver om å få delta i konkurransen. Uttakingen går dessuten over seks uker hver vinter, og opptil en tredel av landet ser finalen.[2][3]

Melodifestivalen følges også med stor interesse av Eurovision-fans verden over, og hundrevis av fans reiser hvert år til Stockholm for å få med seg den svenske finalen.[4] Den svenske konkurransen har også vært inspirasjonskilde for andre land, blant annet NRK som i 2006 innførte delfinaler i Melodi Grand Prix etter mønster fra Sverige. I Eurovision Song Contest 2016 gjorde også Den europeiske kringkastingsunion om på den tradisjonsrike avstemningen. Endringen var inspirert av Melodifestivalen og ble gjort for å holde på spenningen til siste slutt.[5][6][7]

Avlyste utgaver

[rediger | rediger kilde]
Måns Zelmerlöw vant Melodifestivalen 2015 og siden Eurovision Song Contest samme år med «Heroes».

Etter Sveriges debut i Eurovision Song Contest i 1958 har Sverige har stått over konkurransen ved tre anledninger: i 1964, 1970 og 1976. Disse tre årene ble det heller ikke holdt noen svensk finale. Fraværet i 1964 skyldtes en nasjonal artiststreik gjorde at SVT måtte avlyse Melodifestivalen og deretter trekke seg fra Eurovision Song Contest.[8] I 1970 trakk Sverige seg sammen med Finland og Norge i protest mot at fire land hadde delt seieren i Eurovision Song Contest året før.[9]

Det tredje fraværet kom i 1976. SVT hadde arrangert den internasjonale finalen året før, og i kjølvannet av dette hadde det oppstått sterke strømninger innad i Sverige mot kommersialiseringen av konkurransen. For å roe gemyttene, valgte SVT å stå over konkurransen i 1976. En eventuell seier i 1976 ville dessuten ha medført en høy kostnad for svensk fjernsyn.[10]

Avstemninger

[rediger | rediger kilde]

Vinneren av Melodifestivalen har blitt kåret på ulike måter siden den første utgaven i 1959. De første årene var det som regel regionale fagjuryer som vurderte låtene, og i 1993 tok SVT i bruk telefonavstemning i Melodifestivalen for første gang. Siden 1999 har vinneren blitt kåret ved en kombinasjon av fagjuryer og seernes stemmer.

Mange kjente artister har deltatt i konkurransen, og flere av dem har fått sitt gjennombrudd gjennom Melodifestivalen – blant dem ABBA, Carola, Elisabeth Andreassen og Loreen.

Opp gjennom årene har konkurransen gått under ulike navn, blant annet Säg det med musik: Stora Schlagertävlingen, Eurovisionsschlagern og Svensk sångfestival. På folkemunne har konkurransen også blitt omtalt som Schlagerfestivalen og Schlager-SM. Lilla Melodifestivalen, Sveriges svar på Melodi Grand Prix Junior, er Melodifestivalen for barn.

Vinnere av Melodifestivalen

[rediger | rediger kilde]
År Artist Tittel Låtskrivere Plass i ESC
1958 Alice Babs «Lilla stjärna» (internt valgt) Tekst: Gunnar Wersén – Musikk: Åke Gerhard 4
1959 Siw Malmkvist [a] «Augustin» Tekst: Åke Gerhard – Musikk: Bo Harry Sandin 9
1960 Östen Warnerbring og Inger Berggren [b] «Alla andra får varann» Tekst: Åke Gerhard – Musikk: Ulf Källqvist 10
1961 Siw Malmkvist/Gunnar Wiklund [c] «April, april» Tekst: Bo Eneby – Musikk: Bobbie Ericson 14
1962 Inger Berggren og Lily Berglund [d] «Sol och vår» Tekst: Åke Gerhard – Musikk: Ulf Källqvist 7
1963 Monica Zetterlund «En gång i Stockholm» Tekst: Beppe Wolgers – Musikk: Bobbie Ericson 13
1964 Ingen konkurranse
1965 Ingvar Wixell «Annorstädes vals» Tekst: Alf Henrikson – Musikk: Dag Wirén 10
1966 Lill Lindfors og Svante Thuresson «Nygammal vals» Tekst: Björn Lindroth – Musikk: Bengt-Arne Wallin 2
1967 Östen Warnerbring «Som en dröm» Tekst: Patrice Hellberg – Musikk: Curt Peterson, Marcus Österdahl 8
1968 Claes-Göran Hederström «Det börjar verka kärlek, banne mej» Peter Himmelstrand 5
1969 Tommy Körberg «Judy, min vän» Tekst: Britt Lindeborg – Musikk: Roger Wallis 9
1970 Ingen konkurranse
1971 Family Four «Vita vidder» Håkan Elmquist 6
1972 «Härliga sommardag» Håkan Elmquist 13
1973 Malta «Sommaren som aldrig säger nej» Tekst: Lars Forssell – Musikk: Carl-Axel Dominique, Monica Dominique 5
1974 ABBA «Waterloo» Tekst: Stikkan Anderson – Musikk: Björn Ulvaeus, Benny Andersson 1
1975 Lasse Berghagen «Jennie, Jennie» Lasse Berghagen 8
1976 Ingen konkurranse
1977 Forbes «Beatles» Tekst: Sven-Olof Bagge – Musikk: Claes Bure 18
1978 Björn Skifs «Det blir alltid värre framåt natten» Peter Himmelstrand 14
1979 Ted Gärdestad «Satellit» Tekst: Kenneth Gärdestad – Musikk: Ted Gärdestad 17
1980 Tomas Ledin «Just nu!» Tomas Ledin 10
1981 Björn Skifs «Fångad i en dröm» Björn Skifs, Bengt Palmers 10
1982 Chips «Dag efter dag» Tekst: Monica Forsberg – Musikk: Lasse Holm 8
1983 Carola «Främling» Tekst: Monica Forsberg – Musikk: Lasse Holm 3
1984 Herreys «Diggi-loo diggi-ley» Tekst: Britt Lindeborg – Musikk: Torgny Söderberg 1
1985 Kikki Danielsson «Bra vibrationer» Tekst: Ingela 'Pling' Forsman – Musikk: Lasse Holm 3
1986 Monica Törnell og Lasse Holm «E' de' det här du kallar kärlek» Lasse Holm 5
1987 Lotta Engberg «Fyra Bugg & en Coca Cola» Tekst: Christer Lundh – Musikk: Mikael Wendt 12
1988 Tommy Körberg «Stad i ljus» Py Bäckman 12
1989 Tommy Nilsson «En dag» Tim Norell, Ola Håkansson, Alexander Bard 4
1990 Edin-Ådahl «Som en vind» Mikael Wendt 16
1991 Carola «Fångad av en stormvind» Stephan Berg 1
1992 Christer Björkman «I morgon är en annan dag» Niklas Strömstedt 22
1993 Arvingarna «Eloise» Tekst: Gert Lengstrand – Musikk: Lasse Holm 7
1994 Marie Bergman og Roger Pontare «Stjärnorna» Tekst: Peter Bertilsson – Musikk: Mikael Littwold 13
1995 Jan Johansen «Se på mig» Tekst: Ingela 'Pling' Forsman – Musikk: Håkan Almqvist, Bobby Ljunggren 3
1996 One More Time «Den vilda» Tekst: Nanne Grönvall – Musikk: Peter Grönvall 3
1997 Blond «Bara hon älskar mig» Stephan Berg 14
1998 Jill Johnson «Kärleken är» Tekst: Ingela 'Pling' Forsman – Musikk: Håkan Almqvist, Bobby Ljunggren 10
1999 Charlotte Nilsson «Tusen och en natt» Tekst: Gert Lengstrand – Musikk: Lars Diedricson 1
2000 Roger Pontare «När vindarna viskar mitt namn» Thomas Holmstrand, Linda Jansson, Peter Dahl 7
2001 Friends «Lyssna till ditt hjärta» Thomas G:son, Henrik Sethson 5
2002 Afro-Dite «Never Let It Go» Marcos Ubeda 8
2003 Fame «Give Me Your Love» Carl Lösnitz, Calle Kindbom 5
2004 Lena Philipsson «Det gör ont» Thomas «Orup» Eriksson 5
2005 Martin Stenmarck «Las Vegas» Niklas Edberger, Johan Fransson, Tim Larsson, Tobias Lundgren 19
2006 Carola «Evighet» Tekst: Thomas G:son, Carola Häggkvist – Musikk: Bobby Ljunggren, Thomas G:son, Henrik Wikström 5
2007 The Ark «The Worrying Kind» Ola Salo 18
2008 Charlotte Perrelli «Hero» Fredrik Kempe, Bobby Ljunggren 18
2009 Malena Ernman «La voix» Fredrik Kempe, Malena Ernman 21
2010 Anna Bergendahl «This Is My Life» Kristian Lagerström, Bobby Ljunggren 11 i semi
2011 Eric Saade «Popular» Fredrik Kempe 3
2012 Loreen «Euphoria» Thomas G:son, Peter Boström 1
2013 Robin Stjernberg «You» Robin Stjernberg, Joakim Harestad Haukaas, Linnea Deb, Joy Deb 14
2014 Sanna Nielsen «Undo» Fredrik Kempe, David Kreuger, Hamed Pirouzpanah 3
2015 Måns Zelmerlöw «Heroes» Anton Malmberg Hård af Segerstad, Linnea Deb, Joy Deb 1
2016 Frans «If I Were Sorry» Oscar Fogelström, Michael Saxell, Fredrik Andersson, Frans Jeppsson-Wall 5
2017 Robin Bengtsson «I Can't Go On» David Kreuger, Hamed «K-One» Pirouzpanah, Robin Stjernberg 5
2018 Benjamin Ingrosso «Dance You Off» Benjamin Ingrosso, MAG, Louis Schoorl, K Nita 7
2019 John Lundvik «Too Late for Love» John Lundvik, Anderz Wrethov, Andreas Johansson 5
2020 The Mamas «Move» Melanie Wehbe, Patrik Jean, Herman Gardarfve Avlyst[e]
2021 Tusse «Voices» Joy Deb, Linnea Deb, Jimmy Thörnfeldt, Anderz Wrethov 14
2022 Cornelia Jakobs «Hold Me Closer» Cornelia Jakobsdotter Samuelsson, David Zandén og Isa Molin 4
2023 Loreen «Tattoo» Loreen, Jimmy «Joker» Thörnfeldt, Jimmy Jansson, Cazzi Opeia, Peter Boström, Thomas G:son 1
2024 Marcus & Martinus «Unforgettable» Jimmy «Joker» Thörnfeldt, Joy Deb, Linnea Deb, Marcus & Martinus 9
Noter
  1. ^ Brita Borg fremførte den i den internasjonale finalen
  2. ^ Siw Malmkvist fremførte den i den internasjonale finalen
  3. ^ Lill-Babs fremførte den i den internasjonale finalen
  4. ^ Berggren var artisten i den internasjonale finalen
  5. ^ Eurovision Song Contest 2020 ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien i Europa vinteren 2020

Konkurransens navn

[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom årene har Melodifestivalen hatt flere forskjellige navn. Disse er:

  • 1958: Schlagertävling (intern utvelgelse)
  • 1959: Säg det med musik: Stora schlagertävlingen
  • 1960–1963: Eurovisionsschlagern, svensk final
  • 1965–1966: Svensk sångfestival
  • 1967–1996: Melodifestival
  • 1997: Melodifestivalen
  • 1998–2001: Melodifestival
  • 2002–: Melodifestivalen

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Saga Palmér (15. januar 2016). «Melodifestivalen störst i rutan under 2015». svt.se. Besøkt 10. desember 2016. 
  2. ^ «Melodifestivalen – Sweden’s own Eurovision!». Story Tours. 30. januar 2016. Besøkt 11. desember 2016. 
  3. ^ Paul Jordan (26. november 2016). «Christer Björkman: “Eurovision is the mothership and Melodifestivalen is its biggest satellite"». eurovision.tv. Besøkt 11. desember 2016. 
  4. ^ Rosney, Daniel (7. mars 2020). «Why Sweden's big TV songfest attracts global fans». BBC News (på engelsk). Besøkt 7. mars 2020. 
  5. ^ Jan Henrik Mo (13. januar 2006). «– Har stor tro på semifinaler». nrk.no. Besøkt 11. desember 2016. 
  6. ^ Benny Royston (7. mars 2015). «What can the UK learn from Sweden when it comes to picking a Eurovision winner?». Metro.co.uk. Besøkt 11. desember 2016. 
  7. ^ Paul Jordan (18. februar 2016). «Biggest change to Eurovision Song Contest voting since 1975». eurovision.tv. Besøkt 10. desember 2016. 
  8. ^ «Melodifestivalen 1964». MelodifestivalenOdds.se. Besøkt 10. desember 2016. 
  9. ^ «Eurovision Song Contest 1970». eurovision.tv. Besøkt 10. desember 2016. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest 1976». eurovision.tv. Besøkt 10. desember 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melodifestivalen&oldid=24702275»